Johannes Blaskowitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bundesarchiv Bild 146-2004-004-05, Johannes Blaskowitz.jpg

Johannes Albrecht Blaskowitz (født 10. juli 1883, død 5. februar 1948) var en tysk general under andre verdenskrig. Han var fra Øst-Preussen, og sønn av en prest. Han tjente i den tyske generalstaben under første verdenskrig og var en av de få generaler som ikke ble avsatt da Adolf Hitler avskjediget de fleste i 1938. Blaskowitz var av den oppfatning at de væpnede styrker kunne være politisk nøytrale.

Han var sentral under felttoget i Polen i 1939, men ble upopulær blant høytstående nazister da han protesterte motr SS' rå behandling av de sivile, spesielt hvilken effekt dette hadde på Wehrmacht-soldater. Hitler avsatte Blaskowitz 29. mai 1940.

Under resten av krigen kommanderte han flere mindre avdelinger i det okkuperte Frankrike. Etter invasjonen i Normandie kommanderte han tyske styrker i retrett, og skrev under overgivelsen av tyske styrker i Nederland 6. mai 1945. Etter krigen ble han anklaget for krigsforbrytelser, men begikk selvmord før han ble stilt for retten.