Sæmund Frode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sæmund Frode (født 1056, død 22. mai 1133, norrønt Sæmundr fróði = Sæmund den vise), egentlig Sæmund Sigfússon, var en islandsk prest og historiker.

Sæmund Frode er betydningsfull ved at han studerte i utlandet, var sentral i å bygge opp den tidlige kristne kirken på Island, men mest for at han var den første islandske forfatter og historiker som vi kjenner navnet på.

Slekt[rediger | rediger kilde]

På morssiden nedstammet Sæmund fra Gudmund Øyolvsson den mektige (norrønt Guðmundr hinn ríki) (ca. 955-1025), og Hall Thorsteinsson, kalt for Siðu-Hallr, som var de mektigste høvdingene på Island i sin tid, og som hadde forbindelser til den norske kongeætten. Spesielt sistnevnte var blant de lederne som ønsket den nye religionen kristendommen velkommen.

Farssiden var av mindre betydningsfull ætt. En av forfedrene, kalt Svartr, bosatte seg på Odde, og var den første i Oddaverjarætten. Hans to brødre het Valgarðr og Rúnólfr, og begge er skikkelser som opptrer i Njåls saga, som synes å være negativt innstilt til Oddaverjarætten. Sistnevnte Rúnólfr var blant de som motsatte seg den nye religionen.

En lærd mann[rediger | rediger kilde]

Sæmund Frode var en sjeldent velutdannet mann. Han studerte i Frankrike før han slo seg ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid. Han var medlem av Oddaverjarætten. Hans sønn Loft Sæmundsson, og spesielt sønnesønnen Jón Loftsson, videreførte Sæmund Frodes arbeid, skjønt ikke som forfattere.[1]

Sæmund var gift med Ingebjørg, datter av presten Andres Brunsson og hans kone Solveig fra Konghelle i norske Båhuslen. Deres sønner var Pål Flip, Gunnar Fis og Loft. Den som førte hans betydning videre var Loft. Sæmund hadde også en «uekte» sønn som var kalt Åsmund. Sæmund skal også ha vært gift med en Gudrun, som skal ha bidratt til mange av mytene om han etter hans død, f.eks. at han har behersket «svartekunst».

Sæmund skrev et verk på latin[2] om de norske kongenes historie fra Harald Hårfagre og til Magnus den gode. Sæmund la spesiell vekt på kronologien, noe som gjorde hans verk til et viktig referanseverk for andre. Dette verket er dessverre gått tapt, men ble brukt senere som kilde av andre forfattere, blant andre Snorre Sturlasson, som selv hadde vokst opp og studert på Odde som fostersønn av Jón Loftsson. En anonym forfatter skrev et langt kvad, Nóregs konunga tal, som sammenfatter Sæmunds arbeid og priser ham ved å knytte hans ætt til den norske kongefamilien.

Forfatterskapet til den poetiske Edda eller den eldre Edda, har tradisjonelt blitt tilegnet Sæmund, og verket ble derfor først døpt for Sæmundar Edda, men dette synet blir ikke betraktet av forskerne i dag som sannsynlig.

Betydningfull[rediger | rediger kilde]

Sæmund var blant de som redigerte den islandske kristenrett i 1130, og var som de førkristne godene både høvding og prest. Det var vanlig på Island hvor kirken var mye tettere knyttet til verdslig makt og ikke en stat i staten. Dette forholdet fikk også stor betydning for litteraturen. Mange av de som kunne skrive og hadde høy utdannelse var høvdinger med interesse for historie og ættetavler.

I Íslendingabók refererer Are Torgilsson Frode i begynnelsen til de to samtidige biskopene og ikke minst til Sæmund Frode som sine rådgivere og forbilder. Sæmunds betydning for den islandske litteraturen kan knapt overskattes. Det synes som om Sæmund på slutten av livet hadde gode forbindelser med erkebiskop Asser i Lund og den norske kongen Sigurd Jorsalfare. En indikasjon på denne forbindelsen er at sønnesønnen Jón Loptsson, som ble født i 1124, var et resultat av et ekteskap mellom Sæmunds sønn Loft og kongens søster Tora Magnusdatter, en frilledatter av Magnus Berrføtt. At Jón ble oppdratt i nærheten av kongens bosted i Konghelle i Båhuslen tyder på kongens aksept. Men det fantes også en annen forbindelse til Konghelle, da Sæmund var gift med datteren til Andres Brunsson som var prest der.

Trollmann[rediger | rediger kilde]

Blant sine samtidige ble Sæmund høyt priset, men øyensynlig hadde han også fiender. I islandsk folkeminne ble Sæmund nærmest en legendarisk skikkelse, og fikk ry på seg, kanskje mest etter sin død, for å være en trollkydig mann. Det var kanskje knyttet til at han kunne lese og skrive latin, et mystisk språk for folk flest: «Nemandi ókunniga frœði» – «lærte ukjent eller okkult kunnskap» – som en kilde uttrykker det.[3] Ryktene om ham rett etter hans død synes å ha blitt satt sammen av de som var misunnelige på ham. Et av disse, en fortelling om at han fløy gjennom luften fra sin lærer, ble lagt inn i Gunnlaug Leifssons Jóns saga (ca. 1200). Fortellingen er et tidlig Faust-motiv om den lærde som selger sin sjel til djevelen i bytte for kunnskap.

Sæmund Frode døde på ættegården Odde den 22. mai 1133. Han var blitt rik og respektert, hans skole var det ledende lærested på Island, og han hadde vennskapelige forbindelser med mektige personer i Norden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hvor i Frankrike Sæmund studerte er hyppig diskutert blant forskerne. Kildesporene er sparsommelige og referer til det uklare Frakkland, hvilket kan bety flere steder i middelalderens Europa, og ikke nødvendigvis Paris.
  2. ^ Indikasjonen på at Sæmunds verk var på latin kommer fra at Are Torgilsson Frode skrev «ritaði fyrstr manna hér á landi at norrœnu máli frœði, bæði forna ok nýja», det vil si «skrev som den første mann her i dette landet historie i det norrøne språket, både det gamle og det nye.»
  3. ^ Biskopsagaene 1858:228

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Megaard, John, The Man who did not write the Edda. Sæmundr fróði and the Birth of Icelandic Literature, avhandling ved The 12th International Saga Conference. Bonn/Germany, 28th July – 2nd August 2003