Cittaslow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cittaslow (eller «Slow Cities») er en internasjonal organisasjon som har sitt utspring fra Slow Food-bevegelsen som ble dannet i Italia på 1980-tallet. Cittaslow består pr 2011 av ca. 150 medlemsbyer fordelt på 23 land i hele verden, de fleste i Europa. Disse medlemsbyene er byer med mindre enn 50.000 innbyggere som har forpliktet seg til å følge Cittaslows charter for byutvikling og fremmelsen av «det gode liv i byene», som er et gjennomgående budskap i både Cittaslow og Slow Food-bevegelsen. Disse to bevegelsene har som hovedmål å bevare kulturelt mangfold og særpreg, Slow Food fortrinnsvis gjennom kulinarisk bevarings- og opplysningsarbeid, og Cittaslow gjennom byutvikling, bevaring og bevisstgjøring omkring lokale verdier. Hovedmålet er å øke livskvaliteten og skape identitet til stedet.

Grunnlegging[rediger | rediger kilde]

Bevegelsen Cittaslow ble grunnlagt i 1999 av en sammenslutning av fire ordførere i de italienske byene Bra, Greve in Chianti, Orvieto og Positano etter initiativ fra bevegelsen Slow Food. Etter hvert knyttet det seg til flere italienske, britiske og tyske småbyer, og i løpet av 2003 hadde bevegelsen to norske medlemsbyer, Levanger i Nord-Trøndelag og Sokndal i Rogaland. I 2009 ble også i Eidskog i Hedmark medlem. 22. januar 2009 ble Nordisk nettverk Cittaslow etablert. Nettverket består av kommunene Eidskog, Levanger og Sokndal i Norge, Kristinestad i Finland, Svendborg i Danmark og Falköping i Sverige. Sokndal var den første kommmunen i Norden som ble medlem av Cittaslow i august 2003.

Charter[rediger | rediger kilde]

Cittaslows medlemscharter består av 52 kriterier som kan fordeles over seks temaområder. Disse temaområdene er:

  • Miljøpolitikk
  • Kommunal infrastruktur
  • Teknologi til nytte for byens kvalitet
  • Verdsetting av lokal produksjon
  • Gjestfrihet
  • Bevisstgjøring

Til hvert av disse temaområdene har charteret foreslåtte tiltak for gjennomføring i medlemsbyene. De foreslåtte tiltakene varierer fra spesifikke forslag til mer generelle føringer for hvordan man skal fremme «det gode liv». Eksempelvis kan man finne i Cittaslows charter tiltak som det å fremme opprettholdelsen og bevaringen av grønne områder i byene, om å tilrettelegge fortau, offentlige bygninger og steder for handicappede, føringer for hvordan lokal produksjon av varer og produkter kan bevares og stimuleres, og for hvordan turister («gjester», som Cittaslow betegner disse som) kan best mulig bli tatt i mot i byen, gjennom blant annet opptrening av guider, internasjonal skilting og riktig prising innen varehandelen.

Samfunnsmessig kontekst[rediger | rediger kilde]

Fremveksten av bevegelser som Cittaslow og Slow Food kan settes i sammenheng med fremveksten av andre, lignende bevegelser som Grønn Hverdag og Agenda 21. Felles for disse bevegelsene er vektleggingen av en reorientering mot mer miljøvennlige verdier og økt fokus på bærekraftig økologisk og sosial utvikling. Cittaslow kan også tolkes som en del av, eller begynnelsen på, en postmateriell trend innenfor små lokalsamfunn.

Andre aspekter ved Cittaslowbevegelsens virke og implikasjoner, er bevegelsens posisjonering på motsatt side av omfattende rasjonaliseringsprosesser som har gjennomgrepet vestlige samfunn siden andre verdenskrig. Disse rasjonaliseringsprosessene har vist seg i form av en massiv ekspansjon av varehandelen med påfølgende shoppingkulturer, kjøpesenterutbygginger og kjededannelser. Følgene av dette har flere samfunnsforskere referert til som uniformering, mcdonaldisering og amerikanisering. Disse prosessene har ingen retning og heller intet mål, men er de tilsiktede og utilsiktede effektene man ser av globaliseringen og markededskreftenes inntrengen i alle typer av samfunn.

Lokalsamfunn, små byer og kommuner, har i større grad enn byer og store urbane områder, en fellesskaporientering omkring færre, mer lokalt, tradisjonelt, historisk og stedsmessig bundne verdier. Disse kan bli i møte med markedsdrevne rasjonaliseringsprosesser bli truet eller oppfattet som truet av lokalsamfunnenes innbyggere. Cittaslow settes derfor i en slik sammenheng, der bevegelsen kan betraktes som et redskap byen, bygda og deres innbyggere kan ta i bruk for å «motstå» uniformeringspress, standardisering og akselerering av dagliglivet i mindre lokalsamfunn.

Cittaslow kan, idealtypisk sett, legge til rette for en ny verdsetting av lokalt, tradisjonelt og historisk forankrede verdier, produkter og sosiale relasjoner som i sin tur kan bidra til en sterkere identitetsassosiering til, lojalitet overfor og tilknytning til lokalsamfunnet.

Norske medlemsbyer[rediger | rediger kilde]

Ved siden av medlemsbyer i Italia, Tyskland, Storbritannia og Spania har bevegelsen to norske landkommuner og en bykommune som medlemmer. Disse er Sokndal i Rogaland fylke, Eidskog i Hedmark fylke og Levanger i Nord-Trøndelag fylke. Sokndal og Levanger ble medlem i 2003, mens Eidskog ble medlem i 2009. Både Sokndal, Eidskog og Levanger har gode forutsetninger for å kunne delta i bevegelsen og fremstå som «sakte byer». Sakte byer betyr ikke at ting skal gå seint, men at den gir seg tid til refleksjoner og ettertanke. Cittaslow skal være en merkevare for god kvalitet på det som blir gjort.

Nordisk nettverk Cittaslow[rediger | rediger kilde]

Nordisk nettverk Cittaslow ble etablert 22. januar 2009 og består av kommunene Eidskog, Levanger og Sokndal i Norge, Kristinestad i Finland, Svendborg i Danmark og Falköping i Sverige. Målet med det nordiske nettverket er å lære av hverandre og bli bedre sammen enn å stå hver for seg. Nordisk nettverk Cittaslow ønsker utveksling mellom kommunene, dette gjelder både mellom det offentlige, næringslivet, frivillige organisasjoner og privatpersoner. Det arbeides også for gjennomføring av prosjekt sammen, for eksempel i forhold til profilering. Det nordiske nettverk er en representant i Internasjonal komitè og har 1 av 8 visepresidenter for Cittaslow internasjonalt. Ved å stå sammen har det nordiske nettverket større påvirkningskraft enn å stå hver for seg. Samarbeidet bygger på en samarbeidsavtale som er politisk behandlet i de 6 kommunene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]