Tromsø domkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°38′55″N 18°57′24″Ø

Tromsø domkirke
Tromsø domkirke
Sted Domkirken sett fra Kirkeparken.
Byggeår 1861
Kirkegård ja, i kirkeparken
Arkitektur
Periode nygotikk
Arkitekt Christian Heinrich Grosch
Materiale tre
Tårn Ved inngangen
Kirkerommet
Plasser 600
Wikimedia Commons Tromsø domkirke på Commons

Tromsø domkirke er en domkirke i Tromsø som ble bygget i 1861. Dette er Norges eneste domkirke som er bygget i tre, med arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kirken er i nygotikk og ligger med kirketårnet og hovedinngangen vendt mot vest. Domkirken er oppført som langkirke med tilbygg på langsidene som gir en korsform.[1]

Domkirken ligger midt i hjertet av Tromsø sentrum, omkranset av Kirkeparken der det har vært gravplass fra middelalderen fram til første halvdel av 1800-tallet. Noen eldre graver ses fremdeles på nordøstsiden av kirken.

Interiøret domineres av altertavlen, som er en kopi av Adolph Tidemands verk Oppstandelsen. Originalen står i Bragernes kirke i Drammen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første kirken i Tromsø ble bygd i 1252 av Håkon Håkonsson som et kongelig kapell. Kirken tilhørte altså kongen, ikke den katolske kirken. Denne kirken dannet nordgrensen for det katolske Norge, og var verdens nordligste kirke. Kirken er nevnt flere ganger i middelalderen som Sancta Mariæ juxta paganos, Sankta Maria nær hedningene. Vi vet ikke hvordan denne kirken og de senere kirkene i Tromsø har sett ut. Det er imidlertid sannsynlig at Tromsø kirke har stått på omtrent samme sted, på Prostneset, i århundrene fra 1252. Først fra 1700-tallet har vi tegninger som illustrerer hvordan kirken da så ut. Ved siden av kirken sto prestegården, omtrent der den tidligere telegrafen (Sjøgata 1) nå står. Siden sognet var vidstrakt, kunne mange menighetslemmer ikke reise fram og tilbake på dagen. De måtte derfor bo i såkalte kirkestuer, små hus, i forbindelse med kirkebesøket. Kirkestuene omga prestegården og kirken, og båtene ble halt i land langs stranda nedenfor, omtrent der nedkanten av Roald Amundsen-parken nå går.

Elverhøy kirke, som i dag står på toppen av Tromsøya, er den siste forgjengeren, og ble flyttet utenfor bygrensa da Tromsø domkirke ble bygd i 1861. Denne kirken har en del gammelt kirkeutstyr som har stått i kirker i Tromsø gjennom århundrene.

Orglet[rediger | rediger kilde]

Orgelhuset til domkirkens orgel ble bygd i 1863 av Jensen i Trondheim, og spillepulten av J. H. Jörgensen i Oslo er fra 1876. Orglet ble sist ombygd i 1959.

Orglet har pedaler med omfang fra C til d¹, tre manualer med omfang fra C til e³ og 42 stemmer. Fem av stemmene kan spilles fra to manualer, svellverket har tremolo, og orglet har forøvrig kalkantvekker, hovedmanualventil, oververkventil og evakuant. Ved pedalene har orglet svell-pedal og crescendo-pedal, seks kopler, to frikombinasjoner og mulighet for å ta ut crescendoen. Orglet er i dårlig stand og svellverket har ikke fungert på flere år.

Restaurering av orglet begynte i mars i 2013. Etter planen skal orglet tilbakeføres til sin opprinnelige form. Blant annet skal svellverket med den tredje manualen, tremoloen og de fem dobla stemmene fjernes slik at orglet står igjen med de opprinnelige 24 stemmene.

Lenker og kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkebyggdatabasen Tromsø domkirke, lest 8. april 2013.