Puppesnegler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Puppesnegler
Vertigo angustior Målestokk i millimeter.  Foto: Francisco Welter Schultes
Vertigo angustior Målestokk i millimeter.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vertigo
Otto Friedrich Müller, 1773
Norsk(e) navn: puppesnegler
Hører til: Vertiginidae,
lungesnegler,
Orthogastropoda,
snegler,
bløtdyr
Habitat: fuktig vegetasjonsrik skog
Utbredelse: Europa
?
Vertigo geyeri
Vertigo moulinsiana

Puppesnegler (slekten Vertigo) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Flere av artene i slekten Vertigo finnes i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skallhøyde er 1,5-2 millimeter og det har flere vridninger. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Åpningen eller skall-munningen har utvekster som tenner og folder, den kan være til venstre eller høyre, det vil si at skallet er enten venstre- eller høyrevridd. Hos norske arter av puppesnegler er det kun Vertigo pusilla og V. angustior som har venstrevridd skall, de andre har høyrevridd skall. Skallet hos puppesnegler er ovalt og innsnørt i hver vinging.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Puppesnegler lever på land i fuktig og vegetasjonsrik skog. De finnes ofte på undersiden av steiner, trestammer og blad.

Puppesnegler er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging.