Boakjølsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Boakjølsnegl
Boakjølsnegl
Boakjølsnegl
Vitenskapelig(e)
navn
:
Limax maximus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: stor boasnegl
(nakensnegl)
Hører til: Limacidae,
lungesnegler,
snegler,
bløtdyr
Nasjonal rødliste (Norge):
Oppført på norsk svarteliste 2012 (HI)
Habitat: fuktige enger og krattskog
Utbredelse: Europa
Nord-Amerika

Boakjølsnegl (på latin Limax maximus), på norsk også kalt Stor nakensnegl, leopardsnegl, tigersnegl, kjellersnegl, akersnile, boakjølsnegl og boasnegl, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av kjølsnegler.

Boakjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1]

Boakjølsnegl er en innført art i Norge, som kom til landet på midten av 1900-tallet. Den finnes i Europa og er innført til Nord-Amerika.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Boakjølsnegl varierer fra å være nærmest ensfarget brun, til den mer karakteristiske kombinasjonen av lysere brun grunnfarge med mørke prikker og striper på kroppen. Den kan bli opp til 20 cm lang.

Som alle artene i denne familien har de en tydelig «kjøl» langs oversiden bakerst på ryggen, samt at åndehullet er plassert bak midten av kappen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Boakjølsnegl lever på land og finnes på fuktige enger krattskog og i åpen løvskog.

Boakjølsnegl er tvekjønnet, noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De har kompliserte kjønnsorgan og de kjønnsmodne parrer seg om våren.

Parring skjer på det stedet de møter hverandre. Parringsleken er særegen. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett overfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid, ofte timer, søker de opp i høyden, i et tre eller lignende og firer seg ned i en tykk slimtråd. Hengende i slimtråden vrenger den ene sneglen ut sin vagina-åpning og en pilsekk med en kalkpil, som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Etter akten faller de ned på bakken.

Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Hver snegl kan legge hundretalls egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Utviklingen fra nyklekt snegl til voksen, kjønnsmoden, tar vanligvis minst to år.

Boakjølsnegl er i større grad enn andre nakensnegler et rovdyr. Den lever av meitemark og andre nakensnegler og er aggressiv og territoriehevdende.[2] Den er blant annet rapportert å angripe og spise Brunskogsnegl, noe som er gode nyheter for hageeiere.[3][4]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (norsk). Bioforsk. Besøkt 1. april 2011. 
  2. ^ Winter, B., Ørmen, T. & Bøckmen, P.(2009): En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximu. Fauna (tidsskrift for Norsk Zoologisk Forening) no 62 (4): side 106-111.
  3. ^ NRK Østlandssendingen 23.07.2010: Jager og eter iberiasnegler
  4. ^ Winter, B., Ørmen, T. & Bøckman, P. (2009). «En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus». Fauna, 62 (4), s. 106-111. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael P. Kerney & R.A.D. Cameron, 1979, A field guide to the land snails of Britain and north-west Europe, Collins, Glasgow.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Limax maximus – bilder, video eller lyd