Appalachene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Appalachene strekker seg langs hele østkysten.
Område av Great Smoky Mountains med nedslitte, bølgende åser som rester av den Kaledonske fjellkjede.

Appalachene (engelsk The Appalachian (Mountains); fransk les Appalaches) er et kompleks av fjellkjeder i Nord-Amerika. De strekker seg fra Newfoundland i Canada til Alabama i USA, i en lengde på rundt 240 mil. Komplekset er delt inn i en rekke fjellkjeder. Gjennomsnittshøyden er på rundt 900 meter. Det høyeste er Mount Mitchell i Nord-Carolina (2040 moh.), som er det høyeste punktet i USA øst for elven Mississippi.

Fjellene er restene av Den Kaledonske fjellkjede som oppstod ved folding da det nordamerikanske kontinentet Laurentia støtte sammen med det nordeuropeiske Baltika i silur-devon, dvs for ca. 400 millioner år siden. Fjellene består av ulike skyvedekker av ulik geologisk alder. Mye av de opprinnelige kaledonske skyvelagene er slitt ned.

Appalachene brukes også om områdene rundt fjella. I videste forstand kan det refereres til heile fjellrekka med omkringliggende åser og platåer, men vanligvis tenker en på de sentrale og sørlige delene, hovedsakelig i statene Kentucky, Tennessee, Virginia, Vest-Virginia og Nord-Carolina. De «villeste» områdene finenr vi i sør, med Great Smoky Mountains nasjonalpark som et turistmessig senter for fjellvandring og friluftsliv. Her nede på grensen mellom Tennessee og Nord-Carolina finnes noen kløfter og fosser med fallhøyder som på vestsiden ga støtet til vannkraft gjennom Tennessee Valley Authority.

Navnet skriver seg fra en landsby på nordkysten av Florida. Medlemmene av Narvaez-ekspedisjonen kom hit i 1528, og de tolka navnet som Apalachen. Dette blei så betegnelsen på indianerne som bodde her (apalachee-stammen), såvel som på flere geografiske områder rundt.

I nyere tid er det funnet store mengder skifergass i Appalachene, og denne er økonomisk utvinnbar.