Vaksine

Vaksinering mot rubella, Brasil, 2008.

Vaksine (av latinsk vacca; «ku», vaccinia; «kukopper») er svake eller døde smittestoffer eller toksiner som tilføres kroppen for å gjøre den immun mot sykdommen det aktuelle smittestoffet bærer med seg. En vaksine fungerer som et antigen og fører til at kroppen begynner å danne antistoffer. De fleste vaksiner består blant annet av thiomersal og ulike typer fenol. Mens mange vaksiner gir livslang beskyttelse, er det mange som må gjentas, f.eks. vaksinen mot influensaviruset.

Historie

Skepsisen mot den nye «mirakelkuren» var stor, her en karikatur fra 1802 som viser effekten av vaksinasjon med kukopper.

Vaksinering er en gammel prosess, med opphav i Kina, hvor man pustet inn et pulver laget av vev fra mennesker som var døde av kopper. I Europa ble vaksinasjon mot kopper først gjort av Edward Jenner, ved å sprøyte puss fra kukopper inn i kroppen. I 1979 ble kopper erklært utryddet av WHO, den eneste sykdommen menneskeheten så langt har klart å utrydde.

Ordet kommer av vaccina som var navnet på kukopper. Den nye teknikken fra 1796 kalte man for vaksinasjon og dermed ble det beskyttende stoffet kalt vaksine.

Funksjon

Ved en vaksinasjon blir enten døde, svekkede eller deler av en sykdomsfremkallende mikroorganisme sprøytet inn i kroppen. Lymfocyttene vil ta seg av de som de gjør med alle ukjente mikroorganismer, og vil danne hukommelsesceller som vil gjenkjenne disse mikroorganismene, og fjerne dem raskere hvis kroppen blir utsatt for dem igjen.

Vaksineringen må skje før man blir smittet. Hvis ikke, kan man benytte seg av såkalt serumsbehandling, som vil si at man sprøyter inn blodserum fra en person som er vaksinert, eller som er immun, fordi personen har hatt sykdommen før.

Tidslinje

• 1796 – Første vaksine (mot kopper).
• 1879 – Første vaksine mot kolera.
• 1881 – Første vaksine mot miltbrann.
• 1882 – Første vaksine mot rabies.
• 1890 – Første vaksine mot stivkrampe.
• 1890 – Første vaksine mot difteri.
• 1897 – Første vaksine mot pest.
• 1926 – Første vaksine mot kikhoste.
• 1927 – Første vaksine mot tuberkulose.
• 1935 – Første vaksine mot gulfeber.
• 1937 – Første vaksine mot tyfus.
• 1945 – Første vaksine mot influensa.
• 1952 – Første vaksine mot poliomyelitt.
• 1954 – Første vaksine mot japansk hjernebetennelse.
• 1964 – Første vaksine mot meslinger.
• 1967 – Første vaksine mot kusma.
• 1970 – Første vaksine mot røde hunder.
• 1974 – Første vaksine mot vannkopper.
• 1977 – Første vaksine mot lungebetennelse.
• 1978 – Første vaksine mot hjernehinnebetennelse.
• 1981 – Første vaksine mot hepatitt B.
• 1985 – Første vaksine mot Hib (Haemophilus influenzae type b).
• 1992 – Første vaksine mot hepatitt A.
• 1998 – Første vaksine mot Lymes sykdom.
• 2006 – Første vaksine mot Humant papillomavirus.

Vaksinemotstand

Det faktum at vaksiner årlig redder millioner av liv har ikke klart å forhindre motstand mot vaksinering. Det har de siste tiårene vært en økende spredning av antivitenskap og konspirasjonsteorier om at vaksinering er skadelig, og enkelte fremholder også påstander om at vaksinering er en planlagt befolkningskontroll.

Den mest kjente talsmann for slike holdninger er Andrew Wakefield som ved å forfalske forskningsdata klarte å sette ut et rykte om at MMR-vaksine førte til autisme. Selv om denne svindelen er avslørt, fortsetter denne myten å spre seg. I vestlige land har skepsisen til vaksiner ført til oppblomstring av sykdommer som tidligere nesten var utryddet grunnet høy vaksinedekning. I enkelte asiatiske land har konspirasjonsteorier om den vestlige verdens vaksineprogrammer gjort det svært vanskelig å gjennomføre massevaksinering, og helsearbeidere har sågar blitt drept av ekstreme grupper som mener at vaksinering er en form for sterilisering.

Se også

• Barnevaksinasjonsprogrammet

Eksterne lenker

• Folkehelseinstituttet - temaside om vaksiner
• Folkehelseinstituttet - artikkel om barnevaksinasjonsdekningen i Norge
• Om vaksine, fra Store Norske Leksikon