Gutorm Gjessing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gutorm Gjessing (født 14. april 1906Stranda, død 27. april 1979) var professor dr. philos i etnografi og styrer for Etnografisk museum fra 1947 til 1973 ved Universitetet i Oslo.

Gjessing tok artium ved Oslo Katedralskole i 1924, og begynte på magistergradsstudium i arkeologi. Han fikk magistergraden i 1931 og forsvarte doktoravhandlingen i 1934: Studier i norsk merovingertid. Han var ansatt som konservator i arkeologi ved Tromsø museum i 19361940. Gjessing utga sammen med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han har også utgitt verk om norsk fangstkultur, helleristninger i Nord-Norge og Trøndelag, og om spennende utgravninger på Træna m.m.

Han var konservator i arkeologi ved Universitetets Oldsaksamling fra 1940–1946. Før krigen var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca. 500 sider, kommet ut. I 1946–1947 var han i USA som Rockefeller-stipendiat.

Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess, sitat: «Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.»

I problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra Tromsø-tiden og til sin død, var han engasjert. I 1951 fikk han overført Etnografisk museums samesamling til Norsk folkemuseum ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.

Gjessing var alltid politisk bevisst, og gikk i en stadig mer radikal retning. Han var f.eks. med på å starte Sosialistisk Folkeparti sammen med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes med flere. Han var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning Mot Krig.

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe – 1936
  • Mennesket er ett – kulturforskning og kulturkrise1948
  • Individ og samfunn hos naturfolk – Etnologisk Samfunns Skrifter – 1948
  • Krigen og kulturene1950
  • Mennesket og kulturene i 2 bind – 1952
  • Changing lapps, nr. 13 i London School of Economics' skriftsserie Monographs in sosial anthropology, samling med forelesninger holdt der i 1952
  • Sosio-culture1956
  • De hundre år – Universitetets etnografiske museums historie 18571957 – Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V (sammen med Marie Krekling Johannessen) – 1957
  • Samfunn og kultur1963
  • Sosialisme og fred1965
  • Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunisme1967
  • Complementarity, value, and socio-cultural field1968
  • Norge i Sameland1973
  • Ideer omkring forhistoriske samfunn – utg. av Oldsaksamlingen 1977
  • Kultur og samfunn er ett1977

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Den faglige delen av denne artikkelen er hentet fra en minnetale holdt av professor dr. philos Arne Martin Klausen 21. februar 1980 (som har tillatt bruken).


Forrige mottaker:
 Stein Ove Berg 
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
 Olav Dalgard og Kirsten Langbo