Yitzhak Navon
| Yitzhak Navon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1921[1][2][3][4] Jerusalem[5] | ||
| Død | 7. nov. 2015[1][6][2][3] (94 år) Jerusalem | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, dramatiker, lærer, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det hebraiske universitetet i Jerusalem Hebrew University Secondary School | ||
| Ektefelle | Ofira Navon | ||
| Parti | Alliansen Rafi Mapai | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Gravlagt | Nation's Great Leaders Graves[7] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Den sivile fortjenstorden (2003)[8] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Yitzhak Navon (1921–2015) var en israelsk politiker. Han var i perioden 19. mai 1978 til 5. mai 1983 Israels femte president.
Navon var den første israelske presidenten som ble født i Jerusalem. Alle tidligere presidenter ble født i Det russiske keiserdømmet og gjennomførte aliyah til Israel.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Yitzhak Navon ble født den 9. april 1921 i Jerusalem. Han var sønn av Yosef og Miryam Navon, og nedstammet fra en sefardisk rabbinerslekt. På farssiden nedstammet han fra spanske jøder som var kommet til Tyrkia etter utvisninger av jøder fra Spania i 1492. Familien (Baruch Mizrahi-familien eller Al Mashraki) flyttet til Jerusalem i 1670.[trenger referanse] På morssiden nedstammet han fra den marokkansk-jødiske kabbalist Chaim ibn Attar, som emigrerte til Palestina og slo seg ned i Jerusalem i 1742.[trenger referanse]
Under sin høyere skolegang ble han godt fortrolig med islamske og arabiske tekster. Han underviste i hebraisk litteratur i noen år. Navon ble med i Haganahs enhet for arabisk etterretning som virket i det skjulte i Jerusalem. Han avlyttet også British Army.[trenger referanse] Han behersket flytende arabisk, hebraisk, ladino, fransk og engelsk.[trenger referanse]
Senere ble han sendt av den israelske utenrikstjenesten til Uruguay og Argentina for å bistå med jakten på nazister.[trenger referanse]
Politiker[rediger | rediger kilde]
I 1951 ble Navon ansatt som politisk sekretær for Israels første statsminister, David Ben-Gurion. Året etter ble han utnevnt til Ben-Gurions byråsjef. Han forble i denne stillingen under statsminister Moshe Sharett også. I 1963 ble Navon utnevnt til avdelingsleder i departementet for utdanning og kultur. To år senere ble Navon valgt inn i parlamentet Knesset. Etter å ha sittet som president i en periode ble Navon valgt inn i Knesset i 1984, og han fungerte som minister for utdanning og kultur frem til 1990. Han forble medlem av Knesset frem til 1992, hvoretter han forlot politikken for godt.
President[rediger | rediger kilde]
Den 19. april 1978 ble Navon nominert av Knesset til den femte presidenten i Israel. Det var ingen andre kandidater, og Navon fikk 86 av 120 stemmer i Knesset mens 23 parlamentsmedlemmer avla blanke stemmer.[trenger referanse] Han tiltrådte som president den 29. mai 1978. Han var den første presidenten med små barn som flyttet inn i Beit HaNassi,[trenger referanse] presidentens residens i Jerusalem.
Eks-president[rediger | rediger kilde]
I 1983 avsto Navon fra muligheten om en andre periode som president. I stedet vendte han tilbake til politikken. Han ble den første israelske eks-presidenten som noen gang gjorde dette.[trenger referanse] Meningsmålingene viste at Navon var mer populær enn Shimon Peres, og Peres ble derfor presset til å tre til side og la Navon å overta partiledelsen.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yitzhak-Navon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 150945331[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Yitzhak_Navon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 154711275, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Knesset, «חה"כ יצחק נבון»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015296, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ referansebilde Yitzhak & Ophira Navon's grave.jpg
[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2003-1884[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bar-Zohar, Michael (1978). Ben-Gurion. London: Weidenfeld & Nicholson.
- Elon, Amos (1971). The Israelis, Founders and Sons. London: Weidenfeld & Nicholson.
- Shimoni, Yaacov (1991). Biographical Dictionary of the Middle East. New York, Oxford, Sydney: Facts of the File, the Jerusalem Publishing House.
- Zemach, Shlomo (1945). An Introduction to the History of Labour Settlement in Palestine, Zionist Library. Tel Aviv.
- Zweig, Ronald W. (1991). David Ben-Gurion, Politics and Leadership in Israel. London, and Yad Izhak Ben-Zvi, Jerusalem: Frank Cass.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Yitzhak Navon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Yitzhak Navon på Internet Movie Database
 | Chaim Weizmann (1948–52) · Yitzhak Ben-Zvi (1952–63) · Zalman Shazar (1963–73) · Efraim Katzir (1973–78) · Yitzhak Navon (1978–83) · Chaim Herzog (1983–93) · Ezer Weizman (1993–2000) · Moshe Katsav (2000–07) · Shimon Peres (2007–2014) · Reuven Rivlin (2014–) |  | |
| Zalman Shazar (1949–50) · David Remez (1950–51) · David Ben-Gurion (1951) · Ben-Zion Dinur (1951–55) · Zalman Aran (1955–60) · Abba Eban (1960–63) · Zalman Aran (1963–69) · Yigal Allon (1969–74) · Aharon Yadlin (1974–77) · Zevulun Hammer (1977–84) · Yitzhak Navon (1984–90) · Zevulun Hammer (1990–92) · Shulamit Aloni (1992–93) · Yitzhak Rabin (1993) · Amnon Rubinstein (1993–96) · Zevulun Hammer (1996–98) · Yitzhak Levy (1998–99) · Yossi Sarid (1999–2000) · Ehud Barak (2000–01) · Limor Livnat (2001–06) · Meir Sheetrit (2006) · Yuli Tamir (2006–09) · Gideon Sa'ar (2009–13) · Shai Piron (2013–14) | | |