de Havilland DH 114 Heron
| De Havilland DH 114 Heron | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
| Informasjon | |||||
| Rolle | Passasjerfly | ||||
| Produsent | de Havilland | ||||
| Produsert | 1950–1963 | ||||
| Passasjerer | 14 | ||||
| Mannskap | 2 | ||||
| Utviklet fra | de Havilland DH 104 Dove | ||||
| Spesifikasjoner | |||||
| Lengde | 14,78 m | ||||
| Høyde | 4,75 m | ||||
| Vingespenn | 21,8 m | ||||
| Vingeareal | 46,4 m² | ||||
| Egenvekt | 3 700 kg | ||||
| Vekt (lastet) | 6 100 kg | ||||
| Motorer | 4×de Havilland Gipsy Queen, hver på 250 Hk | ||||
| Topphastighet | 295 km/t | ||||
| Marsjhøyde | 5 600 m | ||||
| Rekkevidde | 1 473 km | ||||
| Klatrefart | 350 m/min | ||||
de Havilland DH.114 Heron var et mindre 4 motors propellerdrevet passasjerfly.
Innhold |
Historie og utvikling [rediger]
Flyet var en videreutvikling av DH 104 Dove som fikk forlenget skrog og utstyrt med ytterligere to motorer. De første flyene som ble produsert ble eksportert til New Zealand (Air New Zealand).
Flyet var en hel-metall konstruksjon og med en tradisjonell lav-vinget utforming med nesehjul. Det ble bygget over 150 eksemplarer som ble eksportet til over 30 land, også til Norge.
Den første Heron, model 1A, hadde en del svakheter, blant annet for små og for tunge motorer og var utstyrt med fast understell og et ikke styrbart nesehjul. Dette forenklet vedlikeholdet, men virket reduserende på toppfarten.
Etter at det var bygget 51 fly av den første modellen gikk de Havilland over til Model 2 med opptrekkbart understell, styrbart nesehjul og og forbedret ytelse. Produksjonen opphørte i 1963.
Det ble bygget 149 Heron og det finnes fortsatt (i 2010) 36 fly lagret omkring. Fem av disse skal være flyvedyktige.[1]
Operatører av Heron [rediger]
Heron var i bruk hos et syttitalls operatører, blant andre:
- New Zealand Airways
- Braathens SAFE, Norge
- Prinair
- Garuda Indonesia
- National Airways Corporation (New Zealand).
- RAF
- Royal Navy
- British European Airways
- Allegheny Commuter (Fischer Brothers Aviation)
- Wright Airlines
- Orange Blossom Commuter (AAT Airlines)
- Jersey Airlines
Heron i Norge [rediger]
I årene 1952–1960 hadde Braathens SAFE 8 Heron registrert i Norges luftfartøyregister. Flyene ble satt inn på selskapets to første innenlandruter:
- Oslo–Stavanger, via Jarlsberg, Kristiansand (Kjevik) og Farsund (Lista)
- Oslo–Trodheim (Lade), senere (Værnes) over Røros
- LN-PSG – Per – 1952–1957
- LN-SUD – Ola – 1952–1957
- LN-BDH–1954–1954
- LN-NPI/LN-SUL – Pål/Ola – 1955–1960
- LN-SUR – Lars – 1956–1956 – Forulykket på Hummelfjeld (Hummelfjeld-ulykken)
- LN-SUB – 1957–1960
- LN-SUA – 1957–1958
- LN-BFX Fjellfly
- LN-BFY Fjellfly
Braathens var en av de aller første operatører av Heron, Nr. 2, 3 og 5 fra produksjonslinjen ble levert til Braathen[2]
Referanser [rediger]
- ^ Tidsskriftet Airliner World mai 2010
- ^ Tidsskriftet Airliner World mai 2010
