Hopp til innhold

Kontrabass: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Avilena (diskusjon | bidrag)
Patruljører
160 768 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
Linje 41: Linje 41:
Kontrabass brukes i en rekke former for [[populærmusikk]] som [[blues]], [[bluegrass]], [[country]], [[folk]], [[rockabilly]] og [[psychobilly]].
Kontrabass brukes i en rekke former for [[populærmusikk]] som [[blues]], [[bluegrass]], [[country]], [[folk]], [[rockabilly]] og [[psychobilly]].


===Oldtime-musikk og bluegrass===
===Oldtime-musikk, western swing og bluegrass===
I [[USA]] fantes alt i 1870-årene dansesteder i [[Cincinnati]] hvor svarte musikere trakterte [[fele]], [[banjo]] og kontrabass<ref>''The Music of Black Americans: A History'', by Eileen Southern, forlagt av W. W. Norton & Company, 1997. s. 327,328. ISBN 0-393-03843-2, ISBN 978-0-393-03843-9</ref>. Instrumentet ble vanlig utbredt rundt [[1900]] og forekom også i [[oldtime]]-musikk fra [[Appalachene]] – f.eks. hos Hack's String Band fra Kentucky, som fikk utgitt plater i [[1930]]. Via oldtime fikk kontrabassen innpass i bluegrass, hvor den har fått nærmest universell utbredelse – i tradisjonell bluegrass sammen med banjo, fele, [[gitar]] og [[mandolin]]. Grunnrytmen i bluegrass dannes av kontrabassen og gitarens dype strenger på 1. og 3. [[takt]]slag, og gitarens lyse strenger og en mandolinakkord på 2. og 4. taktslag. Dette gir musikken dens karakteristiske hoppende rytme.
I [[USA]] fantes alt i 1870-årene dansesteder i [[Cincinnati]] hvor svarte musikere trakterte [[fele]], [[banjo]] og kontrabass<ref>''The Music of Black Americans: A History'', by Eileen Southern, forlagt av W. W. Norton & Company, 1997. s. 327,328. ISBN 0-393-03843-2, ISBN 978-0-393-03843-9</ref>. Instrumentet ble vanlig utbredt rundt [[1900]].
<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;Innen [[western swing]] forekom kontrabass hos f.eks. Adolph Hofner & his Texans<ref> https://www.youtube.com/watch?v=ouB-tVfzB2E</ref> og Ambrose Haley and His Ozark Ramblers<ref> https://www.youtube.com/watch?v=rg53RMOeFbs</ref>.
<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;Innen [[oldtime]]-musikk fra [[Appalachene]] var mindre strenginstrumenter som [[fele]], [[gitar]] og [[banjo]] de vanligste – men kontrabass forekom også, kanskje særlig i [[Kentucky]], f.eks. hos Hack's String Band, en oktett som fikk utgitt plater i [[1930]].
<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;Kontrabass forekom i flere grupper som regnes blant forgjengerne til bluegrass, som Prairie Ramblers (stiftet 1930 som Kentucky Ramblers) <ref>http://www.allmusic.com/artist/the-prairie-ramblers-mn0000353892/biography</ref> og Coon Creek Girls (stiftet 1938). Også disse artistene kom fra Kentucky – likeså [[Bill Monroe]], «gudfaren av bluegrass». Han engasjerte sin første bassist før sin første plateinnspilling (i [[1940]]) med sin gruppe Blue Grass Boys<ref>http://countrydiscography.blogspot.no/2009/10/bill-monroe-part-i.html</ref>. Etter dette fikk kontrabassen nærmest universell utbredelse i bluegrass – i tradisjonell bluegrass sammen med banjo, fele, [[gitar]] og [[mandolin]]. Grunnrytmen i bluegrass dannes av kontrabassen og gitarens dype strenger på 1. og 3. [[takt]]slag, og gitarens lyse strenger og en mandolinakkord på 2. og 4. taktslag. Dette gir musikken dens karakteristiske hoppende rytme.


== Norske kontrabassister ==
== Norske kontrabassister ==

Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 22:47

Kontrabass med fransk buesåkal
FamilieStrengeinstrument
Andre navnengelsk: Double bass, upright bass
Hornbostel-Sachs klassifisering321.322-71
(Sammensatt kordofon med bruk av bue for å lage lyd)
Utvikla1400-tallet
Spilleregister
Registeret til kontrabassen
Registeret til kontrabassen
Beslektede instrumenter
Gambe
Bassgitar
Akustisk bassgitar
Elektrisk kontrabass
Oktobass
Edgar Meyer (født 1960), en virtuos på kontrabass – men spiller en rekke instrumenter innen sjangre fra bluegrass og jazz til kammermusikk.

Kontrabass er et strykeinstrument som har sine røtter i gambefamilien, med violonen som forgjenger. Instrumentet varierer noe i størrelse, men kan være over 2 meter høyt og er større enn andre strykere i vanlig bruk (oktobassen er enda mye større, men er meget sjelden). Man kan spille instrumentet stående eller sittende. Kontrabassen kommer med fire eller fem strenger, og i dag finnes det også elektriske varianter av instrumentet. Kontrabassen er mer lydsterk enn mindre strykere, men ikke tilnærmet like lydsterk som f.eks. trompet og andre messingblåsere[1].
       Kontrabass forekommer både i klassisk musikk og i populærmusikk.

Kontrabassen er meget vanlig i bluegrass. Her Ila Auto. Kontrabassen er et hode høyere enn Kristoffer Iversen.

Kontrabassen er et transponerende instrument. Instrumentet klinger en oktav lavere enn notene tilsier.

Spilleteknikk

Instrumentet kan spilles med bue (arco), eller – den vanligste spilleteknikken i bluegrass, jazz og folk[2] – strengene kan «plukkes» med fingrene (pizzicato). Til pizzicato brukes pekefingeren. Jazzbassister har videreutviklet denne teknikken, slik at flere fingrer brukes for å kunne spille hurtigere. «Slapping» er en teknikk hvor strengene blir slått ned i gripebrettet, noe som gir en perkussiv lyd. Denne teknikken blir brukt i bl.a. rock'n'roll. Noen bruker også trommestikker på strengene.

Bue

To forskjellige typer buer brukes: Fransk eller tysk. Fransk bue benytter samme type grep som ved de andre strykeinstrumentene, mens tysk bue er utviklet av buen som brukes for gambe. Tysk bue er også noe kortere. Fransk bue holdes ovenifra, tysk bue tas på sida.

Strenger

Strengene på kontrabassen er som regel stemt i kvarter 'E - 'A - D - G. Det forekommer også solostemming som er en tone lysere ('F♯ - 'H - E - A), samt fem-strengede instrumenter (en mørkere streng 'C) eller forlenging av E-strengen slik at den kan gå helt ned til "H eller 'C. Strengene var opprinnelig laget av tarm, men idag er det mest vanlig med stål.

Klassisk repertoar

Kontrabassen ble nesten aldri brukt som konsertinstrument av de store komponister fra barokk, Wienerklassisisme og romantikk. En Konsert for kontrabass og orkester i D-Dur Hob. VIIc:1 av Joseph Haydn er gått tapt. Til gjengjeld spiller instrumentet en betydelig rolle i jazz og tidlig rock'n'roll.

Pr. 2016 har Oslo-Filharmonien syv bassister blant sine 108 musikere[3]. Den melodiske kvaliteten av kontrabassen i symfoniorkestret kan oppleves i Ludwig van Beethovens 5. symfoni i c-moll op. 67 («Trio» i 3. sats) samt i Franz Schuberts 7. symfoni i h-moll D 759 (begynnelse av 1. sats).

Også i kammermusikken kommer kontrabassen sjeldent til innsats. Det mest kjente kammermusikkverk med kontrabass er Franz Schuberts «Ørret-» eller «Forellekvintett», Kvintett for klaver, fiolin, bratsj, cello og kontrabass i A-Dur D 667. Blant andre betydelige kammermusikkomposisjoner med kontrabass er Sekstett for klaver, fiolin, to bratsjer, cello og kontrabass i D-Dur op. 110 av Felix Mendelssohn-Bartholdy, L'Histoire du Soldat (1918) av Igor Stravinskij og Kvintett for obo, klarinett, fiolin, bratsj og kontrabass op. 39 av Sergej Prokofjev, et av hans mest radikale verker. Paul Hindemith skrev dessuten en Sonate for kontrabass og klaver i H (1949). Punch Brothers spiller kammermusikk med kontrabass[4].

Populærmusikk

Kontrabass brukes i en rekke former for populærmusikk som blues, bluegrass, country, folk, rockabilly og psychobilly.

Oldtime-musikk, western swing og bluegrass

I USA fantes alt i 1870-årene dansesteder i Cincinnati hvor svarte musikere trakterte fele, banjo og kontrabass[5]. Instrumentet ble vanlig utbredt rundt 1900.
       Innen western swing forekom kontrabass hos f.eks. Adolph Hofner & his Texans[6] og Ambrose Haley and His Ozark Ramblers[7].
       Innen oldtime-musikk fra Appalachene var mindre strenginstrumenter som fele, gitar og banjo de vanligste – men kontrabass forekom også, kanskje særlig i Kentucky, f.eks. hos Hack's String Band, en oktett som fikk utgitt plater i 1930.
       Kontrabass forekom i flere grupper som regnes blant forgjengerne til bluegrass, som Prairie Ramblers (stiftet 1930 som Kentucky Ramblers) [8] og Coon Creek Girls (stiftet 1938). Også disse artistene kom fra Kentucky – likeså Bill Monroe, «gudfaren av bluegrass». Han engasjerte sin første bassist før sin første plateinnspilling (i 1940) med sin gruppe Blue Grass Boys[9]. Etter dette fikk kontrabassen nærmest universell utbredelse i bluegrass – i tradisjonell bluegrass sammen med banjo, fele, gitar og mandolin. Grunnrytmen i bluegrass dannes av kontrabassen og gitarens dype strenger på 1. og 3. taktslag, og gitarens lyse strenger og en mandolinakkord på 2. og 4. taktslag. Dette gir musikken dens karakteristiske hoppende rytme.

Norske kontrabassister

Blant de mest kjente norske kontrabassister er Arild Andersen, Bjørn Alterhaug, Michael Francis Duch, Knut Guettler, Bjørn Ianke, Bjørn Kjellemyr, Ole Amund Gjersvik og Henrik Lindemann.

Medier

Referanser

  1. ^ NS 8178, s. 17
  2. ^ http://www.stringemporium.com/choosing-upright-bass-strings.htm
  3. ^ https://ofo.no/no/om-oss/musikere
  4. ^ https://www.youtube.com/watch?v=bp-qVFNPYn0
  5. ^ The Music of Black Americans: A History, by Eileen Southern, forlagt av W. W. Norton & Company, 1997. s. 327,328. ISBN 0-393-03843-2, ISBN 978-0-393-03843-9
  6. ^ https://www.youtube.com/watch?v=ouB-tVfzB2E
  7. ^ https://www.youtube.com/watch?v=rg53RMOeFbs
  8. ^ http://www.allmusic.com/artist/the-prairie-ramblers-mn0000353892/biography
  9. ^ http://countrydiscography.blogspot.no/2009/10/bill-monroe-part-i.html

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kontrabass&oldid=17134594»