Gutorm Gjessing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gutorm Gjessing
Gutorm Gjessing
Gutorm Gjessing, ca. 1935
Født 12. april 1906
Norge Stranda
Død 27. april 1979 (73 år)
Norge Oslo
Ektefelle Gjertrud Gjessing
Utdannelse Arkeologi
Yrke Arkeolog og etnograf
Parti Sosialistisk Folkeparti
Nasjonalitet Norsk
Språk Norsk

Gutorm Gjessing (født 14. april 1906Stranda, død 27. april 1979) var professor dr. philos i etnografi og styrer for Etnografisk museum fra 1947 til 1973 ved Universitetet i Oslo.

Vitenskapelig arbeid og publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Gjessing tok artium ved Oslo Katedralskole i 1924, og begynte på magistergradsstudium i arkeologi. Han fikk magistergraden i 1931 og forsvarte doktoravhandlingen i 1934: Studier i norsk merovingertid. Fra 19361940 var han var ansatt som konservator i arkeologi ved Tromsø museum, og videre konservator i arkeologi ved Universitetets Oldsaksamling fra 1940–1946. I perioden 1947-1973 jobbet han som styrer for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo.

Gjessing utga sammen med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han har også utgitt verk om norsk fangstkultur, helleristninger i Nord-Norge og Trøndelag, og blant annet om utgravninger på Træna. Før andre verdenskrig var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca. 500 sider, kommet ut.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1946–1947 var han i USA som Rockefeller-stipendiat. Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess:

«Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.»

I problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra Tromsø-tiden og til sin død, var han engasjert. I 1951 fikk han overført Etnografisk museums samesamling til Norsk folkemuseum ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.

Gjessing var alltid politisk bevisst, og gikk i en stadig mer radikal retning. Han var f.eks. med på å starte Sosialistisk Folkeparti sammen med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes med flere. Han var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning Mot Krig.

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe – 1936
  • Mennesket er ett – kulturforskning og kulturkrise1948
  • Individ og samfunn hos naturfolk – Etnologisk Samfunns Skrifter – 1948
  • Krigen og kulturene1950
  • Mennesket og kulturene i 2 bind – 1952
  • Changing lapps, nr. 13 i London School of Economics' skriftsserie Monographs in sosial anthropology, samling med forelesninger holdt der i 1952
  • Sosio-culture1956
  • De hundre år – Universitetets etnografiske museums historie 18571957 – Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V (sammen med Marie Krekling Johannessen) – 1957
  • Samfunn og kultur1963
  • Sosialisme og fred1965
  • Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunisme1967
  • Complementarity, value, and socio-cultural field1968
  • Norge i Sameland1973
  • Ideer omkring forhistoriske samfunn – utg. av Oldsaksamlingen 1977
  • Kultur og samfunn er ett1977

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Den faglige delen av denne artikkelen er hentet fra en minnetale holdt av professor dr. philos Arne Martin Klausen 21. februar 1980 (som har tillatt bruken).


Forrige mottaker:
 Stein Ove Berg 
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
 Olav Dalgard og Kirsten Langbo