Antipsykotika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Antipsykotika er en gruppe medikamenter som primært benyttes i behandlingen av psykotiske lidelser, herunder schizofreni. Tidligere gikk stoffene under betegnelsen nevroleptika.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Antipsykotika revolusjonerte psykiatrien da de ble tatt i bruk på 1950-tallet, og medførte at mange kronisk schizofrene pasienter fikk radikalt bedret funksjonsevne og kunne klare seg utenfor institusjon. Tilværelsen for mange av pasientene ved sinnsykeasylene ble dramatisk forbedret da de første medikamentene kom.

Virkningsmekanisme[rediger | rediger kilde]

Effekten skyldes antakelig først og fremst stoffenes evne til å blokkere dopaminreseptorer i hjernen.


Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Dessverre er medikamentgruppen beheftet med ubehagelige og tildels alvorlige bivirkninger, og har utilfredsstillende effekt hos en relativt stor andel av pasientene.

Mest klassisk er påvirkning av det ekstrapyramidale systemet, som inngår i kontroll av den motoriske delen av sentralnervesystemet. Slike bivirkninger inkluderer Parkinsonisme med skjelving (tremor) og stivhet, akatisi (rastløshet, bevegelsestrang), dystoni (ufrivillige muskelsammentrekninger) og ved lang tids bruk tardiv dyskinesi (repetitive, ufrivillige og meningsløse bevegelsesmønstre). Dette gjelder særlig førstegenerasjons antipsykotika gitt i høye doser. Annengenerasjonsantipsykotika har i tillegg til dopaminantagonisme betydelig serotoninantagonistisk effekt, noe som bidrar til færre motoriske bivirkninger.

Dopaminantagonismen bidrar at hemmingen av prolaktinproduksjon fra hypofysen faller bort, noe kan resultere i hyperprolaktinemi med vekst av brystkjertler og produksjon av melk, både hos kvinner og menn.

Trøtthet (sedasjon) er vanlig, særlig for førstegenerasjonsantipsykotika. Dette utnyttes i akuttbehandling for å dempe pågående akutt psykose.

Intellektuell og emosjonell hemming ses ofte ved høye doser, og særlig hos eldre, dette kan gi seg utslag i forvirring.

For en del annengenerasjonsantipsykotika (særlig olanzapin og klozapin) er overvekt et betydelig problem, og ikke sjelden resulterer dette i utvikling av diabetes mellitus.

Antipsykotika som markedsføres i Norge[rediger | rediger kilde]

Seroqueltabletter (quetiapin)

Førstegenerasjons antipsykotika[rediger | rediger kilde]

Annengenerasjons antipsykotika[rediger | rediger kilde]

Ekstern kilde[rediger | rediger kilde]