CIAM

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Congrès Internationaux d'Architecture Moderne – ofte forkortet CIAM (1928–1959), var et arbeidsfellesskap, en sammenslutning av modernistiske arkitekter som ønsket å fremme og videreutvikle sine teorier om urbant liv, rom og tilhørighet. CIAM klarte å samle nye ideer innen arkitektur i en samlet bevegelse, og deres arbeid hadde stor innflytelse på byutvikling verden over.[1] CIAMs mål var, i norsk oversettelse, «å formulere samtidens arkitekturproblem; påpeke den moderne arkitekturs ånd; hjelpe denne ånd til gjennombrudd i tekniske, samfunnsmessige og sosiale kretser; overvåke arkitekturens oppgave».[2]

Med etableringen av CIAM markerte modernistene sin vilje til å fremme og utvikle sine teorier. I rundt 30 år ble store spørsmål om byutvikling og urbanisme, rom og tilhørighet diskutert av CIAM-medlemmene. Dokumentene de produserte og konklusjonene de kom frem til, var ofte kontroversielle, men hadde stor innflytelse på byforming over hele verden.[3]

Blant stifterne var Walter Gropius, J.J.P. Oud og Le Corbusier, med Siegfried Giedion som sekretær. I flere kilder er Le Corbusier og Giedion fremhevet som de som styrte etableringen. Arbeidsformen var utarbeidelse av kollektive arkitekturarbeider, diskusjoner, beslutninger og offentliggjøring, i hovedsak på kongresser med karakter av det samme arbeidfellesskapet som preget det første stiftelsesmøtet.[2] Den sveitsiske arkitekten Karl Moser var CIAMs første president fra stiftelsen i 1928 til 1930 da den nederlandske arkitekten og planleggeren Cornelius van Eesteren overtok. José Luis Sert var CIAMs president fra 1947 til 1956.

I begynnelsen ble det lagt sterk vekt på ideen om at urbaniseringen må skje på funksjonalistiske betingelser og løsrive seg fra eksisterende estetiske normer. Samtidig la de vekt på arkitektur ikke kunne eksistere isolert fra politisk styring, men at sosiale og økonomiske forhold har avgjørende betydning for fremtidens bygninger.

CIAMs styre og utøvende organ ble kalt CIRPAC, akronym for Comité international pour la résolution des problèmes de l’architecture contemporaine (norsk: Internasjonal komité for løsning av problemene i samtidsarkitekturen). De hadde sitt første møte allerede i 1929.[4]

Da CIAM ble oppløst, ble deres arbeid overtatt og ført i en annen retning av gruppen Team 10. Gruppen hadde hatt sine første møter under CIAM-kongressene.

Kongressene[rediger | rediger kilde]

Det ble i alt avholdt ti CIAM-kongresser, med ulike tema. Den ellevte, i 1959, endte med oppløsning av CIAM:[2]

  • 1928 – kongressen i La Sarraz i Sveits, der CIAM ble stiftet.
  • 1929 – CIAM II i Frankfurt. Tema: Undersøkelse av minimumsboligen
  • 1930 – CIAM III i Brussel. Tema: Rasjonelt boligvesen
  • 1933 – CIAM IV Tema: Den funksjonelle byen. Denne kongressen skulle egentlig ha vært avholdt i Moskva, men på grunn av det gruppen mente var et svik mot femårsplanen – og modernismen, når det gjaldt Sovjets behandling av arkitektkonkurransen om Sovjeternes palass, ble kongressen avholdt på det greske cruiseskipet SS «Patrìs II» på en reise fra Marseille til Athen.[5] På denne kongressen ble Athen-charteret utarbeidet. Giedion og hans venn Lazlo Moholy-Nagy laget en dokumentarfilm fra reisen.[6]
  • 1937 – CIAM V i Paris. Tema: undersøkelse av problemet bolig og fritid
  • 1939 – CIAM VI i Bridgwater, England. Tema: fornyet bekreftelse av CIAMs mål, med vekt på undersøkelse av følelsesmessige og estetiske verdier
  • 1949 – CIAM VII i Bergamo, Italia. Tema: anvendelse av Athen-charteret, nedfelt i analyseinstrumentet Grille CIAM d'urbanisme
  • 1951 – CIAM VIII i Hoddeston, England. Tema: undersøkelse av bysentrum, the heart of the city.
  • 1953 – CIAM IX i Aix-en-Provence, Frankrike. Tema: undersøkelse av boligspørsmålet. Team 10 hadde sitt første møte på denne kongressen.
  • 1956 – CIAM X i Dubrovnik, Kroatia. Tema: undersøkelse av boligspørsmålet
  • 1959 – CIAM XI i Otterlo i Nederland. På denne kongressen kritiserte medlemmene i Team 10 at CIAM var blitt eksponent for en ortodoks modernisme. Kongressen endte i uenighet og oppløsning av CIAM.

Athen-charteret[rediger | rediger kilde]

På kongressen CIAM IV i 1933 ble Athen-charteret utarbeidet, men det ble ikke publisert før i 1943. I forbindelse med kongressen, med temaet «The functional city» (den funksjonelle byen), var 34 byer analysert, og forslag til løsning av urbane utfordringer og problemer for hver by ble foreslått. Konklusjonene ble publisert som Athen-charteret. Navnet kom av at kongressen ble avholdt på et skip som avsluttet reisen, og dermed kongressen, i Athen. Charteret anbefalte radikale løsninger på boligbygging, med høye, store boligblokker med stor avstand mellom. Lys, luft og rom (i betydningen plass) var idealet. Manifestet fikk stor innflytelse på etterkrigstidens myndigheter, og ble retningsgivende for de fleste moderne arkitekter helt til 1970-årene.[3][7]

CIAM i Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske gruppen PAGON, hvor blant annet Sverre Fehn var med, kjempet for CIAMs visjoner i Norge på 1950-tallet. De deltok på CIAM VIII i Hoddeston i 1951.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • I november 1965 holdt NAL (Norske arkitekters landsforbund) sin første faglige kongress, der målet var å sette utbyggingen av landet under debatt. I 1966 ble kongressen oppsummert i et hefte som ble kalt «CIAM-nummeret» av fagtidsskriftet Byggekunst, forløperen for Arkitektur N. Her er ikke CIAM omtalt i stor grad, men CIAMs ideer ligger til grunn for flere av artiklenes tema.[8]
  • Mumford, Eric Paul (2002). The CIAM Discourse on Urbanism 1928–1960. MIT Press. ISBN 9780262632638. 


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pagon-gruppen m.fl. (1952). «Pagon-nummeret». Byggekunst (6–7). Arkivert fra originalen 26. januar 2019. Besøkt 26. januar 2019 – via Arkitektur N.  (Hele heftet består av artikler om CIAM og PAGON)
  2. ^ a b c d Gunnarsjaa, Arne (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 167–168. ISBN 8279350071. 
  3. ^ a b «CIAM (Congres Internationaux d'Architecture Moderne)». OpenLearn (engelsk). Besøkt 26. januar 2019. 
  4. ^ Mumford (2002), s. 27
  5. ^ Mumford (2002), s. 71
  6. ^ Siegfried Giedion og Lazlo Moholy-Nagy (1933). «Architects' Congress». Besøkt 26. januar 2019.  (3:19' trailer for filmen, publisert på YouTube av Moholy-Nagy Foundation)
  7. ^ Tietz, Jürgen (2000). Arkitekturens historie i det 20. århundret. Köln: Könemann. s. 66–67. ISBN 3829045387. 
  8. ^ Flere forfattere (1966). «Tett eller spredt – CIAM-nummeret». Byggekunst (2). Arkivert fra originalen 26. januar 2019. Besøkt 26. januar 2019 – via Arkitektur N. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]