Vanlig hagesnegl

Vanlig hagesnegl
Foto: Philipp Weigell
Vitenskapelig(e) navn:	Cepaea hortensis O. F. Müller, 1774
Norsk(e) navn:	Vanlig hagesnegl
Hører til:	Helicidae, lungesnegler, snegler, bløtdyr
Habitat:	åpent skoglandskap, kratt, enger
Utbredelse:	Europa ?

Cepaea hortensis

Snegler er mat for blant annet fugler.

Foto: Tom Meijer

Fargevariant av vanlig hagesnegl med mørke striper på skallet

Vanlig hagesnegl (Cepaea hortensis) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er vanlig i sydlige Norge og forekommer langs kysten nor til Bodø.

Utseende

Skallet er gult, med eller uten mørk lengdelinje. Kanten rundt åpningen i skallet er lys. Lundsnegl er mer grå og har skall med mørke lengdelinjer. Skallhøyde (åpningens høyde sett rett forfra) er 15-16 millimeter, bredden er 14-20 millimeter. 5 vridninger er synlige fra denne vinkelen.

Kroppen er litt brunlig grå. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene.

Levevis

Vanlig hagesnegl lever på land ofte i åpen løvskog, kratt, veiskråninger eller mer åpent landskap. Den lever av både friske og råttnende planter. Særlig kan hagesnegl sees på nyslått gress.

Vanlig hagesnegl er i aktivitet fra tidlig om våren, så snart snøen forsvinner. Den kan også ses helt til temperaturen synker til nullgrader om høsten. Om vinteren ligger den i dvale.

Vanlig hagesnegl ersom alle snegler tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Under parring presses kroppene mot hverandre, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Begge legger egg i etterkant av akten.

Snegler dør ofte like etter parring og egglegging.