Konsentrasjon (psykologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også konsentrasjon (kjemi)

Konsentrasjon av latin cocentrare i betydningen samling, fortetting. Konsentrasjon er å samle tankene rundt en endelig mengde av tanker og/eller sanseintrykk, slik at andre tanke/sanse intrykk blir undertrykket.

En del personer diagnostisert med Aspergers Syndrom har imidlertid også forhøyet konsentrasjonsevne i forhold til normalbefolkningen, og kan ha meget velutviklede evner på spesielle områder. Populerkulturelle eksempler på dette er Lisbeth Salander i Millennium-triologien til i Stieg Larsson og Raymond Babitt i filmen Rain Man.

Nyere forskning har studert aktiviteten i i hjernens både når vi er konsentrert og når vi ikke er fokusert på oppgaver. Når man slutter å gjøre en bestemt oppgave, og egentlig ikke gjør noe spesielt (dvs. ikke konsentrerer seg), øker hjerneaktiviteten i andre områder i hjernen. F. eks. er områder i hjernen som bearbeider tanker og følelser mer aktive når vi ikke konsentrerer oss.[1].

Å slippe tankene fri medfører at vi er bedre i stand til å konsentrere oss etterpå. [2]. Det er alltid aktivitet i hjernen, enten vi slapper av eller konsentrerer oss. Når vi slapper av aktiverer vi hvilenettverket (Default mode network). En studie i Frontiers in Human Neuroscience viser meditasjonteknikker basert på ledighet stimulerer hvilenettverket bedre enn konsentrasjonsteknikker. [3].

Hva konsentrasjonen blir påvirket av varierer fra person til person, basert på hva en enkelt person opplever som negativt/positivt. For eksempel kan en person få veldig dårlig konsentrasjon hvis noen oppfører seg veldig plagsomt/skremmende hvis en har en formening om at dette er negativt, mens andre kan fint klare å konsentrere seg uansett hvordan de rundt oppfører seg.

Enkelte kan konsentrere seg rundt mye støy når man er vant til det, og ikke lenger ser på dette som noe negativt, mens andre klarer ikke å konsentrere seg rundt veldig små irriterende lyder. Det er altså ikke noe fasit svar på hva som påvirker konsentrasjonen og ikke, men en kan være enig om at god/ikke god konsentrasjonevnen kun kan defineres som god/dårlig basert på de tilfeller en er utsatt for indre/ytre intrykk som en opplever som negativt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.