Hopp til innhold

Med døden i sikte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «A View to a Kill»)
Med døden i sikte
orig. A View to a Kill
Generell informasjon
Sjangeraction
Utgivelsesår1985
Lengde131 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiJohn Glen
ProdusentAlbert R. Broccoli
Michael G. Wilson
ManusforfatterMichael G. Wilson
Richard Maibaum
MusikkJohn Barry
SjeffotografAlan Hume
KlippPeter Davies
Foran kamera
Hovedrolle(r)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Med døden i sikte (originaltittel: A View to a Kill ) er en den 14.Eon Productions filmen om den hemmelige agenten James Bond, agent 007. Dette er også den siste filmen til Roger Moore som 007, og ble laget i 1985. Tittelsporet ble fremført av den britiske pop/new wave-gruppen Duran Duran.

John Barry likte visstnok ikke at et poprock-band skulle fremføre tittelmelodien, men gikk likevel med på å lage resten av soundtracket. Dette ble Roger Moores siste film som agent 007, han var da 58 år gammel. Dette er filmen med siste opptreden av Lois Maxwell som Miss Moneypenny. Skuespilleren var den eneste som var med i alle Bond-filmene siden Dr. No.

Historien begynner med at MI6-agent James Bond blir sendt til Sibir for å lokalisere liket av Agent 003, og få tak i en sovjetisk mikrochip. Agent Q ved MI6 analyserer denne mikrochippen, og fastslår at den er en kopi av en chip som ble designet for å motstå en elektromagnetisk puls. Den ble produsert av Zorin Industries og selskapets president Max Zorin. Agent 007 (Roger Moore) er i et kappløp med tiden når han prøver å stoppe den maktsyke industrimannen Max Zorin (Christopher Walken) som prøver å drepe millioner for å sikre seg kontrollen over verdens tilbud av mikrochip'er. Fra Eiffeltårnet til toppen av Golden Gate, James Bond er ustoppelig. James Bond lykkes å få tak i en silikon chip fra russerne, som igjen viser seg å være identisk med en britisk prototype som kan motstå selv elektromagnetisk stråling fra en atombombe-eksplosjon.

Sir Godfrey Tibbett, en hestetrener og MI6-agent, tror at Zorins hester - som vinner alle konkurranser de er en del av, har blitt dopet - selv om alle testene viste seg å være negative. Gjennom Tibbett møter Bond den franske privatdetektiven Achille Aubergine, som informerer Bond om at Zorin skal arrangere et hestesalg senere den måneden. Men Aubergine blir myrdet av Zorins livvakt og elsker May Day, som deretter kommer seg unna. En natt infiltrerer Bond og Tibbett et laboratorium drevet av Zorins, hvor han implanterer adrenalin-frigjørende enheter i hestene deres. Zorin identifiserer Bond som en MI6-agent, får May Day til å drepe Tibbett og de forsøker også å få Bond drept. Men general Gogol fra KGB konfronterer Zorin for å ha forsøkt å drepe Bond uten tillatelse fra Sovjet. Bond reiser også til San Francisco og møter CIA-agenten Chuck Lee, som sier at Zorin er et produkt av medisinsk eksperimentering med steroider utført av Dr. Carl Mortner, en nazistisk vitenskapsmann som nå er Zorins veterinær og racehest-konsulent. Bond undersøker deretter en nærliggende oljerigg drevet av Zorin. Men KGB-agent Pola Ivanova og hennes partner Klottoff plasserer eksplosiver på riggen. Klottoff blir deretter fanget og drept av Zorins vakter, men Ivanova og Bond slipper unna.

Den britiske industrialisten Max Zorin (Chrsitopher Walken) har en grumsete bakgrunn, og MI6 fatter mistanke om at Zorin har lekket informasjon til russerne. Det viser seg at Zorin er en tidligere KGB-agent som nå er motstander av Sovjetunionen. Zorin er kapitalist, og for ham er Silicon Valley i California den nye oasen. Bonds etterforskning bringer ham til San Francisco og Zorin Industries. Det viser seg at Zorin sammen med sin dødelige partner May Day (spilt av Grace Jones) har til formål å utløse et jordskjelv, slik at alle datafirmaer og andre som produserer microchips bokstavelig talt går under. Vakre Stacey Tanya Roberts er også med på Bonds jakt, hun fra en geologs innfallsvinkel. Det blir brann i byens City Hall, en vill jakt gjennom byen og til slutt et klimax på toppen av Golden Gate-bruen.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]