Thorlákr Thorhallsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Þorlákur Þórhallsson
Biskop
Þorlákur Þórhallsson
Født 1133
Hlíðarendi i Fljótshlíð på Island
Død 23. desember 1193
Island
Saligkåret -
Helligkåret 20. juli 1198
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 20. juli og 23. desember
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Island
I kunsten

Þorlákur Þórhallsson (født 1133, død 23. desember 1193) var biskopSkálholtIsland fra 1178, og ble senere erklært som helgen. Hans minnedag er i dag 23. desember.

Þorlákur ble født inn i en høvdingeslekt som – selv om de var relativt fattige – hadde gode kontakter. Han ble som barn satt i skole hos en sønn av den berømte historikeren Sæmundur fróði, og bare 15 år gammal ble han vigslet til diakon, før han ble ordinert til prest som nittenåring. Senere studerte han i Paris og Lincoln.

I Europa møtte han sølibatet, som enda ikke hadde blitt innført på Island. Dette tok han med seg tilbake til Island, og skilte seg der ut blant prestene med å ikke gifte seg, og levde ellers et fromt liv.

I 1168 grunnla han og ble prior i det første augustinerkloster på Island i bygden Þykkvibær. Senere ble han vigslet til abbed. Han grunnla også et nonnekloster. I 1176 ble han bispeviet, sannsynligvis i Trondheim, og fram til sin død var han biskop på Skalholt, det viktigste bispesetet på Island. Som biskop jobbet Þorlákur hardt for å reformere kirken i en frommere retning, og han kjempet for kirkens økonomiske selvstendighet.

Þorlákur hadde to søstre, og den eldste av disse var fostermor for Snorre Sturlason.

Man kan i dag finne en statue av Þorlákur på vestfronten på Nidarosdomen i Trondheim.

Om helgenen[rediger | rediger kilde]

Þorlákur ble i 1198 utropt til helgen av Alltinget på Thingvellir. Þorlákur, som var død fem år tidligere, var allerede en myteomspunnet figur, som blant anna var sagt å ha gjort flere undre. Han ble en svært populær helgen, og ble i tillegg til Island dyrket på Færøyene, i Vest-Norge og i deler av Nord-Norge – blant annet på Helgeland.

Det har blitt hevdet at den islandske kirken på 1100-tallet hadde et stort behov for en egen helgen. Pilegrimer fra store deler av Europa var forlengst begynt å valfarte til Trondheim, for å be der og få kurert sykdommer og plager. Med å skape sin egen «Hellige Olav» håpte kanskje den islandske kirken på å demme opp for den åndelige «handelslekkasjen» til Norge.

Þorlákur ble helligkåret så tidlig at han ikke trengte å gå gjennom noen kononiseringsprosess i Vatikanet, men statusen hans ble likevel formelt godkjent av Johannes Paul II. Det skjedde den 14. januar 1984, og han ble dag også offisielt gjort til Islands vernehelgen. St. Þorlákur har to messedager, 20. juli og 23. desember.

Under[rediger | rediger kilde]

En del av undrene han skal ha gjort, er omtalt i Jarteiknabok, Jærtegnsboka, som ble lest opp på Thingvellir i 1199 og som fremdeles er tilgjengelig, blant annet i en dansk oversettelse. Þorlákurs undre var ofte jordnære. Han ble populær blant de fattige fordi han kunne løse akutte økonomiske kriser, sette gjær i øl og vekke kyr opp fra de døde.

En historie går er som følger: En gang var Þorlákur på vei mellom Thykkvibær og Skalholt og møtte da en enke som satt ved veikanten og gråt. Þorlákur spør: «Hvorfor gråter du da, min kjære?» «Jo», sukker kjerringen, «Jeg er en fattig enke, men hadde en ku som skulle fø mine barn. Nå ligger den død hjemme i fjøset, og jeg må gå «stafkarls stig» ». («Stafkarl» = stakkar, [egentlig tigger med stav]). «Gå du hjem,» sier Þorlákur bestemt, «og se om ikke kuen lever.» Og det viste seg at kuen var ganske sprek hjemme fjøset.

En helgen som satte gjær i øl fikk selvsagt en stor plass i folkehjertet. Meir enn Hellige Olav later det til at Þorlákur har blitt oppfattet som fattigfolkets ombudsmann i Himmelriket i visse deler av Norge. En annen grunn til populariteten er nok Þorlákurs kamp mot storbøndene, høvdingene og om retten til å skalte og valte med kirker og kirkegods. Han hadde et klart mandat fra erkebiskop Eystein om å på kirken sine vegne ta det økonomiske herredømmet over kirkegodset fra høvdingene, men han lyktes aldri heilt med sitt forsett. Likevel kan dette ha gjort ham til en helt blant småfolk.

På Færøyene skal Þorlákur i folketroen ha opptrådt sammen med den førkristne vetten Lussi Langnatt og hadde en status som kan likne den moderne julenissen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Thorlac of Skalholt» i Martin Farmer Oxford Dictionary of Saints, Oxford University Press, New York, 2004, ISBN 978-0-19-860949-0 Side 509-510.
  • Loth, Agnete: Den Gamle jærtegnsbog om biskop Thorlak. Oversat med inledning og efterord af Agnete Loth. Odense: Odense universitetsforlag, 1984.