Vanlig ravsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlig ravsnegl
Succinea putris
Nomenklatur
Succinea putris
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
vanlig ravsnegl,
storravsnegl,
ravsnegl,
Hører til
Succineidae,
lungesnegler,
snegler,
bløtdyr
Økologi
Habitat: på land, nær vann
Utbredelse: Europa
?
Succinea putris
Succinea putris

Vanlig ravsnegl, storravsnegl eller bare ravsnegl, (Succinea putris) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er utbredt i hele Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skallhøyde er 17-24 millimeter og det har 4 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er blekt gult, med mørkere spiss. Det er uvanlig tynt og åpningen (munningen) er stor. Det er avlangt og har få vridninger.

Kroppen er lys grå og ganske kort i forhold til skallet. Tentaklene er mørke, nesten svarte, og fra basis av hver tentakel fortsetter en mørk linje bakover kroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vanlig ravsnegl lever på land i nærheten av vassdrag og innsjøer. De finnes i vegetasjonen eller krypende på mudderbunn.

Vanlig ravsnegl er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. De kjønnsmodne parer seg to ganger i året, i mai og i august. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg.

Vanlig ravsnegl lever normalt i 3-4 år.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]