Lockheed L-12 Electra Junior

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
L-12 Electra Junior
L-12 Electra Junior
Lockheed 12A Electra Junior
Informasjon
Rolle Utility aircraft
Produsent Lockheed
Første flyvning 27. juni 1936
Utviklet fra Lockheed L-10 Electra
Videreutviklet til Lockheed L-14 Super Electra

Lockheed -12 Electra Junior var et to-motors, lav-vinget fly for seks passasjerer fra midten av 30-årene.

Flyet ble utviklet som en forminsket utgave av Lockheeds Lockheed 10 Electra. Prototypen fløy første gang 27. juni 1936. Flyet var beregnet på mindre flyselskaper og som forretningsfly

Tilsammen ble det bygget 130 Electra Juniors. og Lockheed ledet på salgsstatistikken i forhold til den konkurrerende Beech 18. Lockheed fikk solgt dobbelt så mange fly som Beech. Etter Pearl Harbor, da USA kom med i den andre verdenskrig, måtte Lockheed konsentrere seg om å bygge mer avanserte fly for det amerikanske flyvåpen, hadde Lockheed over to dusin bestillinger som de ikke kunne imøtekomme. Disse ble overlatt til Beechcraft, som etterhvert bygget mange tusen av sin Model 18.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Brukere[rediger | rediger kilde]

Sivile
Militære
  • Canada: Canada
  • Nederland ; Nederlandsk Vest-india
  • Sør-Afrikas flagg: Sør-Afrika
  • Storbritannia : UK
  • USA USA

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Besetning. to = pilot og co-pilot
  • Passasjerer = seks
  • Lengde = 11,07 m
  • Vingespenn = 15,09 m
  • Høyde = 2,97 m
  • Vingeflate = 32.7 m²
  • Vekt uten last = 2 615 kg
  • Vekt med last = 3 924 kg
  • Max Take-off vekt

Ytelser[rediger | rediger kilde]

  • Motorer 2 x Pratt & Whitney R-985, hver på 450 Hk
  • Toppfart = 362 km/t
  • Rekkevidde = 1 287 km
  • Flyhøyde = 6 980 m
  • Stigningsevne = 427 m/min

Tilsvarende fly[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]