Yitzhak Navon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yitzhak Navon
Yitzhak Navon 1.jpg
Født 9. april 1921
Jerusalem
Død 7. november 2015 (94 år)
Jerusalem
Ektefelle Ofira Navon
Utdannet ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Yrke Politiker, skribent, dramatiker, underviser
Parti Alliansen, Rafi, Mapai
Nasjonalitet Israel
Språk hebraisk
Religion jødedom
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Yitzhak Navon (født 9. april 1921 i Jerusalem, død 6. november 2015 i Jerusalem) var en israelsk politiker. Han var i perioden 19. mai 1978 til 5. mai 1983 Israels femte president.

Navon var den aller første israelske presidenten som ble født i Jerusalem. Alle tidligere presidenter ble født i Det russiske keiserdømmet og gjennomførte aliyah til Israel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Yitzhak Navon var sønn av Yosef og Miryam Navon, og nedstammet fra en sefardisk rabbinerslekt. På farssiden nedstammet han fra spanske jøder som var kommet til Tyrkia etter utvisninger av jøder fra Spania i 1492. Familien (Baruch Mizrahi-familien eller Al Mashraki) flyttet til Jerusalem i 1670. På morssiden nedstammet gan fra den marokkansk-jødiske kabbalist Chaim ibn Attar, som emigrerte til Palestina og slo seg ned i Jerusalem i 1742.

Under sin hæyere skolegang ble han godt fortrolog med islamske og arabiske tekster. Han underviste i hebraisk litteratur i noen år. Etter annen verdenskrig kom mange overlevende og displaced persons til Palestina. Navon ble med i Haganah enhet for arabisk etterretning som virket i det skjulte i Jerusalem. Han avlyttet også British Army. Han behersket flytende arabisk, hebraisk, ladino, frank og engelsk.

Senere ble han sendt av den israelske utenrikstjeneste til Uruguay og Argentina for å bistå med jakten på nazister.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1951 ble Navon ansatt som politisk sekretær for Israels første statsminister, David Ben-Gurion. Året etter ble han utnevnt til Ben-Gurions byråsjef. Han forble i denne stillingen under statsminister Moshe Sharett også. I 1963 ble Navon utnevnt til avdelingsleder i departementet for utdanning og kultur. To år senere ble Navon valgt inn i det israelske parlamentet Knesset. Etter å ha sittet som president i en periode ble Navon valgt inn i Knesset i 1984, og han fungerte som minister for utdanning og kultur frem til 1990. Han forble medlem av Knesset frem til 1992, hvoretter han forlot politikken for godt.

President[rediger | rediger kilde]

Den 19. april 1978 ble Navon nominert av Knesset til den femte presidenten i Israel. Det var ingen andre kandidater, og Navon fikk 86 av 120 stemmer i Knesset mens 23 parlamentsmedlemmer avla blanke stemmer. Han tiltrådte som president den 29. mai 1978, og han var den første presidenten med små barn som flyttet inn i Beit HaNassi, presidentens residens i Jerusalem.

Eks-president[rediger | rediger kilde]

I 1983 avsto Navon fra muligheten om en andre periode som president. I stedet vendte han tilbake til politikken. Han ble den første (og eneste pr 2016) israelske eks-presidenten som noen gang gjorde dette. Meningsmålingene viste at Navon var mer populær enn Shimon Peres, og Peres ble derfor presset til å tre til side og la Navon å overta partiledelsen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bar-Zohar, Michael (1978). Ben-Gurion. London: Weidenfeld & Nicholson. 
  • Elon, Amos (1971). The Israelis, Founders and Sons. London: Weidenfeld & Nicholson. 
  • Shimoni, Yaacov (1991). Biographical Dictionary of the Middle East. New York, Oxford, Sydney: Facts of the File, the Jerusalem Publishing House. 
  • Zemach, Shlomo (1945). An Introduction to the History of Labour Settlement in Palestine, Zionist Library. Tel Aviv. 
  • Zweig, Ronald W. (1991). David Ben-Gurion, Politics and Leadership in Israel. London, and Yad Izhak Ben-Zvi, Jerusalem: Frank Cass.