Åkerkjølsnegl
| Åkerkjølsnegl | |
|---|---|
Antakelig en Åkerkjølsnegl. |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Deroceras agreste Linnaeus, 1758, Agriolimax agrestes |
| Norsk(e) navn: | Åkerkjølsnegl |
| Hører til: | åkerkjølsnegler, lungesnegler, snegler, bløtdyr |
| Habitat: | fuktig eng, krattskog |
| Utbredelse: | Nord-Europa |
Åkerkjølsnegl (Deroceras agreste), er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). Åkerkjølsnegl er en av de vanlige sneglene i Norge.
Åkerkjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1]
Det norske navnet åkerkjølsnegl brukes om flere av artene i slekten Deroceras som har flere nærstående arter, som nettkjølsneglen. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene.
Innhold |
Utseende [rediger]
Åkerkjølsnegl har en en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen varierer i fargen, men er ofte lyst okerfarget, grå eller hvitaktig. Den er mellom 30 og 40 millimeter, noen ganger helt oppe i 50 millimeter.
Den har en tunge (Radula), også kalt raspetunge. Den har små harde tagger eller tenner av kitin. Med den rasper den i seg maten.
Åkerkjølsnegl er mer diffust farget og skiller seg fra Nettkjølsneglen (Deroceras reticulatum), som har kraftigere fargeflekker.
Levevis [rediger]
Åkerkjølsnegl finnes nesten overalt hvor det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Åkerkjølsnegl er nattaktiv og holder seg vanligvis skjult om dagen når luftfuktigheten er lavere. Den lever av planter.
Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger omtrent 20-30 egg hver gang og kan gjenta dette flere ganger i løpet av en sommer. Tilsammen kan hver snegl legge nærmere 400 egg. Åkerkjølsnegl er ettårig og kan enkelte år opptre svært tallrikt.
Skadedyr [rediger]
Den er regnet som et skadedyr og kan opptre i så store mengder at den kan redusere en avling. Den lever av planter, som korn, kål, kløver, jordbær og ulike andre rotvekster.
Referanser [rediger]
- ^ (31.03.2011). Hagefiende skifter navn (norsk). Bioforsk. Besøkt 1. april 2011.