de Havilland DH 114 Heron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De Havilland DH 114 Heron
026155 heron croyport.jpg
Informasjon
Rolle Passasjerfly
Produsent de Havilland
Produsert 19501963
Passasjerer 14
Mannskap 2
Utviklet fra de Havilland DH 104 Dove
Spesifikasjoner
Lengde 14,78 m
Høyde 4,75 m
Vingespenn 21,8 m
Vingeareal 46,4
Egenvekt 3 700 kg
Vekt (lastet) 6 100 kg
Motorer de Havilland Gipsy Queen, hver på 250 Hk
Topphastighet 295 km/t
Marsjhøyde 5 600 m
Rekkevidde 1 473 km
Klatrefart 350 m/min

de Havilland DH.114 Heron var et mindre 4 motors propellerdrevet passasjerfly.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Flyet var en videreutvikling av DH 104 Dove som fikk forlenget skrog og utstyrt med ytterligere to motorer. De første flyene som ble produsert ble eksportert til New Zealand (Air New Zealand).

Flyet var en hel-metall konstruksjon og med en tradisjonell lav-vinget utforming med nesehjul. Det ble bygget over 150 eksemplarer som ble eksportet til over 30 land, også til Norge.

Den første Heron, model 1A, hadde en del svakheter, blant annet for små og for tunge motorer og var utstyrt med fast understell og et ikke styrbart nesehjul. Dette forenklet vedlikeholdet, men virket reduserende på toppfarten.

Etter at det var bygget 51 fly av den første modellen gikk de Havilland over til Model 2 med opptrekkbart understell, styrbart nesehjul og og forbedret ytelse. Produksjonen opphørte i 1963.

Det ble bygget 149 Heron og det finnes fortsatt (i 2010) 36 fly lagret omkring. Fem av disse skal være flyvedyktige.[1]

Operatører av Heron[rediger | rediger kilde]

Heron var i bruk hos et syttitalls operatører, blant andre:

Heron i Norge[rediger | rediger kilde]

I årene 19521960 hadde Braathens SAFE 8 Heron registrert i Norges luftfartøyregister. Flyene ble satt inn på selskapets to første innenlandruter:

  • Oslo–Stavanger, via Jarlsberg, Kristiansand (Kjevik) og Farsund (Lista)
  • Oslo–Trodheim (Lade), senere (Værnes) over Røros
  • LN-PSG – Per – 1952–1957
  • LN-SUD – Ola – 1952–1957
  • LN-BDH–1954–1954
  • LN-NPI/LN-SUL – Pål/Ola – 1955–1960
  • LN-SUR – Lars – 1956–1956 – Forulykket på Hummelfjeld (Hummelfjeld-ulykken)
  • LN-SUB – 1957–1960
  • LN-SUA – 1957–1958
  • LN-BFX Fjellfly
  • LN-BFY Fjellfly

Braathens var en av de aller første operatører av Heron, Nr. 2, 3 og 5 fra produksjonslinjen ble levert til Braathen[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tidsskriftet Airliner World mai 2010
  2. ^ Tidsskriftet Airliner World mai 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]