Bruker:Kjersti Lie/endaensandkasse

Arkitektyrket i Norge avviker i noen grad fra hvordan forholdene er i mange andre land: I Norge deltar arkitektene i en større del av den samlede byggevirksomheten; de er stort sett fullt sysselsatt; de arbeider bredt, både i offentlig og privat sektor og de er sjeldnere prosjekterings- og prosjektledere.

Prosessen fra oppdrag og idé til ferdig bygg er også knyttet til en del nasjonale forhold. Det ferdige anlegget skal forholde seg til omkringliggende bebyggelse og natur, og arkitekten må følge både den norske plan- og bygningsloven og andre nasjonale lover og lokale retningslinjer som er relevante for utforming av våre fysiske omgivelser.

Arkitekter kan arbeide både med arealplanlegging og bygningsprosjektering, og innen forskning, utdanning og forvaltning. Beslektede yrker er landskapsarkitekt og interiørarkitekt og møbeldesigner. Skillelinjene mellom fagområdene er ikke like klare som tidligere. Mange fagutøvere har mastergrad i urbanisme, arealplanlegging, design, prosjektledelse, og ofte en kombinasjon av disse. I 2015 avgjøres det om det skal opprettes én felles organisasjon, «Norges arkitekter». <kj 29.05.15: Noe om kilder til utøvelse av yrket? som dokumentasjon, grunnlag for forskning ...>

Arkitekter har et viktig ansvar i samfunnsbyggingen. Bygninger, anlegg og omgivelsers form, funksjon og innbyrdes sammenheng er av avgjørende betydning for menneskers trivsel og livsmiljø

NALs etiske regler, 2.1

Yrkestittel

1910-1930: Kopiering av klassiske detaljer var et viktig element i arkitektudanningen i NTHs første tid. Tavletegning av professor Johan Meyer

Foto: Ukjent/NTNU UB

2009: Arkitektstudenter i første årskurs ved NTNU bygger i målestokk 1:1

Foto: Kenneth Stoltz

Arkitekttittelen er ikke beskyttet i Norge, i motsetning til i enkelte andre land. Det betyr i prinsippet at hvem som helst kan kalle seg arkitekt uten at det garanterer for bestemte kvalifikasjoner. Tittelen knyttes derfor oftest til dokumentert utdanning gjennom gradsbetegnelse eller medlemskap i Norske arkitekters landsforbund (NAL). Diskusjonen omkring en beskyttet tittel for arkitekter har gjennom årene ført til ulike løsninger, før man fikk dagens «master i arkitektur».

Ettersom det kun er de som er utdannet etter innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning som kan kalle seg master i arkitektur, brukes fortsatt andre titler: sivilarkitekt, arkitekt MNAL og arkitekt. «Sivil» henger sammen med profesjonens og fagets utvikling fra militær tilknytning. Sivilarkitekttittelen er en parallell til sivilingeniørtittelen.

Master i arkitektur

Tittelen master i arkitektur ble innført med kvalitetsreformen fra studieåret 2003/2004. Denne innebærer en harmonisering av gradsbenevnelser i bachelor-, master- og ph.d.-grad, for å lette studentutveksling og arbeidssøking nasjonalt og internasjonalt. Alle som fullfører arkitektstudiet etter innføringen av reformen, kan bruke tittelen «master i arkitektur».

Sivilarkitekt

I 1986 ble det besluttet ved kongelig resolusjon at Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Norges tekniske høgskole (NTH) ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) skulle tildele den akademiske graden sivilarkitekt. Denne ga enerett til tittelen «sivilarkitekt». Samme rett til tittelen ble også gitt til kandidater som tidligere hadde avlagt arkitekteksamen ved disse institusjonene. I 1988 ble det fastsatt en forskrift om rett til bruk av sivilarkitekttittelen for kandidater med faglig jevngod eksamen fra utlandet, og i 1990 fikk også Bergen arkitektskole (BAS) rett til å tildele graden sivilarkitekt. Kandidater med eksamen fra før 2003 har fortsatt rett til å bruke eksamensgraden/tittelen sivilarkitekt, forutsatt at de har eksamen fra disse institusjonene eller utdanningsinstitusjon i utlandet som er funnet faglig jevngod med den norske. Sivilarkitekttittelen er beskyttet etter forskrift.

Første gang forslaget om «sivilarkitekt» som beskyttet tittel ble vurdert, var i 1946, da Den Norske Ingeniørforening fikk lovfestet tittelen «sivilingeniør» gjennom et tillegg til høyskoleloven. Arkitektene kunne samtidig ha fått lovfestet tittelen «sivilarkitekt». Norske arkitekters landsforbund (NAL) mente at dette var en kunstig nyskapning. De gikk inn for at «arkitekt MNAL» fortsatt skulle være tittelen som viste at man hadde den nødvendige utdanning og kompetanse.

Arkitekt MNAL

NAL arbeidet gjennom store deler av 1900-tallet for å få beskyttet arkitekttittelen ved å sette krav til formell utdanning uten å få gjennomslag hos departementet. Hovedbegrunnelsen var at arkitektbegrepet hadde en lang, folkelig tradisjon og at tittelen ble brukt også av folk som ikke hadde den teoretiske høgskole-/universitetsutdanning NAL ønsket som et minimumskrav. Disse yrkesutøverne ville kunne få problemer dersom tittelen ble beskyttet.

På grunn av manglende tittelbeskyttelse har mange medlemmer av NAL brukt initialene MNAL (Medlem av NAL) i tilknytning til tittel. Medlemskap er betinget av en eksamen som NAL godkjenner.

Medlemskap i NAL er ikke nødvendig for å dokumentere arkitektutdanning. Her er det skolenes grader som gjelder, dvs. sivilarkitekt før 2003, master i arkitektur etter. Arkitektutdanning i utlandet kan kvalifisere for medlemskap i NAL, forutsatt at skolen er godkjent i henhold til EUs arkitektdirektiv og det internasjonale arkitektforbundet UIA.

Arkitekter som ikke har en formell arkitektutdanning kan bli tatt opp som medlemmer i NAL, dersom de har annen relevant bakgrunn og/eller gjennom praksis har vist at de har den kompetansen som kreves for medlemskap. Disse arkitektene vil kunne bruke initialene MNAL for å dokumentere sin kompetanse.

Utdanning

AHOs inngangsdør med skolens logo

Foto: S. Moum

Da strukturen med bachelor-, master- og phd-grader innen høyere utdanning ble innført med kvalitetsreformen i 2003, ble det i en egen stortingsmelding lagt frem forslag om enkelte unntak fra den nye gradsstrukturen. Dette gjaldt blant annet arkitektstudiet, som ble foreslått opprettholdt som et gjennomgående studium av 5 års varighet. Kirke- utdannings- og forskningskomiteen sluttet seg til dette, men foreslo at AHO fikk beholde sin 5 ½-årige studietid. Dette ble vedtatt av Stortinget.

Universitetsloven regulerer lærestedenes virksomhet, og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gir akkreditering, som er en forutsetning for at institusjonene kan tildele graden. NTNU og AHO er akkrediterte institusjoner, mens det ved BAS er studietilbudet som er akkreditert.

Norge har tre læresteder som fører frem til graden master i arkitektur:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Vinnerprosjektet i konkurransen om segl (logo) for NTH i 1912. Tegnet av Domenico Erdmann

Arkitektstudiet ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU er en videreføring av NTHs arkitektavdeling, som ble opprettet i 1910. NTNU tar opp arkitektstudenter på grunnlag av studiepoeng. I 2010 var det 358 masterstudenter i arkitektur ved NTNU, mot fem da NTH åpnet i 1910.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

AHO er en statlig vitenskapelig høgskole med røtter tilbake til 1945. AHO tar opp studenter på grunnlag av opptaksprøve og studiepoeng. I 2010 hadde AHO 346 arkitektstudenter.

Bergen Arkitekthøgskole (BAS)

BAS er en privat høgskole som ble stiftet i 1986. Skolen tar opp studenter på grunnlag av begrunnet søknad, hvor blant annet motivasjon vektlegges. BAS hadde 142 studenter i 2010.

fiuni school of architecture + design

Dette er en privat norsk skole som ikke har et akkreditert studietilbud. Skolen ligger i Stavanger. Den åpnet i 2003.

Samarbeid og utvikling

AHO, Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, BAS og Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er medlemmer i Profesjonsrådet for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning. Profesjonsrådet er organisert under Universitets- og høgskolerådet og skal samordne høyere utdanning og forskning og gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål. NAL, Arkitektbedriftene i Norge og Norske landskapsarkitekters forening (NLA) kan oppnevne fast observatør til rådet.

De tre arkitektskolene deltar i Nordisk arkitektakademi, som er et koordineringsorgan for de nordiske arkitektskolene i spørsmål som angår undervisning og forskning, blant annet studentutveksling gjennom Nordplus-programmet. Etter hvert er også baltiske arkitektskoler blitt medlemmer.

Utdanning i utlandet

Norske studenter kan velge å ta hele eller deler av masterstudiet i utlandet. Mange har studert arkitektur i Storbritannia, og i de senere årene har spesielt Danmark hatt mange norske arkitektstudenter.

NOKUT har som oppgave å gi generell godkjenning av utenlandsk utdanning. Lånekassen har en oversikt over hvilke utenlandske arkitektskoler som gir rett til lån og stipend. Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) har også en oversikt over utenlandske arkitektskoler.

Etter- og videreutdanning

Doktorgrad

Dagens doktorgradsstudier ved høgskoler og universitet er en forskerutdanning for personer som tar sikte på en karriere innen høyere utdanning og forskning, eller har ønske om stor grad av faglig fordypning. Arkitekter med doktorgrad er også blitt vanligere innenfor offentlig og privat arkitektvirksomhet. Studiet leder frem til graden ph.d., som ble innført i Norge som ledd i Kvalitetsreformen i 2003. Studiet er normert til 3 års fulltidsstudium og består av en opplæringsdel og en forskningsdel. For å bli tatt opp til et ph.d.-studium, må man ha en mastergrad eller tilsvarende utdanning. NTNU og AHO tilbyr ph.d.-studium. I de senere årene er det også innført en spesiell variant, nærings-phd, for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.

AHO tilbyr ph.d.-utdanning innen arkitektur, urbanisme, industridesign. Alle studieretningene ved NTNU kan føre frem til graden ph.d., også arkitektutdanningen. I 2010 hadde AHO ca 50 doktorgradsstudenter og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU hadde 35.

Før ph.d.-graden ble innført, fantes to ulike doktorgrader som var aktuelle for arkitekter i Norge: dr.techn. og dr.ing. Dr.techn-graden ble innført ved NTH (nåværende NTNU) i 1922 og opphørte i 2002. Graden ble tildelt på grunnlag av en selvstendig avhandling med liten grad av veiledning. Dr.techn-graden er bare tildelt tre ganger ved Arkitektavdelingen, til Christian Norberg-Schultz (1963); Guthorm Kavli (1966) og Knut Einar Larsen (1988).

Dr.ing.-graden ble innført ved NTH i 1974. Denne avløste lic.techn. som var felles for flere universiteter i Norden. Forbildet for dr.ing.-graden var den amerikanske graden ph.d.

AHO fikk rett til å tildele doktorgrad i 1981, og første kandidat fikk graden dr.ing. fra AHO i 1985. Formalisert doktorgradstilbud med «forskerskole» startet i 1992. Dr.ing.-graden tildeles ikke ved noen av skolene lenger. Den ble utfaset i 2003–2008.

Erfaringsbasert masterutdanning

I tillegg til den gjennomgående, fulle masterutdanningen tilbyr både NTNU og AHO erfaringsbasert mastergrad. Målgrupper er arkitekter som ønsker spesialisering og fordypning, og andre yrkesgrupper. Dette videreutdanningstilbudet retter seg til kandidater med minimum bachelorgrad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, samt minst to års relevant yrkeserfaring. Utdanning på masternivå kan erstatte kravet til yrkespraksis. NTNU har tilbud om masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning, og AHO i urbanisme og arkitekturvern.

Studieturer

Studieturer gjennomføres både som ledd i grunnutdanningen og etter at utdanningen er avsluttet.

NAL tilbyr etter- og videreutdanning som skal ivareta arkitektbransjens behov for faglig og profesjonell oppdatering og kompetanseutvikling. Primær målgruppe er arkitekter, men kursene er også åpne for andre interesserte. I tillegg til kurs og seminarer, arrangerer NAL faglige studiereiser. Også private aktører arrangerer studiereiser med fokus på ulike perioder og steder.

<kj 21.03.15: hoppe over NAL Akademiet. 29.05.15: NEI! I så fall: årstall fra-til>

Beslektede utdanninger

En rekke utdanningstilbud ved norske universiteter og høgskoler er beslektet med arkitekturfaget. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og AHO gir masterutdanning i landskapsarkitektur. NMBU har også masterprogram i by- og regionplanlegging og arealplanlegging, og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har et 2-årig program som gir graden Master i fysisk planlegging. Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) utdanner interiørarkitekter, og Høgskolen i Østfold har scenografiutdanning.

Virkeområde

Arkitekt anno 2011

Foto: NAPkjersti

Etter fullført masterstudium i arkitektur er flere yrkesveier åpne. De fleste velger å arbeide som ansatt ved et privat arkitektkontor eller opprette egen praksis. Andre går inn i forskning, forvaltning, arealplanlegging eller undervisning. Norske arkitekters landsforbund, som regner med at de har ca 75% av arkitektene med fullverdig utdanning som medlemmer, hadde følgende tall per 5. oktober 2010, i prosentdel av medlemsmassen:

• Medlemmer med egen praksis: ca 35%
• Medlemmer ansatt i privat sektor, dvs arkitektkontorer og andre bedrifter: ca 35%
• Medlemmer ansatt i kommunal sektor: ca 5%
• Medlemmer ansatt i statlig sektor: ca 5%

Privatpraktiserende arkitekt

For utdypende informasjon om en arkitekts arbeid og samarbeidspartnere, se overordnet artikkel Arkitekt

Av de arkitektene som finnes i Norge, er ca. 45% privat ansatte og 40% privatpraktiserende. Med en privatpraktiserende arkitekt menes en arkitekt som eier og driver sin egen praksis, alene eller i kompaniskap med andre. En arkitekts firma omtales vanligvis som et arkitektkontor. De fleste arkitektkontorer har formgivning av bygninger og anlegg og gjennomføring av byggesaker som hovedområder for sin aktivitet. De større kontorene kan ha ansatte med spesialkompetanse innen både arealplanlegging, interiør- og landskapsarkitektur og bygningsteknologi.

For at et arkitektkontor skal kunne stå ansvarlig for et byggeprosjekt, stilles det strenge krav til kontorets samlede kompetanse. Dette gjelder både utdanning og praksis. Det stilles også krav til kontorets kvalitetssikringssystem. Disse kravene er i Norge hjemlet i Plan- og bygningsloven med tilhørende byggesaksforskrift. Dersom kravene er oppfylt, kan kontoret få sentral godkjenning innen «godkjenningsområde» Arkitektur. Arkitektkontorer trenger ikke ha sentral godkjenning, men det forenkler saksgangen ved søknader for de enkelte byggeprosjekter. Det kreves lokal godkjenning for hver byggesak som kommer inn under lovens definisjon av tiltak som krever byggetillatelse.

Et byggeoppdrag har flere faser, fra skisseprosjekt via forprosjekt og detaljprosjekt til byggeoppfølging. Arkitekten er inne i alle fasene, i de fleste av dem i samarbeid med andre yrkesgrupper som rådgivende ingeniører, landskaps- og interiørarkitekter.

(kj 21.05.15: noe om hvor oppdrag kommer fra? De mektige; konkurranser ... Det er jo likt i alle land. Dessuten har vi vist til den overordnete artikkelen. Hva synes du, Sidsel?)

Priser og premieringer <kj 29.05.15: avtalt å kna dette sammen med ark.konk., plassert her!

Forvaltning

Kommunene er en hovedaktør i utviklingen av våre bygde omgivelser. Både som forvaltere, planleggere og bestillere utfører de sentrale oppgaver for arkitektur og stedsutvikling i Norge. Styrking av den arkitektfaglige kompetansen er viktig for å bedre byggesaksbehandling og arkitekturpolitiske prosesser i kommunene

Tor Inge Hjemdal, NAL (2015)

Arkitekter kan arbeide på ulike felt innen forvaltningen, på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Av de yrkesaktive arkitektene i Norge arbeider omtrent 15% i stat, fylke eller kommune.

De områdene som er mest aktuelle, er areal- og miljøforvaltning, eiendomsutvikling og -forvaltning og kulturminne- og kulturmiljøforvaltning.

På statlig nivå kan arkitekter arbeide i departement eller etater. Det departementet som har flest arkitekter, er Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oppgavene kan være formulering av høringsuttalelser, rådgivning og oppfølging av departementets egne byggesaker.

Statsbygg og Forsvarsbygg (tidligere Forsvarets bygningstjeneste) er de største statlige byggherrene. De sysselsetter mange arkitekter som blant annet arbeider med utredningsarbeid, prosjektledelse, eiendomsforvaltning og oppfølging av plan- og byggesaker.

Riksantikvaren har mange arbeidsoppgaver for arkitekter, i tilknytning til kulturminnevern og -forvaltning.

Husbanken sysselsetter en rekke arkitekter som arbeider med oppgaver knyttet til blant annet kursvirksomhet, prøveprosjekter, rådgivning til overordnet departement og informasjonsarbeid i forbindelse med lovendringer, særlig på boligfeltet.

På fylkesnivå arbeider det, i de fleste fylkene, én eller flere arkitekter ved Fylkesmannens miljøvernavdeling, med oppgaver knyttet til verneplaner og i saker der det oppstår konflikt mellom lokale reguleringsplaner og statlige planer eller retningslinjer. I fylkeskommunene er ansatte arkitekter overordnet rådgiver i forbindelse med kommunens bygnings- og arealplanlegging, bygningsvern i regionen, og oppfølging av byggesaker knyttet til videregående skoler og helseinstitusjoner.

Kommunene er en stor arbeidsgiver, med til sammen rundt 250 ansatte arkitekter. I en undersøkelse utført av Fafo, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet i 2013, oppga mer enn halvparten av kommunene at de hadde behov for flere arkitekter og arealplanleggere. NAL har gjort det til sin fanesak i 2015 å arbeide for å forbedre denne situasjonen, under mottoet «God arkitektur – lokalt ansvar».

Undervisning og forskning

For å bli ansatt i undervisnings- og forskerstillinger ved arkitektskolene, kreves det både vitenskapelig og relevant praktisk-pedagogisk kompetanse. Kunstnerisk virksomhet kan sidestilles med kravet om vitenskapelig kompetanse. For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis. I tillegg til de faste stillingene knytter arkitektskolene til seg timelærere fra arkitektprofesjonen og gjestelærere og forelesere fra inn- og utland.

Arkitekturforskning foregår først og fremst ved utdanningsinstitusjonene og ved enkelte forskningsinstitutter. Både AHO og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har forskningsaktivitet innen arkitektur. Universitetsloven stiller krav til forskning ved UH-institusjonene og sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning. Et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet i 2006 drøfter begrepet nærmere og fremmer følgende tolkning: «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»

AHO og NTNU utarbeidet i 2009, med deltagelse fra Institutt for landskapsplanlegging ved UMB og støtte fra Norges forskningsråd, en rapport om kunnskapsstatus for arkitekturforskning. Her ble det foreslått økt FoU-innsats innenfor flere områder.

Arkitekter kan også arbeide ved andre forskningsinstitutter som har arkitektur og bygde omgivelser som deler av sitt forskningsfelt:

• Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har blant annet boligforskning, planforskning, byutvikling og stedsforskning som områder.
• Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) forsker blant annet på bevaring av bygninger, byer og tettsteder.
• SINTEF Byggforsk er et forskningsinstitutt som favner hele byggeprosessen og tilbyr forskning og utvikling, spesial-rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling.
• Transportøkonomisk institutt (TØI) har forskningsfelt som har betydning for arkitektur og by- og regionplanlegging, blant annet regionale analyser, arealbruk og transportplanlegging.

Universiteter og høgskoler med fag som kunsthistorie, arkeologi, planlegging og samfunnsgeografi, har doktorgrads- og forskningsprosjekter med relevans for arkitekturfeltet. Det samme gjelder enkelte andre norske og nordiske organisasjoner:

• Husbanken driver utviklingsarbeid og prosjekter som har relevans for kunnskapsutviklingen innen arkitekturfaget.
• Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har som uttalt målsetning å utvikle ny kunnskap innen egne områder.
• Norsk design- og arkitektursenter har ikke forskning som mål, men er en prosjekt- og formidlingsinstitusjon, som blant annet skal «fremme kvalitet og nytenkning ved bruk av design og arkitektur for utvikling av omgivelser, produkter og tjenester.»
• Statsbygg har i forskningssammenheng som mål å være en pådriver for forskning og utvikling innen bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

Rammebetingelser for utøvelsen av yrket

Naturforhold og bærekraft

Landskap, klima og tilgang til bygningsmaterialer er forhold som påvirker utforming av bygninger og anlegg. Naturforhold har også betydning for utforming av lover og forskrifter, Det legges (for eksempel?) stadig større vekt på bærekraft og klimatilpasning i ny og eksisterende bebyggelse. Materialbruk, energiforbruk og avfallsreduksjon er også sentrale tema i NALs etiske retningslinjer.

Lover og regler

Både statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter har en rolle når det gjelder arkitektur, når det gjelder utdanning av arkitekter og lovgivning, planlegging, byggherrevirksomhet og forvaltning innen arkitektur og planlegging.

Uavhengig av hvilken sektor arkitekter arbeider innenfor, må de forholde seg til lover, forskrifter og standarder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har ansvar for regler og retningslinjer på området.

Plan- og bygningsloven er den sentrale loven for arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. I tillegg må arkitekter forholde seg til lokale forskrifter og til annet lovverk, avhengig av type oppdrag. Noen av de mest aktuelle er jordlova, naturmangfoldloven, friluftsloven, kulturminneloven, veglova og forurensningsloven. Privatpraktiserende arkitekter må også ha kvalitetssikringssystem, obligatorisk ansvarsforsikring og forholde seg til NALs etiske regler, som er utformet for å ivareta situasjoner arkitekten kan komme i overfor oppdragsgivere, arbeidsgivere eller ansatte, arkitektkolleger og samfunnet for øvrig.

Arkitekturpolitikk

Både fylkeskommunale og kommunale myndigheter og flere departementer har oppgaver og budsjettposter knyttet til arkitekturfeltet. Norske arkitekters landsforbund har i mange år arbeidet for en overordnet, nasjonal arkitekturpolitikk, som kan gi en felles retning og bidra til samarbeid og koordinering på tvers av forvaltningsgrensene.

I 1992 ble Kulturmeldingen Kultur i tiden lagt frem. Myndighetene hadde gjennom årene, både sentralt og lokalt, tatt politiske avgjørelser som har fått betydning for utøvelsen av arkitektyrket, blant annet gjennom bygningslovgivning, opprettelsen av Husbanken og utvikling av overordnede arealplaner, men det var først i denne kulturmeldingen at arkitektur som et eget politisk område ble omtalt i et regjeringsdokument.

Som en følge av meldingen, ble Norsk Form opprettet, og det ble laget et handlingsprogram for estetikk i offentlig miljø. Grunnlaget for en nasjonal arkitekturpolitikk var lagt. Noen år senere ble det utarbeidet en veileder for estetikk i statlige bygg og anlegg.

I 2009 utga regjeringen Stoltenberg II den første nasjonale arkitekturplanen, arkitektur.nå, et arkitekturpolitisk dokument som beskriver tre hovedutfordringer for det norske arkitekturfeltet: Bærekraft- og klimautfordringen, endrings- og transformasjonsutfordringen og kunnskaps- og innovasjonsutfordringen. 13 departementer var involvert i utformingen. Kultur- og kirkedepartementet ledet og koordinerte arbeidet.

De ulike tiltakene som ble foreslått og dels satt i verk under Stoltenberg, er ikke videreført under regjeringen Solberg, som tiltrådte i oktober 2013. Denne regjeringen har pr. 2015 ingen uttalt arkitekturpolitikk.

Nettverk, synliggjøring og formidling

NALs logo er en bearbeidet versjon av P.D. Hofflunds vinnerutkast fra logokonkurransen i 1926. Bygningen i sentrum symboliserer Nidarosdomen

Det finnes flere norske yrkes- og bransjeorganisasjoner med ulike formål; for arkitekter og arkitektkontorer, og for personer med beslektede utdanninger som interiør- og landskapsarkitekter. En del andre organisasjoner som befatter seg med arkitektur, bygningsvern og byforming har også en stor andel arkitekter i medlemsmassen.

Arkitekter formidler fagkunnskap til fagmiljø og allmennheten gjennom bøker, tidsskrifter, nettsteder og utstillinger, åpne diskusjoner i ulike sammenhenger, byvandringer, avisartikler og TV-program.

På nasjonalt nivå skal stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) «fremme forståelse for, kunnskap om og bruk av design og arkitektur i et nærings- og samfunnsmessig perspektiv.». DOGA ble etablert i 2014, som en fusjon av Norsk form og Norsk designråd. De arrangerer blant annet utstillinger, åpne møter og debatter, konkurranser og pristildelinger for god design.

Faglige organisasjoner

I 2013 ble samarbeidsprosjektet Norges Arkitekter etablert, med en styringsgruppe som besto av leder for Arkitektenes Fagforbund (AFAG) og presidentene i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) og Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Tanken var å etablere en ny, felles organisasjon for alle landets arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. De tradisjonelle skillelinjene mellom de ulike fagene er i ferd med å endres, og til dels utviskes. Målet med en felles organisasjon, var kort formulert slik i sluttrapporten: «Gjennom etableringen av Norges Arkitekter blir medlemmene og profesjonen bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer. På tvers av tradisjonelle skillelinjer, får alle arkitekter en sterk organisasjon som vil arbeide for felles faglige, sosiale og økonomiske interesser for medlemmene». Endelig avgjørelse om etablering skjer sommeren 2015.

Inntil avstemningen om «Norges Arkitekter» er over, og en eventuell etablering avgjort, finnes disse faglige organisasjoner for arkitekter og planleggere i Norge:

• Norske arkitekters landsforbund (NAL), ble etablert i 1911. Det er en landsomfattende medlemsorganisasjon for arkitekter med utdanning på universitets- og høyskolenivå. Arkitektstudenter ved høyskoler eller universiteter som er godkjente av NAL, kan bli studentmedlemmer. NAL har lokalforeninger i alle landsdeler og i flere av de større byene.

• Arkitektbedriftene i Norge ble etablert i 1980. Dette er næringsorganisasjonen for privatpraktiserende arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter.

• Arkitektenes Fagforbund (AFAG) ble etablert i 1982. AFAG er, i følge foreningens nettside «et fagforbund for personer med mastergrad eller tilsvarende innen arkitektur, planlegging og design. Forbundet organiserer også de som driver enkeltpersonsforetak/egen praksis samt studenter». Fagforbundet er i tillegg åpent for landskapsarkitekter, interiørarkitekter og industridesignere.

• Foreningen Nordisk arkitekturforskning er forum for utvikling av nordisk arkitekturforskning. Foreningen arrangerer forskersymposier og utgir tidsskriftet Nordisk arkitekturforskning.

• Architects' Council of Europe (ACE) er en europeisk medlemsorganisasjon som arbeider for kvalitet og bærekraft både i utøvelsen av yrket og i det bygde miljø. Både NAL og Arkitektbedriftene i Norge er medlemmer av ACE.

Interiør- og landskapsarkitektene har også landsomfattende organisasjoner:

• Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) ble stiftet i 1945. Det stilles spesielle krav til utdanning for å bli godkjent som medlem. Medlemmene har rett til å bruke initialene MNIL etter sin tittel. Interiørarkitekt alene er ikke en beskyttet tittel.

• Norske landskapsarkitekters forening (NLA) ble stiftet som Norsk hagearkitektlag i 1929. NLA er fagorganisasjonen for norske landskapsarkitekter med godkjent utdanning.

• Norsk Bolig- og Byplanforening er en ideell organisasjon for alle som er interessert i samfunnsplanlegging. Foreningen utgir tidsskriftet Plan og deler ut Bolig- og byplanprisen.

Studentorganisasjoner

I følge Universitets- og høgskoleloven kan studentene ved universitet og høgskoler «opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. Tilsvarende kan studenter ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette studentorgan for denne.»

Studentene ved alle de tre norske masterstudiene har egne organer, med noe ulik målsetting.

• AHO: «Studentutvalget ved AHO (SAHO) er et organ for studentene, drevet av studentene. Representanter fra SAHO finnes i alle strategiske råd og utvalg ved skolen, og studentene har slik mulighet til å påvirke alle saker som angår skolen og studentene, praktisk eller sosialt.»

• BAS: «Studentorganisasjonen BAS (SOBAS) er eit partipolitisk og religiøst uavhengig organ for alle studentane ved BAS. SOBAS skal fremja studentane sine interesser på faglege, økonomiske og administrative område. SOBAS skal legga til rette for kulturelle og sosiale tiltak ved skulen. SOBAS skal jobba for å fremja studentane ved BAS sine synspunkt ovanfor administrasjonen, BAS-styret, klagenemnda og LMU, samt lokale råd, utval og andre studentorganisasjonar.»

• NTNU: «ALF – Arkitektenes Linjeforening skal først og fremst sørge for å gi arkitektstudentene ved NTNU et sosialt tilbud utenfor studiet, men skal også jobbe for å forbedre forholdet mellom årskullene ved arkitektlinjen, mellom de ulike fagfeltene ved NTNU og mellom arkitektstudentene og næringslivet.» ALF er en videreføring av NTH-studentenes tradisjonsrike linjeforening «Broderskabet», som ble stiftet allerede i 1913.

Konferanser

Mange fag- og bransjemøter presenterer og debatterer problemstillinger som er interessante for arkitekter, for eksempel Den nasjonale konferansen for trearkitektur, ZEB-konferansen og Norsk ståldag. Det arrangeres også enkelte faste arkitekturkonferanser i Norge og Norden.

Oslo Arkitekturtriennale ble arrangert første gang i 2000. Den femte triennalen gikk av stabelen høsten 2013 med bærekraftig arkitektur på dagsorden. Arrangør er blant andre Oslo arkitektforening.

Rørosseminaret, på engelsk kalt «TAF International Celebration of Architecture», ble første gang avholdt i 1988. Arrangør er Trondheim Arkitektforening (TAF). Seminaret blir arrangert annet hvert år.

Arkitekturdagen arrangeres årlig <?> av NAL for å synliggjøre og debattere arkitektur <kilde?> <SM: Første spor jeg fant var 1978. Må sjekkes mer i Arkitektnytt e.l.>

Fehn-symposiet var et internasjonalt arkitekturforum som ble arrangert i samarbeid mellom Domkirkeodden i Hamar, AHO og Hedmark & Oppland Arkitektforening. Symposiet ble arrangert årlig mellom 2005 og 2011.<kj 23.01.15 - nettstedet er, rimeligvis, borte. Finn annen kilde!>

Utstillinger

<sm 20.02.15: ev. dele i to underseksjoner> <kj 23.01.15 - her må vi vel også ha inn en setning eller to om hva som er primært for fagfolk - og hva som er for allmennheten også (utstillingene, f.eks.)>

<kj 23.01.15 Jubileumsutstillingen 1914 - Frogner! Trøndelagsutstillingen 1930(?) Alle slike utstillinger er jo et utstillingsvindu for arkitekter og gale sprell!>

Den første omfattende faglige manifestasjon(litt voldsomt ord. Just testing) var Vi Kan-utstillingen i Oslo i 1938.(kj 23.01.15: jeg skal finne BK-artikkelen fra -38, hvis ikke du vil, Sidsel?)

<kj 23.01.15: Hva med boligutstillingene?>

<kj 03.02.15: Under 40-utstillingene!>

<DOGA som formidlingsarena: seminarer og utstillinger. jfr. http://www.arkitektnytt.no/etterlyser-klare-svar-om-doga>

<ROM http://www.r-o-m.no/ABOUT>

Nasjonalmuseet - Arkitektur har i tillegg til temporære utstillinger en fast ustilling basert på egne samlinger: Byggekunst : Arkitektursamlingen fra 1830 til i dag.

Bøker, tidsskrifter, nettsteder

Se også: Liste over norske arkitekturtidsskrifter

Bøker, tidsskrifter og andre informasjonskilder brukes både som direkte arbeidsverktøy, til faglig oppdatering og til inspirasjon i arkitektarbeidet. Internasjonale kilder er av like stor betydning som nasjonale når det gjelder presentasjon av faglige nyvinninger og inspirasjon, mens nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer har betydning som oppslagsverktøy. Eksempel på slike nasjonale kunnskapskilder er SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer og Norsk Byggtjenestes Byggenormserie . Det utgis mange ulike kategorier bøker innen arkitekturfeltet: historiske fremstillinger, håndbøker for enkelte bygningstyper, presentasjon av enkeltbygninger, arkitekturguider og arkitektmonografier. I de senere årene er det blitt mer og mer vanlig at arkitektkontorene selv utgir bøker som presenterer egen virksomhet. Historisk har plansjeverk og forlegg, dvs. forbilde for arkitektonisk fremstilling, spilt en viktig rolle for utvikling og løsning av byggeoppgaven.

Norske arkitekter publiserer og blir omtalt både i utenlandske og norske tidsskrifter. Arkitekturen som vises fungerer både som forbilder, inspirasjon og presentasjon av nye løsninger for arkitektene, og som presentasjon og dokumentasjon for andre fagfolk og allmennheten. Arkitekturtidsskriftene kan videre inneholde intervjuer med arkitekter, nyheter og mer vitenskapelige artikler. Ikke alle sentrale arkitekturtidsskrifter har fagfellevurdering av artiklene. De prestisjetunge arkitekturtidsskriftene har likevel den samme viktige funksjonen som de fagfellevurderte tidsskriftene: å kommunisere vesentlige faglige resultater til fagmiljøet. Presentasjon og kritikk av ny arkitektur og nye løsninger på byggeoppgaver representerer viktig kunnskapsformidling innen arkitekturfaget.

Det er utviklet flere referansedatabaser for å finne tilbake til tidligere publiserte artikler. Norske arkitekters landsforbund har utviklet en artikkeldatabase som dekker norsk arkitektur i norske og utenlandske tidsskrifter. Basen krever pålogging. Den engelske RIBA Architectural Library Catalogue er utviklet av biblioteket ved Royal Institute of British Architects, og er gratis tilgjengelig.

Nettsteder

• arkitektnytt.no
• arkitektur.no
• arkitektkontorenes nettsider

...

Profesjonshistorie og dokumentasjon

Arkitekt Jørgen Henrik Rawert (1751-1823)

Forløperne for en sivil arkitektstand i Norge hadde svært varierende bakgrunn og opplæring. Mange var i utgangspunktet byggmestere og håndverkere, mens andre var militære offiserer, som planla og bygget ut fra strategiske hensyn.

I sin bok Arkitektur – hva er det? skrev Odd Brochmann: «Arkitektur er en organisasjon av tekniske muligheter og praktiske behov ut fra tilgjengelige ressurser som samtidig tilfredsstiller de rådende åndelige behov». Hvis man legger en slik definisjon til grunn, har det vært arkitekter i Norge fra langt tilbake i tiden, uten at man lenger kjenner dem ved navn. Ennå står flere eksempler på deres verk, som Håkonshallen i Bergen, Akershus i Oslo og Stiftsgården i Trondheim.

Den første navngitte sivile arkitekten som kom til Norge, var dansken Johan Conrad Ernst. Han var kongelig byggmester og ble sendt til Bergen for å bistå med gjenoppbyggingen etter den store bybrannen i 1702. Da han kom til Bergen hadde han grundige studier bak seg. Han hadde reist Europa rundt og hadde også arbeidet i Stockholm under slottsarkitekt Tessin d.y.

Mange av hustegnerne på 1800-tallet kalte seg «arkitekt» i adressebøker og andre registre, uten nødvendigvis å ha kvalifikasjoner utover håndverkerens, mens andre av fagstolthet holdt på sin byggmestertittel, til tross for at de sto bak utformingen av større, kompliserte byggverk. Et eksempel er byggmester Ole Olsen Scheistrøen som tegnet bortimot 50 kirker.

Jørgen Henrik Rawert var den første nordmannen man kjenner til som fullførte en akademisk arkitektutdanning, ved Det Kongelige Danske Skildre-, Billedhugger- og Bygnings-Academie i Kiøbenhavn. Han kom hjem til Christiania som ferdig utdannet arkitekt i 1783. Odd Brochmann betegner dermed dette årstallet som «den egentlige innledning til den norske arkitektstands historie».

Organisasjonshistorie

Yngre arkitektforening ble opprettet av engasjerte unge arkitekter, som også startet en publikasjonsserie. Det utkom bare ett hefte i serien

Utviklingen av en norsk arkitektutdanning har foregått ved ulike skoletyper, dels med utenlandske tekniske høyskoler som modell, dels med kunst- og arkitekturakademiene som ideal. Ulikhetene her har gjennom årene ført til utvikling av ulike faglige organisasjoner, med kortere og lengre levetid.

Den første norske faglige forening for – blant andre – arkitekter, var «Den tekniske forening», som ble stiftet i Christiania i 1847. Medlemsmassen besto av arkitekter, vitenskapsfolk, kunstnere, teknikere og håndverkere. Foreningen ble i 1871 slått sammen med Christiania Haandværkerforening til Kristiania haandverks- og industriforening.

I 1852 ble Den polytekniske forening stiftet, også den i Christiania. Dette var, som navnet sier, heller ikke en forening eksklusivt for arkitekter. Denne foreningen hadde medlemmer fra omtrent de samme yrkesgrupper som Den tekniske forening opprinnelig hadde.

Ingeniørene og arkitektene ønsket etterhvert å organisere seg i en egen forening og i 1874 ble Den norske ingeniør- og arkitektforening (NIAF) stiftet. På denne tiden var de fleste ingeniører og arkitekter utdannet ved de samme tekniske høyskolene i Tyskland. Det var derfor naturlig å ha en felles forening.

I 1902 dannet arkitektene i NIAF en egen avdeling. E. Fougner skriver i sin bok Norske ingeniører og arkitekter at foreningen før den tid hadde hatt en egen gruppe av arkitekter, uten at han beskriver forskjellen nærmere.

Noen av de yngre arkitektene organiserte seg i 1891 utenfor NIAF i Yngre arkitektforening. Også arkitektene innenfor NIAF arbeidet for en mer selvstendig organisasjon for arkitektene. Høsten 1906 gikk flere av dem ut av foreningen og dannet Kristiania Arkitektforening.

Den første landsomfattende arkitektforeningen ble opprettet i 1911, da Norske arkitekters forbund (NAF) ble stiftet. Foreningen skiftet senere navn til Norske arkitekters landsforbund.

Socialistiske arkitekters forening ble stiftet i 1932 av sosialt engasjerte funksjonalister. Den hadde ganske kort levetid og gikk i 1936 inn i «Teknisk forening av DNA», en underavdeling av Det norske Arbeiderparti.

PAGON (Progressive Architects Group Oslo Norway) eksisterte på 1950–tallet som en del av den internasjonale arkitekturorganisasjonen Congrès Internationaux d`Architecture Moderne (CIAM).

Utdanningshistorie

Fra tidlig 1700-tall fantes akademier for kunstnere – og etter hvert arkitekter – både i Danmark og Sverige. I Norge var utdanningsmulighetene for arkitekter mer begrenset og knyttet til andre typer læreanstalter. De mest sentrale forløperne for dagens arkitektskoler er nevnt nedenfor.

I 1750 begynte Krigsskolen – eller Den frie mathematiske Skole – sin virksomhet i Christiania. I skolens fundas, dens regelverk, sto det at de blivende offiserer blant annet skulle undervises i «Architectura civili, udi hvis Fortificationen henhører, saasom hvorledes Fæstnings Porter, Broer, Corps de Gardes, baraquer, Magazin og tøihuuse, hvorlunde Bombe, frie Krud Taarne og deslige bør anordnes, og de dertil behøvende bygningsmaterialier og anden bekostning udregnes.»

I 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet. Dette var en teknisk skole på høyt nivå i europeisk sammenheng. Skolen hadde undervisning i bygningskunst. I 1814 ble seminaret opphevet. Bergstudiet ble da overført til Universitetet i Oslo, men der ble det aldri opprettet noe professorat i bygningstegning. Arkitektutdanningen utviklet seg i andre institusjoner.

Det harmoniske Akademis tegneskole i Bergen (1772-86) var den første norske fagskole for bygningsfaget. Flere av elevene var håndverkere. Fra 1779 kunne elevene få undervisning i bygningstegning fire dager ukentlig. Lærer var arkitekten Johan Joachim Reichborn og i den nyopprettete arkitekturklassen var det fra starten av seks elever.

På 1800-tallet ble det opprettet tekniske skoler både i Oslo, Bergen og Trondheim. Alle disse skolene hadde undervisning i bygningstegning. Skolen i Trondheim, Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL), hadde en egen arkitektlinje fra 1890. Denne skolen var en direkte forløper for NTH og ble nedlagt i 1915, 5 år etter at NTH var etablert i samme by. Selve arkitekturundervisningen ved TTL og de andre tekniske skolene opphørte i 1912.

Fra en av de årlige oppmålingsturene H.M. Schirmer hadde med sine studenter. Arkitektstudinen er Bergljot Schønheyder. Sted: gården Heringstad i Heidal

Foto: Antagelig H.M. Schirmer

I 1818, flere år før de tekniske skolene startet opp, ble Den foreløbige Tegneskole opprettet i Christiania. Skolen dannet grunnlag for det som senere ble Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1869 ble skolen omorganisert. Den skulle nå være en tegneskole for håndverkere. Denne ordningen varte til 1889, da de tidligere fagene, blant annet frihåndstegning og bygningstegning, ble tatt inn igjen. Tegneskolen underviste i arkitektur også etter at de tekniske skolene var etablert. H.M. Schirmer var en viktig person for utvikling av denne utdanningen, blant annet gjennom sine årlige oppmålingsekskursjoner med elevene hver sommer fra 1895 til 1912, da bygningsklassen også her ble nedlagt.

Av dagens tre godkjente utdanningsinstitusjoner for arkitekter er NTNU den eldste. Da NTH, som i dag inngår i NTNU, åpnet i 1910, ble all høyere arkitektutdanning i Norge lagt hit.

Det som i dag heter NAL Akademiet, ble opprettet som Det norske arkitektakademi i 1923 og høytidelig åpnet med Kongen og stortingspresidenten til stede. Kristiania arkitektforening hadde allerede i 1918 vedtatt en resolusjon om opprettelse av et arkitektakademi i Kristiania, der det blant annet sto: «Akademiet er tenkt som en fortsættelse av arkitektutdannelsen ved Norges tekniske Høiskole». Det var også et krav at man skulle ha gjennomført NTH for å bli opptatt ved det toårige akademistudiet.

AHO startet i 1945 som «Kurs for krigsramte arkitektstuderende» ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Dette var et 15 måneders påbyggingskurs for studenter ved Bygningslinjen. Kurset fikk etterhvert betegnelsen Statens arkitektkurs. Fra 1962 ble Statens Arkitektskole i Oslo etablert, i 1969 fikk skolen høgskolestatus med navnet Arkitekthøgskolen i Oslo, og i 2005 fikk høgskolen sitt nåværende navn.

Kvinnelige arkitekter

Tidligere var arkitektyrket et typisk mannsyrke. Ingen kvinner er nevnt i den norske arkitekturhistorien før 1900-tallet. Sterke «kvinnelige byggherrer» er kjent, for eksempel geheimrådinne Cecilie Christine von Schøller, som sto bak oppføringen av Stiftsgården i Trondheim, men kvinnelige arkitekter, i betydningen personer som er utdannet for – og lever av – å tegne hus for andre, er ikke kjent fra denne tiden.

Den tiden det var byggmestrene som var arkitekter, satte laugsprivilegiene en stopper for kvinnene. Den militære veien til yrket var heller ikke åpen for dem. Først da arkitektyrket ble en profesjon basert på akademisk utdanning, ble faget åpnet for kvinner.

I Norge fikk kvinnene tidlig adgang til arkitektskolene, både ved Tegneskolen i Oslo og ved NTH fra 1910, men svært få av dem arbeidet som yrkesaktive arkitekter etter endt utdannelse. Den første – og lenge den eneste – norske kvinne med egen arkitektpraksis, var Lilla Hansen, som startet sitt eget arkitektkontor i Oslo i 1912.

I dag er det minst like mange kvinnelige som mannlige arkitektstudenter ved de norske arkitektskolene, men ennå på 1960-tallet var kvinnene i klart mindretall blant dem som ble tatt opp ved arkitektstudiet. Kvinneandelen lå på rundt 10% helt frem til midten av 1980-tallet. Fra da av ser det ut til at kvinnefrigjøringen i samfunnet også fikk virkninger for arkitektstudiet, men selv om stadig flere jenter tok arkitektutdanning, var det ennå ved overgangen til det 21. århundre få kvinnelige arkitekter som var godt synlige. Mange valgte fortsatt å arbeide i offentlig forvaltning eller som ansatte i private firmaer, fremfor å ha egen praksis med lederansvar, lange dager og usikker økonomi.

Arkiver, museer, bibliotek og andre samlinger

Det er flere typer kilder til informasjon om arkitekter, arkitektkontorer og arkitektprofesjonen i Norge. Det finnes sentrale oppslagsverk og monografier over enkeltarkitekter, og norske og internasjonale arkitekturtidsskrifter har artikler om enkeltarkitekters virke og utmerkelser. For arkitekturverket kan utvikling, kommunikasjon og dokumentasjon deles i ulike "faser":

• materiale forut for arkitekturverket (program, skisser, konkuransebidrag, tegninger, modeller)
• selve bygningen og dokumentasjon og kommunikasjon av den (tidsskriftartikler, bildemessige gjengivelser, monografier, kritikk)
• ny viten som bl.a. bygger på resultatene (håndbøker, historiske og teoretiske fremstillinger, oppmålinger og registreringer).

Arkiver og samlinger er viktige kilder for arkitekturhistorisk forskning og dokumentasjon av arkitekters virke. Arkivmateriale om norske arkitekter og norsk arkitektur er spredt hos en rekke institusjoner, og det finnes ingen samlet oversikt. For enkelte historiske arkitekter kan det være svært vanskelig å finne kilder i det hele tatt. Samlingene etter norske arkitekter finnes dels uregistrert i familiens eie, dels er de avlevert til arkiver og museer – og dels kan de være tapt. Arkivportalen gir mulighet til å søke samlet etter arkitekter eller bygninger i en rekke arkiver, men gir ingen oversikt over hva som finnes.

Nasjonalmuseet - Arkitektur har Norges største samling av arkitekttegninger samt bygningsmodeller, fotografier og annen dokumentasjon av norsk arkitektur. Tegningssamlingen består av 120 private arkitektarkiv. En del er er publisert og søkbart i DigitaltMuseum.

Antikvarisk oppmålingskartotek og den digitaliserte versjonen ANTON inneholder informasjon om oppmålingstegninger som befinner seg i ulike arkiver. Hoveddelen ble ferdigstilt midt på 1950-tallet, men nye registreringer er kommet til opp til d.d. Kartoteket omfatter i hovedsak bygninger av antikvarisk interesse.

Jugendstilsenteret i Ålesund har samlinger av gjenstander, foto, dokumenter, tegninger og bøker. Senteret har bibliotek og arkiv, bl.a. Fürstarkivet, arkivet etter arkitekt Hans Backer Fürst. Det inneholder tegninger og dokumenter etter hele hans karriere, ikke bare fra jugendperioden i Ålesund.

Bergen byarkiv har ca. 50 arkiver med arkitekttegninger, søkbare gjennom oppslagsverket oVe. Samlingene dekker hovedsaklig arkitekter som har virket i Bergen fra 1920-årene og frem til i dag, inkludert arkivene etter Boligarkitektens kontor og Byarkitektens kontor i Bergen.

Riksantikvaren har flere arkiver, både med foto og tegningsmateriale, som utgjør en forskningskilde for bygningsvern og arkitekturhistorie. <Eva formulere noe mer presist?>

NTNU Universitetsbiblioteket har arkiver etter flere arkitekter og arkitektkontor fra Trondheim og Trøndelagsregionen. Noe er innsamlet gjennom Teknologihistorieprosjektet, der materialet etter NTH- og NTNU-professorer ble registrert og systematisert. Noe er er tilkommet som gaver. Her finnes blant annet arkiver etter Johan Meyer, Erling Gjone, Arne E. Holm, Herman Krags arkitektkontor og Sverre Pedersen. Arkivene er søkbare i Arkivportalen.

Statsarkivet i Trondheim oppbevarer privatarkiv etter arkitektkontor.

Kommunenes byggesaksarkiver oppbevarer godkjente bygningstegninger. Byggesaksarkivene blir i økende grad digitalisert, delvis også historisk materiale. Branntakster utgjør en viktig kilde for bygninger som er oppført før det eksisterte noen bygningslovgivning i området, eller hvis byggesaksarkivene er gått tapt...

Samlingene av bygninger i friluftsmuseene utgjør i seg selv dokumentasjon av arkitektur og byggeskikk. Flere av friluftsmuseene har publisert bilde og informasjon om bygningssamlingene i DigitaltMuseum. Mange av disse museene har arkiver, foto- og tegningssamlinger som kan være kilder til norsk arkitektur. Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum omfatter ca 150 bygninger. Museet har et dokumentasjonssenter med arkiv, bibliotek og billedarkiv. Maihaugen har friluftsmuseum og ulike spesialsamlinger og administrerer også Norsk handverksutvikling. Friluftsmuseet på Sverresborg har over 60 bygninger fra Trondheim og Trøndelag og har også arkiv- og fotosamlinger.

<SM 2015-05-08: Noe om andre samlinger? Widerø- og andre fotosamlinger, jfr. NAP-kidler>

NAL har et eget bibliotek for medlemmene i NAL, NLA og NIL. Biblioteket startet i 1924 som en del av Det Norske Arkitektakademi. Biblioteket har en stor tidsskriftsamling basert på bytteforbindelser og indekserer tidsskriftartikler om norsk arkitektur i en egen database. Både AHO og NTNU har godt utbygde bibliotek med omfattende samlinger til støtte for undervisning og forskning. Andre institusjoner med bibliotek som har spesialsamlinger innen arkitektur, er Nasjonalmuseet, Riksantikvaren og Husbanken. <sm 8.5.15:bibliotekavsnittet hører kanskje naturlig hjemme i 5.6?>

Se også

• Liste over norske arkitekter

<kj 11.03.15 Den listen er vi ikke glade for/i … Droppes muligens - av oss!>

• <kj 29.05.15: flere aktuelle "se også"-artikler?>

Litteratur

Litteraturseksjonen inneholder både kilder til opplysningene i artikkelen, og forslag til videre lesning. Hvilke titler som er brukt som kilder, fremgår av seksjonen «Referanser».

Utdanningsinstitusjonene

• AHO works : student projects review (2007-dd) Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ISSN 1890-8799 (Årbok som har skiftet tittel flere ganger. Utkom første gang 1988/89)
  • Amundsen, O. Delphin (red.) (1950) Vi fra NTH : de neste ti kull : 1920-1929. Oslo, Dreyer.
• Arkitektstudenters arbeider (1997) Oslo, Norsk arkitekturforlag. (Byggekunst, 79, nr, 5)
• Arkitektutdannelsen (1988) – Oslo, Norske arkitekters landsforbund. (Byggekunst, 70. nr. 7)
• Bergen Arkitekt Skole (1999) BAS-alternativet : den norske private arkitekthøgskulen. 3. utg. Bergen, BAS. ISBN 82-995330-0-7
• Brochmann, Georg (red.) (1934) Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919. Stavanger, Dreyer.
• Solberg, Helge (red.) Arkitektur i hundre : arkitektutdanningen i Trondheim 1910-2010. Trondheim, TAPIR. ISBN 978-82-519-2690-4
• Årbok (2002/2005-dd) Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fakultet for arkitektur og billedkunst. ISSN 1890-1379. (Årboka har hatt forskjellige utgivere. Utkom første gang 1993/94)

Arkitektarbeid og arkitekter

Monografier om enkeltarkitekter er ikke innlemmet i listen.

• Arkitektbedriftene i Norge : årbok (2004-dd) Oslo, Arkitektbedriftene i Norge. (Tidligere navn på utgiver: Norges praktiserende arkitekter. Årbok som har skiftet tittel flere ganger. Utkom første gang 1991)
• Håndbok (1932-2003) Oslo, Norske arkitekters landsforbund. (Årlig medlemsfortegnelse også utgitt med titelen Årbok : medlemsliste. F.o.m. 2004 som nettutgave, men begrenset til de arkitekter som har samtykket: Medlemssøk på NALs nettside)
• Lundevall, Tarald (2015) Arkitektarbeid, profesjonskunnskap for arkitekter. Oslo: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1838-7
• Rom & møbler (1992-dd). Oslo, Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening. (Årbok med medlemsfortegnelse. Tittelen varierer)
• Årbok (1994-dd) Oslo, Norske landskapsarkitekters forening. (Årbok med medlemsfortegnelse. Tittelen varierer)

• Fakultet for arkitektur og billedkunst, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo(2009) Arkitektur og kvalitet i omgivelser : kunnskapsstatus og forskningsbehov. Oslo, Norges forskningsråd, Divisjon for vitenskap. ISBN 978821202671-1
• Nordisk arkitekturforskning (1992-dd) [Trondheim] : Nordisk förening för akitekturforskning. ISSN 1102-5824.

Utdannings-, organisasjons- og profesjonshistorie

NTH-ringen. Ringen brukes fortsatt av uteksaminerte arkitekter og sivilingeniører fra NTNU

• Berre, Nina. (2002). Fysiske idealer i norsk arkitektutdanning 1945-1970. Trondheim, NTH. ISBN 82-471-5389-0. Les i fulltekst
• Brochmann, Odd (1986) - disse arkitektene : en historie om deres liv og virke i Norge. Oslo, Arkitektnytt. ISBN 82-7078-028-6.
• Dancke, Trond M. E. (2000) Norske arkitekter før 1914. Oslo, Norsk arkitekturmuseum. ISBN 82-91773-06-8.
• Fougner, Eiliv (red.)(1916) Norske ingeniører og arkitekter : kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania, Abel.
• Halvorsen, Hans-Henrik (2011) «Det delte forbundet». I: Arkitektnytt, nr. 10, s. 44-45
• Noach, Kerstin Gjesdahl (1997) «Sagt og skrevet : på sporet av det arkitektursyn som ble formidlet av arkitektavdelingens første professorer» I: Fortidsminneforeningen. Årbok årg. 151, s. 163-186.
• Pedersen, Ingrid (1935) Litt om tegne- og arkitektundervisning i Norge før høiskolens tid : bidrag til en historisk oversikt. Trondheim, Brun.
• Parmann, Øistein (1986) Herman Major Schirmer og Tegneskolen : et stykke norsk arkitekturhistorie Oslo, Dreyer. ISBN 82-09-10273-7
• Seip, Elisabeth (2008). Brødre og søstre i arkitekturen : ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800. Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ISBN 978-82-547-0215-4 Les i fulltekst
• Skogheim, Ragnhild (2014) «Arkitektene» I: Profesjonshistorier, s. 81–102. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3752-3
• Wahlstrøm, Rolf (1995) «AHO 1945-1995» I: Årbok 7, s. 8-17. Oslo, Arkitekthøgskolen i Oslo. ISBN 82-547-0110-5

Spesielt om kvinnelige arkitekter

• Findal, Wenche (1996) «Kraftfull arkitektur – kvinnelige arkitekter : om hovedstadens kvinnelige arkitektpionérers vilkår og betydning de første tiårene av dette århundret». I: Byminner, vol. 1996 nr 3, s. 26-51. Oslo, Oslo bymuseum
• Findal, Wenche (2004) Mindretallets mangfold: kvinner i norsk arkitekturhistorie. Oslo, Abstrakt forlag. ISBN 82-7935-070-5
• Seip, Elisabeth (1985) «Arkitekt betyr overbyggmester» I:Kvinnenes kulturhistorie, Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07391-2
• Sæterdal, Anne (red.) (1980) På kvinners vilkår. (Byggekunst, vol. 62, nr. 8). Temanr. Oslo, Norske Arkitekters Landsforbund.

Eksterne lenker

• AFAG
• Arkitektbedriftene
• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
• Bergen Arkitekthøgskole
• fiuni
• NALs nettsted
• NTNU. Fakultet for arkitektur og billedkunst
• Norsk design- og arkitektursenter

Kategori:Norske arkitekter Kategori:Yrkesbeskrivelser