Åkerkjølsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Åkerkjølsnegl
Antakelig en Åkerkjølsnegl.  Foto: Guttorm Flatabø
Antakelig en Åkerkjølsnegl.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Deroceras agreste
Linnaeus, 1758,
Agriolimax agrestes
Norsk(e) navn: Åkerkjølsnegl
Hører til: åkerkjølsnegler,
lungesnegler,
snegler,
bløtdyr
Habitat: fuktig eng, krattskog
Utbredelse: Nord-Europa

Åkerkjølsnegl (Deroceras agreste), er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). Åkerkjølsnegl er en av de vanlige sneglene i Norge.

Åkerkjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1]

Det norske navnet åkerkjølsnegl brukes om flere av artene i slekten Deroceras som har flere nærstående arter, som nettkjølsneglen. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Åkerkjølsnegl har en en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen varierer i fargen, men er ofte lyst okerfarget, grå eller hvitaktig. Den er mellom 30 og 40 millimeter, noen ganger helt oppe i 50 millimeter.

Den har en tunge (Radula), også kalt raspetunge. Den har små harde tagger eller tenner av kitin. Med den rasper den i seg maten.

Åkerkjølsnegl er mer diffust farget og skiller seg fra Nettkjølsneglen (Deroceras reticulatum), som har kraftigere fargeflekker.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Åkerkjølsnegl finnes nesten overalt hvor det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Åkerkjølsnegl er nattaktiv og holder seg vanligvis skjult om dagen når luftfuktigheten er lavere. Den lever av planter.

Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger omtrent 20-30 egg hver gang og kan gjenta dette flere ganger i løpet av en sommer. Tilsammen kan hver snegl legge nærmere 400 egg. Åkerkjølsnegl er ettårig og kan enkelte år opptre svært tallrikt.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Den er regnet som et skadedyr og kan opptre i så store mengder at den kan redusere en avling. Den lever av planter, som korn, kål, kløver, jordbær og ulike andre rotvekster.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (norsk). Bioforsk. Besøkt 1. april 2011.