Mitrasnegler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mitrasnegler
 Foto: Illustrasjon
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mitridae
Swainson, 1931
Norsk(e) navn: mitrasnegler
Hører til: Muricoidea,
Neogastropoda,
Caenogastropoda,
Orthogastropoda,
snegler
Antall arter: over 600 i verden
ikke i Europa
Habitat: limnisk, saltvann
Utbredelse: Indiske hav, Stillehavet
Delgrupper:
Mitra idae med egg.

Mitrasnegler er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). Navnet Mitra kommer av skallets form som hos flere av artene er lik hodeplagget mitra som blir båret av paver, biskoper og andre geistlige. Flere av artene har lignende navn, som papal, episkopal, kardinal og pontifikal.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skallet har ofte fine klare farger og er opptil 100 millimeter langt. Skallet er udelt (ett skall) og høyrevridd og består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger.

Bare det lille hodet og foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet har to tentakler, øyne og munn. Munnen er stor og vid i forhold til hodet. Øynene sitter på to mindre utvekster like ved basis av tentaklene. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg maten den lever av.

Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk.

Mitrasnegler var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mitrasnegler lever i saltvann, i hav der det er varmt vann. De finnes på klippevegger, korallrev, men noen få arter lever på dypt vann.

Mitrasnegler lever som rovdyr på muslinger og mark. Mitrasnegler er enkjønnet, det vil si at det er både hanner og hunner. Hunnen legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Larvene lever pelagisk, det vil si frittsvømmende i havet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. og omfatter stort sett bare de europeiske artene. Fauna Europaea Web Service

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Mitridae – bilder, video eller lyd

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. (J. Fryda, B. Hausdorf, W. Ponder, A. Valdés og A. Warén ) 2005. Classification and Nomenclator of Gastropod Families. Malacologia (vol. 47) 1-2. side 1-397.