Fensyklidin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
PCP

Fensyklidin, også kalt PCP eller englestøv er et psykoaktivt stoff med dissosiative effekter. PCP brukes ikke mye i Norge, blant annet pga. stoffets mange ubehagelige virkninger.

Ved inntak av PCP – som forøvrig kan gjøres via inhalering, sniffing, taes opp via huden, gjennom munnen, intravenøst, via endetarmen eller vagina – oppnår man maksimal ruseffekt etter ca. 15 minutter, og rusen varer i 4-8 timer.

PCP er syntetisk fremstilt, og ble opprinnelig utviklet til bruk som anestesimiddel. Stoffet ble aldri noen stor suksess på sykehusene, på grunn av sine mange uheldige bivirkninger. Den medisinske bruken ble senere overtatt av det kjemisk beslektede stoffet ketamin.

PCP er oppført på den norske narkotikalisten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det faglige navn på rusmiddelet er «phencyclidine», mens det blir omtalt som ”englestøv”. Stoffet er lett å lage og det fremstilles i laboratoriet. I løpet av 1970-årene ble stoffet erkjent illegalt. Når det ble solgt på gaten gikk det under navnene «Angel Dust», «Rocket Fuel», «Crystal», «Ozone», «Killer joints» og «PeaCe Pill». Disse navnene uttrykker hvor voldsomt og uforutsigelig denne narkotikaen virker. Dette rusmiddelet ble aldri en «hit» i Norge på grunn av dødeligheten ved bruk.

Opprinnelig ble stoffet brukt i USA som et smertedempende middel fra og med 1956. Etter noen år med bruk ble stoffet fjernet som et medisinsk middel fordi mange av pasientene opplevde psykotiske episoder. Som legemiddel har den aldri blitt brukt i Norge.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Det er et stoff som fremkaller hallusinasjoner, stimulerer og virker dempende. PCP er et så sterkt rusmiddel at det kan gi alvorlige psykiske symptomer. Det kan føre til sinnsforstyrrelser og det endrer virkelighetsoppfatningen. De hallusinogene egenskapene ved stoffet påvirker sinn og hørselsansene. De stimulerende virkninger fører til oppstemthet og sovevansker. Man får forhøyet blodtrykk, økt hjertefrekvens og spyttproduksjon. På det psykiske plan vil man som regel oppleve endret virkelighetsoppfatning.

Man får ruseffekt etter 15 minutter. Rusen varer i 4-8 timer selv om det kan i noen tilfeller fortsette opp til 24 timer. Forskjellen mellom PCP og de fleste andre narkotiske stoffer er at «englestøvet» har samme effekt over tid uten at dosen økes. Ved jevnt bruk kan stoffet forårsake avhengighet.

Konsekvenser av å bruke PCP går både på det fysiske og det psykiske plan. På det psykiske opplever brukeren psykisk avhengighet, der han eller hun lengter etter mer bruk av stoffet. Vedvarende bruk av stoffet fører til depresjon. Statistikker over konsekvenser av stoffbruk melder også om hukommelsestap, talevansker og problemer med å lære. Hvis tatt sammen med alkohol og sovemidler kan bruk av stoffet føre til koma eller tilfeldig overdose. Bruk av englestøv blant ungdommer kan forårsake hormonanomalier, noe som videre fører til vekststopp og forstyrrelser i mental utvikling.

Medisinsk terapi er ikke uproblematisk. Helsepersonalet risikerer å bli utsatt for voldelige handlinger fra pasientens side. Behandlinger må foretas ofte i intensive avdelinger. Noen ganger må pasientens personlige bevegelsesfrihet begrenses for deres egen og de andres sikkerhet.

Politiet og brannvesenet oppfatter PCP som et spesielt farlig stoff. Under yrkesopplæring får de høre historier om at PCP-brukere forsøkte å bryte seg gjennom vegger, glass osv. Slik adferd gjør at pasienter som blir innlagt med påvist bruk av PCP også ofte har rabdomyolyse. Dette er som følge av ekstrem fysisk aktivitet og grunnet PCP sin virkning på muskariniske reseptorer i muskelvev. Disse ekstreme atferdsmønstre skyldes at brukeren påstås å ikke kjenne smerte. Den selvdestruktive oppførsel tilkjennes bivirkninger ved PCP og kalles «Bug Bites».

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

biokjemistubbDenne biokjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.