Silver City Airways

En Silver City Bristol Freighter på Tempelhof internasjonale lufthavn, Berlin 1954

Silver City Bristol 170 Superfreighter laster inn en bil i Southampton, 1954

Silver City Bristol 170 Freighter, Manchester lufthavn. 1955

Silver City Airways var et uavhengig privat, britisk flyselskap dannet i 1946. Navnet Silver City ble avledet fra den australske gruveby i Broken Hill, hvor Zinc Corporation hadde hovedkontor. Silver City's første kommersielle fly forlot London Heathrow lufthavn til Sydney via Johannesburg i slutten av 1946. Året etter leide Silver City sin første Bristol Freighter, flyttet sin base til Blackbushe og deltok i lufttransport av hinduistiske og muslimske flyktninger mellom Pakistan og India. I 1948 ble Silver City overført fra Zinc Corporation til British Aviation Services. I juli samme år åpnet flyselskapet verdens første bilferge flyvning over Den engelske kanal mellom Lympne Airport og Le Touquet Airport. I 1948-49 deltok Silver City i Berlin Airlift. I 1949 ble dannet det et fransk søsterselskap.

I 1953 fikk Silver City sin første Bristol Superfreighter., og året etter flyttet selskapet til ny, permanent base på Lydd Ferryfield, Englands første nybygde flyplass etter andre verdenskrig. Samme året ble Silver City Airways overtatt av Peninsular and Oriental Steam Navigation Company (P&O). På midten av 1950-tallet hadde Silver City var blitt den største fraktoperatør i Storbritannia, mens årlig passasjerer på dets "Ferryfield" hadde nådd ¼ million i løpet av denne tiden, hadde selskapet også startet en flyferge mellom Skottland og Irland og til/og fra Midlands. På denne tiden startet selskapet «Silver Arrow», en London—Paris jernbane-fly-buss/jernbane over Den engelske kanal mellom Lydd og Le Touquet. I 1957 hadde Silver City transportert en million passasjerer over kanalen. Sommeren 1958 hadde Silver Citys "Ferryfield" base registrert fler flybevegelser enn andre britiske flyplasser Dette året markerte Silver Citys første ti-år med fergeflyvning, hadde gjennomført 100 000 flyvninger, transportert over 200 000 kjøretøyer, ¾ million passasjerer med 200 flyvninger daglig i høysesongen. I 1959 overtok Silver City dets søsterselskaps, Britavias Handley Page Hermes flåte og Manston-basen. Samme år begynte det å fly for oljeindustrien i Libya.

Andre ti-år

Gjennom 1960-tallet gjennomførte Silver-City 40 000 årlige Kanal-kryssinger, transporterte 220 000 passasjerer og 90 000 biler. mens frakt nådde 135 000 tonn i året. Den følgende sommer avtalte flyselskapets med en fransk rival om å del-finansiere byggingen av et jernbanespor mellom Le Touquet lufthavn i nærheten jernbanens hovedlinje for å redusere reisetiden fra/til Paris. Uholdbare tap som følge av tap i den Libyske oljeindustrien, kontraktstap, økende konkurranse fra roll-on-roll-off-ferger og mangel på egnet erstatning for de aldrende Bristol Freighters. Alt dette resulterte i økende økonomiske problemer og kulminerte med at Silver City ble overtatt av British United Airways' (BUA) holdingselskap, Air Holdings i 1962.

Historie

1940

I 1946 kom Air commodore Griffith James ("Fiffi") Powell i kontakt med W. S. Robinson, formann for det London-baserte gruveselskapet The Zinc Corporation. Dette møtet resulterte i at Robinson utnevne Powell som Zinc Corporations rådgiver.

En av Powells første besøk som styreleder tok ham til Broken Hill, Australia, også kjent som Silver City. Dette besøket resulterte i beslutningen om å sette opp en ny flyoperatør til å tjene gruveindustrien. Dette fikk navnet Silver City.

Silver City Airways ble stiftet 25. november 1946. Britiske Aviation Services (BAS), et tidlig etterkrigs flyselskaps holdingselskap og operatør ble en av Silver City selskapets aksjonærer og i utgangspunktet tok en 10% eierandel. Air Commander Griffith James Powell ble den første administrerende direktør både i BAS og Silver City.

Silver Citys første base var på Langley Aerodrome.

Flyselskapets første flåte bestod av fire tidligere militære Douglas Dakota og tre Avro Lancaster,en 13-seters sivil versjon av Lancaster Mark 3 bombefly. To av de sistnevnte var nye fly som var blitt bestilt av British South-American Airways (BSAA).

Lancaster G-AHBW var selskapets første kommersielle fly. Dets første flyvning gikk fra London Heathrow lufthavn til Sydney via Johannesburg i november 1946. Dette ble etterfulgt av lignende operasjoner til Johannesburg via Karachi og til Malta før året var omme.

I oktober 1947 ble Silver City involvert i transport av hinduistiske og muslimske flyktninger mellom Pakistan og India etter subkontinentets deling av Britisk India. Denne operasjonen utgjorde det unge selskaps første store engasjement. I begynnelsen ble disse hjemreisene foretatt med fire Dakotas. På korte turer ga myndighetene Silver City tillatelse til å øke grensen for maksimum antall passasjerer. I stede for 28 fikk de lov til 52 for å frakte så mange så raskt som mulig.

Også dette året flyttet Silver City sin base til Blackbushe Airport som følge av at Langley ble nedlagt på grunn av Heathrow's utvidelser.

Bristol Freighter inn i flåten

Også i 1947 leide Silver City sin første Bristol Freighter fra produsenten for å erstatte et av de fire Dakota som opprinnelig hadde vært allokert til repatriering i Indiske subkontinentet. Da denne Freighter hadde tidligere blitt operert av Silver City ble gitt tillatelse til å øke det maksimale antall passasjerer. Den kunne frakte over normale grense på 32. Faktisk fraktet denne flytypen ofte over 100 passasjerer per flygning, noe som resulterte i en total av 1 105 evakuerte med bagasje som ble transportert i Silver Citys Bristol Freighter over en periode på ni dager. Flyselskapets Bristol Freighter flåte ble snart utvidet til fire fly. Disse Freighter skulle spille en viktig rolle i selskapets utvikling de kommende årene. Powell innså at Bristol Freighter kunne tilpasses til å fly bil-eiere med sine biler fra Storbritannia til Kontinental-Europa og Kanaløyene. Denne "air-fergen" ville tillate britiske feriegjester å unngå lang venting på ferger og tidkrevende turer i grovt farvann.

7. juli 1948 utførte en Silver City Bristol Freighter den første Kanalkryssing mellom Lympne i nærheten av Folkestone i Kent og Le Touquet på Frankrike's nord - Côte d'Opale kysten, med god veiforbindelser henholdsvis fra og til London og Paris. Den nye tjenesten var først på sesongmessig charter basis, men ble eret år-rundt rute i 1949. I begynnelsen var det en flat rate på 32 pund, en vei for en gruppe på fire med bil over Kanalen. Da British European Airways (BEA) tilbød passasjerer som reiste uten biler rimeligere pris, ble en ny billettstruktur innført. For eksempel, en gruppe på fire med en liten bil ble belastet 27 pund, mens tilsvarende billettpris for fire personer med en stor bil var 32 pund. Ved utgangen av 1949 ble denne operasjonen fullt utnyttet, fem Freighters transporterte 2 700 biler og 10&nsp;000 passasjerer. Disse tallene representerte en betydelig økning fra året før da bare 178 biler med passasjerer, samt noen motorsykler og sykler var blitt transportert ved slutten på sesongen i september.

Samme år solgte Zinc Corporation sin eierandel i Silver City til BAS, noe som gjorde det til selskapets eneste eier. Silver City ble senere BAS' største operasjonelle divisjon.

Silver City deltok i 1948-49 Luftbroen til Berlin med en Bristol Freighter i september 1948.. På grunn av stort behov for flere sivile fly leide flyselskapet ytterligere to Freighters fra Bristol Aeroplane Company. Etter den tid ble sivile bidrag til Berlin skalert ned i februar 1949, selskapets tre Bristol Freighter var de siste tomotors passasjerfly som deltok i denne operasjonen. Da det kom til en slutt, hadde firmaets Freighter fløyet totalt om lag 800 timer.

Fransk samarbeide

I februar 1949 opprettet Silver City et fransk søsterselskap med hovedkontor i Paris å styre bilfergenes avganger fra Le Touquet. Det nye selskapet ble registrert under navnet Société Commerciale Aérienne du Littoral (SCAL). En rekke Silver City fly ble det registrert i dette selskapet. Disse ble overført til den franske luftfartøyregister. I tillegg, ble en avtale inngått med Automobile Club de France som ble Silver City og SCAL offisielle representant i Frankrike. Disse trinnene var nødvendig for å sikre fransk godkjenning for å holde de sesongmessige charterfly som Silver City hadde operert på denne ruten til å bli et ruteselskap.

1950-tallet

I 1950 hadde antall biler og passasjerer med Silver Citys Kanalruter bøitt omtrent doblet 5 000 biler og 24 000 passasjerer.

For å oppmuntre til mer trafikk Lympne — Le Touquet bilfergen reduserte Silver City billettpriser med virkning i september 1950. Pris for biler opp til 3,5 meter lange ble kuttet fra 27 til 19 pund mens for større kjøretøyer falt den fra 32 til 25 pund. Denne reduksjonen i Silver Citys billettpriser var bare litt høyere enn Dover—Calais fergebilletter til British Railways og sammen med tidligere reduksjon for sykler og motorsykler var det en alvorlig konkurrent til jernbanen.

Suksessen med Silver Citys ferge Lympne — Le Touquet resulterte i en senere introduksjon av flere ruter over Den engelske kanal og til andre deler av Storbritannia.

I de kommende årene fulgte Silver City en policy om kontinuerlig reduksjoner å fylle den ekstra kapasitet på sitt voksende flyferge nettverk. Dette inkluderte nye bilferger mellom Southampton (Eastleigh) og Cherbourg, samt mellom Southend og Oostende og en DC-3 passasjerrute knytte Gatwick med Le Touquet. Begge disse startet våren 1952, mens passasjerruten ble innviet året etter. Som et resultat, antall kjøretøy fraktet ble doblet fra 5 000 til 10 000 mellom 1950 og 1952, og firedoblet til 40 000 ved utgangen av året. Dette var som følge av en gjennomsnittlig 40% reduksjon i billettprisen.

BAS' overtakelse av Air Cruise, en uavhengig charter og ferie operatør basert på Lympne, i mars 1953 kom inn i flåten med bare passasjerfly, de Havilland Dragon Rapide og Douglas Dakota. Dette oppkjøpet resulterte i dannelsen av Silver City "Passenger Division".

Silver City Bristol 170 i RAF markeringene i 1953 for bruk på fraktflygninger til og gjennom Suezkanalen

Ny luftbro

Sommeren 1953 leide Silver City en Breguet Br.763 for å delta i den andre Lille Berlin Luftbro på Hamburg (Fuhlsbüttel) — Berlin (Tempelhof) rute. Totalt 127 rundturer ble gjennomført med frakt. Opp til tre rundturer på en dag, hver etappe tok 52 minutter.

I 1953 fikk Silver City også sin første forlenget Mark 32 Bristol Superfreighter,. Den første av seks. Denne Superfreighter's langstrakte nese gjorde det mulig å frakte tre biler eller 60 passasjerer i en hel-passasjer Super Wayfarer konfigurasjon. De nye Superfreighters sluttet seg en flåte på ni standard Mark 21 Freighters. Andre fraktoppgaver på denne tiden omfattet flyvninger til Kanalsonen for å støtte de bitiske militære styrker som var stasjonert der.

Ny flyplass

Etter som virksomheten økte ble den lille gressflyplassen på Lympne stadig mer utilstrekkelig. Jakten på et egnet sted til sted en ny, spesialbygget flyplass begynte i 1953. Midlertidig flytting til Southend og West Malling ble etterfulgt av et endelige utvalget område, en beitemark på kanten av Dungeness grus-ørkenen på Kentish-kysten nær landsbyen Lydd. Dette stedet skulle bli Storbritannias første nybygde etter krigen og første privateide flyplass. Det ville få to rullebaner, et kontrolltårn, passasjerterminal med restaurant, vedlikeholdsområde og bensinstasjon. Den nye flyplassen fikk navnet Ferryfield og ble åpnet 14. juli 1954, etter seks måneders arbeid og koste 400 000 pund. Men det tok nesten to år før den offisielle åpningen av Ferryfield som skjedde 5. april 1956. På denne dagen ankom hertugen av Edinburgh Ferryfield like før klokka 11.00 om bord i den kongelige Heron. Hertugens første besøk til en privat britisk privateid flyplassen. Etter hans tur til lufthavnens fasiliteter gikk Hertugen ombord i en av Silver Citys ruteferger til Le Touquet, Superfreighter G-AMWD. I løpet av den 19-minutters lange flytur fløy Hartugen flyet i dets planlagte kurs i en høyde av 300 meter. Hertugeksem mottakelse Le Touquet-flyplassen ble etterfulgt av en uformell lunsj arrangert av presidenten i den franske Aeroklubb i flyplassen restaurant. Hertugen fløy deretter den kongelige Heron til London Heathrow lufthavn.

Silver City Airways Douglas Dakota lander på Manchester lufthavn i 1954

I 1954 bestod Silver Citys Kanal-nettverk ev av fem ruter: Gatwick — Le Touquet, London Ashford — Le Touquet, Lympne—Calais, Lympne—Oostende og Southampton—Cherbourg.

«Ferryfield» åpnes

Etter åpningen av Ferryfield på midten av 1954 ble Silver Citys virksomhet i utgangspunktet delt mellom den nye flyplassen og Lympne. For en kort tid ble Le Touquet-flyvninger betjent av den opprinnelige, mens Calais og Ostend-tjenester bruktr den nye. Da den siste, Silver Citys 33 000. flyvning hadde selskapet fraktet 54 000 biler og 208 000 passasjerer siden 1948. Etter 3. oktober ble slle bilferger konsentrert på Ferryfield.

Også i 1954 gikk driften av Silver City over til P&O via General Steam Navigation, som hadde skaffet seg en 70% eierandel i BAS, flyselskapets morselskap. Det var også det året at Silver City supplerte sitt Gatwick — Le Touquet passasjerfly med et fergefly.

I 1955 håndterte Ferryfield 250 000 passasjerer årlig. Dette gjorde den travlere enn Gatwick.

Også i 1955, Silver City lansert sin første air ferger mellom Skottland og Irland og den første slik tjeneste fra Midlands. Disse koblede Stranraer med Belfast og Birmingham med Le Touquet. I tillegg er flyselskapet åpnet en ny tjeneste fra Southampton til Deauville.

Det året ble også i Silver City Storbritannias største flyfraktselskap, med et årlig fraktvolum 70 190 megatonn.

I 1956 startet Silver City London—Paris bil-fly-buss/tog via London Ashford (Ferryfield) og Le Touquet/Étaples. Da Le Touquet flyplassen var ikke knyttet til det franske jernbanenettet på den tiden, involverte reisen mellom flyplassen og Paris en ytterligere endring med bytte av busser i Étaples. DC-3 utførte i utgangspunktet alle disse-passasjertransporter,som ble markedsført som Silver Arrow i Storbritannia og som Flèche d 'argent i Frankrike. Silver Arrow/Flèche d 'argent var en felles operasjon mellom British Rail, Silver City, og Société Nationale des Chemins de Fer français (SNCF).

I 1957, BAS ' s airline datterselskaper inkludert Air Cruise Aquila Airways, Britavia, Lancashire Aircraft Corporation, og den opprinnelige Manx Airlines, bortsett fra Silver City Airways seg selv.

Også i 1957,fullførte Silver City sin en-million-Kanal kryssing siden ders første Lympne — Le Touquet airferge tok til luften i juli 1948.

Det året ble også Silver City involvert i oljeindustrien i Libya, fløy geologer og materiell inn i ørkenen lmed en flåte av DC-3 og en enkelt DC-2 fra baser i Tripoli og Benghazi. Flyselskapete eneste DC-2 var opprinnelig brukt av Swissair og senere solgt til nye eiere i Sør-Afrika, som leide den til Silver City.

Av 1958, Ferryfield hadde blitt en av Storbritannias tre travleste flyplasser. Den registrerte flere flybevegelser i sommermånedene enn noen annen flyplass i UK. Bare Heathrow og Northolt var travlere i form av årlig fraktvolum.

Handley Page Hermes 4 fra Silver City Airways i 1962

Dette året markerte også avslutningen av det første tiåret for Silver Citys fergevirksomhet. I løpet av denne perioden fullførte flyselskapet 125 000 fergeflyvningee. Transporterte 215 000 kjøretøy og 750 000 passasjerer. I rushtiden utførte Silver City 222 daglig fergeflyvninger over Den engelske kanal, så vel som mellom Skottland og Irland og til/fra Isle of Wight, Kanaløyene og Isle of Man. Kanalflyvninger til Frankrike ble operert mellom 7: 30 am og 11.00 pm. Den gjennomsnittlige billettprisen var 25 pund per bil og 4 pund per passasjer. Dette var dessuten den tid Air Cruise så vel som alle Dragon Airways, Lancashire Aircraft Corporation og Manx Airlines opererte fra Newcastle upon Tyne, Blackpool og Isle of Man ble overført til Silver City for å effektivisere BAS' fragmentert flyvirksomhet. Det ble spekulert i om disse tiltakene vil forbedre BAS' finansielle resultater.

I mai samme år fikk mannskapet på en Silver City-Dakota det første synet av Lady Be Good, et bombefly fra andre verdenskrig som hadde forsvunnet i 1943, mens det returnerte fra en operasjon over Napoli i den Libyske ørken.

I 1959 overførte Britavia sine fem Hermes 4A til søsterselskapet, Silver City, som følge av tapet av troppetransportkontrakten til Eagle. Hermes ble basert på Manston hvor de opererte Silver Arrow, en passasjerrute til Le Touquet og pakketur charter til europeiske destinasjoner for morselskapet BAS ' s oppkjøp av British United Airways (BUA) morselskapet Air Holdings i 1962.

Ved utgangen av dette tiåret annonserte Silver City en tur/retur billett til 8 pund 18 shilling dag-retur på sin London—Paris Siver Arrow /Flèche d'argent rute.

1960-tallet

I 1960 gjennomførte Silver City 40 000 Kanal-kryssinger, frakter 90&nsp;000 kjøretøy og 220 000 passasjerer. I løpet av dette året, transporterte det også 135 000 tonn gods i sitt nettverk. Dette representerte en økning på 35% fra året før.

Sommeren 1961avtalte Silver City med sin franskerival, airfergeoperatøren Compagnie Air Transport (CAT) for å finansiere bygging av et to kilometer langt jernbanespor til Le Touquet Airport fra den nærliggende hovedlinjen. Dette ville redusere reisetiden mellom flyplassen og Paris, ved å kutte ut buss/tog mellom Étaples og flyplassen. I retur Silver City overført tre av sine Superfreighters til CAT sammen med trafikkrettigheter til å drive Ferryfield — Le Touquet og Bournemouth (Hurn) — Cherbourg ruter. Denne ordningen ga CAT en 25% andel av bilfergemarkedet mellom Storbritannia og Frankrike.

Etter å ha tapt anbudkonkurranse mot Belgia's nasjonale flyselskap Sabena om kontrakter for den libyske oljeindustrien, ble Silver Citys tap uholdbart. Dette nødvendiggjorde salg av tre Superfreighters til CAT for 192 300 pund.

Etter voksende økonomiske vanskeligheter ble Silver City tatt over av BUAs overordnede Air Holding i 1962. Overtakelsen ble offisielt annonsert i januar dette året. Air Holdings ble eier av Channel Air-Bridge, en konkurrerende fergeoperatør basert på Southend i Essex som opererte en lignende tjeneste fra Southend til Kontinentet. BUA-BAS' fusjon fjernet BUAs siste uavhengige konkurrent i luftferge virksomheten. I tillegg Siver Citys 650 000 årlige ferge passasjerer økte det årlige tallet til i underkant av en million, to tredjedeler var BUA passasjerer. Men endringen i eierskapetkkarte ikke å redde flyselskapets tap. Dette beløp seg til 650 000 euro i løpet av første halvår 1962. Ved utgangen av året opphørte Silver Citys navn å bli brukt. Alle flyet hadde enten blitt malt i BUAs farger eller blitt pensjonert.

Til tross for den dårlige økonomiske resultater, 1962 viste seg å bli det travleste år i Silver Citys 16-årige historie. I løpet av det året transporterte flyselskapet og dets franske partner, CAT 96 272 kjøretøy og 238 748 passasjerer på 43 064 flyvninger, noe som representerte en økning på henholdsvis 10%, 6% og 12% sammenlignet med 1961. I tillegg, over 43 000 tonn gods ble fraktet. Imidlertid, denne trafikkstatistikk endret ikke det faktum at selskapets fergedrift ikke var lenger økonomisk forsvarlig. Med bruk av nye, høykapasitets roll-on/roll-off ferger og luftputebåt som var raskere og mer pålitelig enn tradisjonelle ferger ble konkurransen intensivert. Etablerte flyprodusenter var ikke interessert i å produsere en rimelig erstatning for de aldrende Bristol Superfreighters som led av Vingetretthet. flyselskapets langvarig politikk for å stimulere markedet ved kontinuerlig å redusere prisene hadde resultert i uøkonomisk avkastning i fravær av en tilsvarende reduksjon i kostnader. Hermes flåten som fortsatt var i drift på flere britiske flyplasser ble hovedsakelig brukt på inclusive tour markedet med det siste eksemplarer gikk i 1962.

1. januar 1963 ble Air Holdings slått sammen med Silver City og Channel Air Bridge og dannet British United Air Ferries.

Detaljer om flåten

Silver City opererte følgende flytyper i løpet av sin 16-årige eksistens:

• Airspeed AS65 Consul
• Avro 691 Lancastrian 3
• Breguet BR761S Deux-Ponts
• Bristol 170 Mark 2A/21/21E Freighter
• Bristol 170 Mark 32 Fraktfly (Superfreighter)
• de Havilland DH86 Express
• de Havilland DH89A Dragon Rapide
• de Havilland DH90 Dragonfly
• de Havilland DH104 Dove1/2
• de Havilland DH114 Heron 1B
• Douglas DC-2-115B
• Douglas C-47/47A/B/53D Dakota
• Douglas C-54B Skymaster
• Handley Page HP81 Hermes 4
• Hurel-Dubois HD-34
• Lockheed L-12A Electra Junior
• Lockheed L-18H Lodestar
• Percival P34 Proctor 3
• Vickers Viscount 708
• Westland-Sikorsky WS-51 Dragonfly

Silver City Airways flåte i løpet i 1950

Fly	Antall
Bristol 170 Mark 21/21E Freighter	5
Douglas C-54 Skymaster	1
Douglas Dakota	2
de Havilland Due	3
de Havilland Dragonfly	1
Airspeed Consul	2
Lockheed Lodestar	1
Percival Proctor	1
Total	16

Silver City Airways flåte i 1954

Fly	Antall
Bristol 170 Mark 32 Superfreighter	9
Bristol 170 Mark 21/21E Freighter	6
Douglas Dakota	2
de Havilland Dove	1
de Havilland Dragonfly	1
Airspeed Consul	2
Lockheed Modell 12 Electra Junior	1
Westland-Sikorsky Dragonfly	1
Total	23

Silver City Airways flåte i 1958

Fly	Antall
Bristol 170 Mark 32 Superfreighter	14
Bristol 170 Mark 21/21E Freightee	7
Douglas Dakota	12
de Havilland Heron	2
de Havilland Dragon Rapide	1
de Havilland Express	1
de Havilland Dragonfly	1
Total	38

Silver City Airways flåte i 1962

Fly	Antall
Handley Page Hermes	4
Bristol 170 Mark 32 Superfreighter	10
Bristol 170 Mark 21/21E Freighter	5
Douglas DC-3	11
de Havilland Dove	1
Total	31

Ulykker og hendelser

Det var tre ulykker med Silver City fly, to av dem med dødelig utfall.

• Den verste ulykken i selskapets historie skjedde 27. februar 1958. En Bristol Freighter, et charterfly fra Isle of Man til Manchester chsrtret av Manx Airlines styrtet i dårlig vær på Winter Hill, i nærheten av Bolton, Lancashire, ødela flyet og 35 av 39 passasjerer omkom (alle tre besetningsmedlemmer overlevde). Flyet var innleid av Isle of Man Motor Trade til å ta medlemmer til Exide's batterifabrikk i Clifton Junction, og det traff nordøst skråningen av Winter Hill i tykk tåke i lav høyde av og det brøt It brann som et resultat av en navigasjons-feil begått av styrmannen.
• Den andre ulykken inntraff 1. november 1961. En Bristol Superfreighter i rute fra Cherbourg til Guernsey havarerte etter å miste høyde under en avbrutt innflyvning til Guernsey lufthavn. Flyet fikk skader utover økomisk reparasjon og to av tre besetningen og alle syv passasjerer overlevde. Et besetningsmedlem omkom.
• Den ikke-fatale ulykken skjedde 19. januar 1953. En Bristol Freighter som operererte charter med frakt fra Vest-Berlin havarerte i nærheten av Tempelhof internasjonale lufthavn som føge av drivstoffmangel da dårlig vær på destinasjonen tvang det til å returnere til Berlin. Selv om ulykken skadet flyet utover økonomisk reparasjon, overlevde begge flygerne.

Litteratur

• A. Merton Jones: British Independent Airlines since 1946. Utgiver: Merseyside Aviation Society & LAAS International ISBN 0-902420-07-0.
• A. J. Jackson: British Civil Aircraft since 1919 Vol. 1. Utgiver;Putnam, London, 1973, ISBN 0-370-10006-9
• The Bristol 170 Freighter. Utgiver: Air-Britain, Tonbridge, 1977, ISBN 0-85130-054-5
• Eglin, Roger og Berry Ritchie: Fly me, I'm Freddie. Utgiver: Weidenfeld and Nicolson. isbn=0-297-77746-7. London.
• Ferryman, "Taffy" Powell: The ATL-98 Carvair: A Comprehensive History of the Aircraft and All 21 Airframes (1: Corporate History - Silver City,). Utgiver: McFarla. ISBN978-0-7864-3670-5, Jefferson, N.C., USA.
• Morrison, Stephenso R. '"The Devil Casts His Net: The Winter Hill Air Disaster. Utgiver:Stephen R. Morrison. ISBN=0-9534503-1-7|utgivelsessted=Stockport, Stockport, UK
• Flight International. Utgiver:Reed Business Information, Sutton, UK. ISN 0015-3710. (Ulike eldre utgaver, relatert til Silver City Airways, 1946–1962)

Videre lesning

• «Aircraft (Gone but not forgotten: British Island Airways)». Hersham, UK: Ian Allen Publishing. January 2012: 66–70.  (Fly online)

Eksterne lenker

• Silver City Airways
• Britiske World Airlines Ltd: Selskapets Historie
• "Bilene Som Cargo" en 1950 Flight artikkelen