Metamfetamin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metamfetamin
{{{navn}}}
{{{navn}}}
Systematisk navn
N-metyl-1-fenylpropan-2-amin
Identifikatorer
CAS-nummer537-46-2
SMILESN(C(Cc1ccccc1)C)C
Kjemiske egenskaper
FormelC10H15N
Molar masse149,237 g/mol
Smeltepunkt°C
Kokepunkt212 °C
Farmakologi
Biologisk halveringstid5-30 timer
Rettslig statusPsychotropic Schedule II, Class A (UK), Schedule II (USA)
En isklumpliknebde krystallbit blå metamfetamin, på engelsk kalt crystal meth eller ice. Metamfetamin er sterkere enn annen amfetamin og en mindre brukerdose gir samme rusvirkning.[1] Det ble første gang framstilt av Akira Ogata i 1919. Amfetamin ble tatt i bruk medisinsk i 1927.

Metamfetamin er et syntetisk sentralstimulerende rusmiddel. Det har mye av de samme virkningene og ligner kjemisk på amfetamin. Formelen for metamfetamin er C10H15N, og det systematiske navnet bestemt av IUPAC er N-metyl-1-fenylpropan-2-amin. På lik linje med amfetamin finnes det to speilbildeisomerer av metamfetamin, levo-metamfetamin og deks-metamfetamin.[2] Deks-metamfetamin er mest ettertraktet for bruk som rusmiddel.[3][4]

Mesteparten av det ulovlige amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som produseres i Europa, særlig i Nederland, Belgia, Polen og Estland. I ren form er det et hvitt pulver. Illegale kvaliteter er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Metamfetamin har tradisjonelt blitt produsert i Asia og USA.

Stoffet kan inntas som tabletter, pulver eller oppløst i væske gjennom munnen, det kan injiseres, røykes eller sniffes. Metamfetaminpulver har liknende utseende som amfetamin. En spesiell variasjon av metamfetamin foreligger som store, isklump-liknende krystaller. Dette kalles vanligvis for crystal meth. Det som selges på gaten i Norge, er ofte ikke rent amfetamin og/eller metamfetamin, men kan inneholde en rekke tilsetningsstoffer som for eksempel koffein eller sukker.

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Fysiske og mentale skadevirkninger av kort og lang tids bruk av metamfetamin. Tekst på engelsk.
Meth mouth er et vanlig symptom hos dem som misbruker metamfetamin. Tilstanden skyldes munntørrhet på grunn av mindre spyttproduksjon kombinert med dårlig tannhygiene, inntak av drikke med kullsyre og bruksisme (tanngnissing).[5]

Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminliknende stoffer. Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, og virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like.

Etter inntak kan imidlertid metamfetamin gå noe raskere over til sentralnervesystemet enn amfetamin fordi det er mer fettløselig. Av denne grunn fremstår metamfetamin som sterkere enn amfetamin; det innebærer at en trenger lavere dose for å oppnå tilsvarende effekt. I tillegg vet man at noe av metamfetaminet som inntas, vil omdannes i kroppen til amfetamin, slik at inntak av metamfetamin vil kunne gi en litt forlenget rus sammenliknet med amfetamin.

Inntak av amfetamin og metamfetamin gir virkninger både på sentralnervesystemet og ellers i kroppen. Virkningene som i det følgende er beskrevet for amfetamin, gjelder også for metamfetamin:

Etter inntak kan amfetamin vanligvis påvises ett til to døgn i en blodprøve og to til fire dager eller mer i en urinprøve. Ved langvarig misbruk vil det kunne påvises over lengre tid. Nyrene består av en god del fettvev som har samlet opp avfallstoffer[trenger referanse]. Hos personer med avhengighet er det vanlig at dette fettvevet har blitt skadet og nyrebarkens vevsdel har nedsatt funksjon, og det kan ta opp til flere år for nyrenes filtreringsapparat klarer å skille ut avfallsstoffene.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rustelefonen om forskjellen på metamfetamin og amfetamin
  2. ^ Mendelson, J; Uemura, N; Harris, D; Nath, R; Fernandez, E; Jacobiii, P; Everhart, E; Jones, R (2006–2010). «Human pharmacology of the methamphetamine stereoisomers». Clinical Pharmacology & Therapeutics. 4 (engelsk). 80: 403–420. doi:10.1016/j.clpt.2006.06.013. Besøkt 25. desember 2022. 
  3. ^ Mendelson, J; Uemura, N; Harris, D; Nath, R; Fernandez, E; Jacobiii, P; Everhart, E; Jones, R (2006–2010). «Human pharmacology of the methamphetamine stereoisomers». Clinical Pharmacology & Therapeutics. 4 (engelsk). 80: 403–420. doi:10.1016/j.clpt.2006.06.013. Besøkt 25. desember 2022. 
  4. ^ «Main methamphetamine production methods used in Europe | www.emcdda.europa.eu». www.emcdda.europa.eu. Besøkt 25. desember 2022. 
  5. ^ Methamphetamine Use (Meth Mouth) Arkivert 1. juni 2008 hos Wayback Machine., American Dental Association, hämtad 2008-02-04

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]