Jóannes Eidesgaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jóannes Eidesgaard
Jóannes Eidesgaard
Født 19. april 1951 (63 år)
Tvøroyri, Færøyene
Yrke Folkeskolelærer
Parti Javnaðarflokkurin
Færøyenes finansminister
26. september 2008–21. februar 2011
Regjering Johannesen I
Forgjenger Karsten Hansen
Etterfølger Aksel V. Johannesen
Færøyenes statsminister
3. februar 2004–26. september 2008
Regjering Eidesgaard I og II
Forgjenger Anfinn Kallsberg
Etterfølger Kaj Leo Johannesen
Folketingsmedlem
11. mars 1998–20. november 2001
Valgkrets Færøyene
Javnaðarflokkurins formann
1996–5. mars 2011
Forgjenger Marita Petersen
Etterfølger Aksel V. Johannesen
Færøyenes finans- og økonomiminister og visestatsminister
10. september 1994–11. juni 1996
Regjering Joensen I
Forgjenger Finnbogi Ísakson
Etterfølger Anfinn Kallsberg
Færøyenes sosial-, helse- og arbeidsminister
15. januar 1991–10. september 1994
Regjering Dam VI og Petersen
Forgjenger Tordur Niclasen
Etterfølger Andrias Petersen

Jóannes Dan Eidesgaard (født 19. april 1951Tvøroyri) er en færøysk sosialdemokratisk politiker (JF). Han var en sentral politiker på Færøyene på 1990- og 2000-tallet, og satt som statsminister i to koaliasjonsregjeringer 2004–2008.

Eidesgaard var medlem av Lagtinget for Suðuroy 1990–2011 og kommunestyret på Tvøroyri 1980–2000. Han bekledde ulike ministerposter 1991–1996, og ble i kjølvannet av den færøyske finanskrisen valgt til formann i Javnaðarflokkurin i 1996. I årene 1998–2001 var han valgt til Folketinget fra Færøyene. I 2011 avsluttet han sin politiske karrière som finansminister, og tok ikke gjenvalg til Lagtinget eller formannsvervet i partiet.

Eidesgaard har yrkesbakgrunn som folkeskolelærer og fisker på hjemstedet.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Tvøroyri på Suðuroy som sønn av husmor Jona og lærer Erling Eidesgaard.[1] Jóannes Eidesgaard gjennomgikk folkeskolen på Tvøroyri 1958–1967, og tok studentereksamen ved Rungsted Statsskole i Danmark i 1970. Han studerte til adjunkt ved Føroya Læraraskúli 1973–1977, og virket som lærer ved sin gamle folkeskole på Tvøroyri frem til 1990. I perioden 1987–1988 hadde han permisjon for å arbeide som fisker.

Tidlig politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av kommunestyret på Tvøroyri, en sosialdemokratisk høyborg, i årene 1980–2000. I 1990 stilte han for første gang som kandidat til Lagtinget fra Suðuroy, og ble valgt. Mandatets sikkerhet og hans personlige popularitet gjorde at han vant gjenvalg til tross for Javnaðarflokkurins nederlag ved lagtingsvalget i 1994. Han var innvalgt frem til han ikke søkte gjenvalg høsten 2011.

Den altoverskyggende saken var den færøyske finanskrisen, som skulle nå sitt høydepunkt mellom 1992 og 1994. Overinvesteringer og fallende fiskepriser førte til konkurser i fiskeriet og banknæringen. I 1991 ble Eidesgaard minister for sosial-, helse- og arbeidsmarkedsspørsmål i Atli Dams sjette regjering. Etter at statsminister Atli Dam gikk av i februar 1993, fikk Eidesgaard kulturspørsmål lagt inn i sin portefølje så lenge Marita Petersen ledet et forretningsministerium. Han ble sittende med sine forhenværende oppgaver i Petersens nye regjering, som måtte gå av etter et valgnederlag høsten 1994. Skjønt Petersen måtte vike for Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin, ble Eidesgaard finans- og økonomiminister samt visestatsminister i den nye koalisjonsregjeringen. Med dette hadde han blitt partiets ledende politiker etter tre år.

I 1995 utfordret han Petersen om formannsvervet i Javnaðarflokkurin, men tapte voteringen på landsmøtet.[2] Sommeren 1996 trådte Petersen til side, og Eidesgaard med et flertall i lagtingsgruppen trakk støtten til Joensens regjering.[3] Med hjelp fra Fólkaflokkurin dannet Joensen en ny regjering, mens Eidesgaard gikk tilbake til Lagtinget som parlamentarisk leder.

Folketingsmedlem 1998–2001[rediger | rediger kilde]

Ved folketingsvalget i 1998 fikk Javnaðarflokkurin 176 flere stemmer enn Sambandsflokkurin på Færøyene, og Eidesgaard valgt inn i det danske Folketinget sammen med Óli Breckmann fra Fólkaflokkurin, på bekostning av Edmund Joensen.[4] Eidesgaard sikret den danske venstresiden det ene mandatet den trengte for at Poul Nyrup Rasmussen kunne fortsette som statsminister. Paradoksalt nok svarte 9 % av færøyske velgere i en meningsmåling at de foretrakk Nyrup Rasmussen, mens 50 % foretrakk Uffe Ellemann-Jensen.[4]

Valget av Eidesgaard kunne betegnes som en protest mot dansk innblanding i indre færøyske forhold.[5] Selv om han støttet Nyrup Rasmussen, stemte han imot Socialdemokratiets kandidat til formannsvervet i Folketinget, Birte Weiss.[6] Valget ble dermed uavgjort, og måtte avgjøres med loddtrekning, hvor opposisjonskandidaten Ivar Hansen fra Venstre vant. Om stemmegivningen uttalte Eidesgaard at «færøyingene ikke blander seg inn i styringen av Danmark. Da bør heller ikke danskene gjøre slikt på Færøyene, og derfor bør Hjemmestyreloven reforhandles.»[7] Han støttet heller ikke Nyrup Rasmussens skattereform, «pinsepakken», før Færøyene hadde fått en «rimelig erstatning» for sitt tap i saken om Føroya Banki.[8]

I 2001 stod spørsmålet om færøysk løsrivelse sentralt, og de mest ytterliggående partiene, Sambandsflokkurin og Tjóðveldisflokkurin, vant de færøyske mandatene i Folketinget. Eidesgaard var imidlertid den kandidaten som fikk suverent flest personlige stemmer.[9]

Statsminister 2004–2008[rediger | rediger kilde]

Per Stig Møller og Eidesgaard i Fámjin i 2005, like før Fámjinserklæringen ble underskrevet. Avtalen gav Færøyene større innflytelse og medvirkning i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Eidesgaard besøker den nye ferjen MF «Smyril» da den ankommer Tvøroyri i oktober 2005.

Lagtingsvalget i 2004 gav et svært godt resultat til Javnaðarflokkurin. Eidesgaard klarte å samle en danskvennlig koalisjon bestående av Javnaðarflokkurin, Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin, og den 3. februar 2004 var Jóannes Eidesgaards første regjering et faktum. Foruten Eidesgaard var Javnaðarflokkurin representert ved sosial- og helseminister Hans Pauli Strøm. Selv påtok han seg ansvaret for utenrikspolitikken. Regjeringen var tidlig enig om at økonomisk vekst og stabilitet var viktigere enn en eventuell løsrivelse fra Danmark, og regjeringen gikk inn for flere privatiseringer.[10] Særlig så Eidesgaard det som essensielt å modernisere fiskeflåten for å kunne møte konkurransen fra lavkostland.[10]

Da Eidesgaard tiltrådte som statsminister, var det fortsatt et budsjettunderskudd på 300 millioner danske kroner samt 150 nye millioner kroner i avdrag på gjeld til Danmark.[11] Han holdt fast ved sitt standpunkt om «velferd fremfor løsrivelse» gjennom hele statsministerperioden, men mente at drivverdige oljeforekomster på færøysk sokkel kunne være løsningen på budsjettunderskudd og vedvarende skepsis til løsrivelse.[12]

Bare 20 dager etter innsettelsen valgte Eidesgaard å avsette en minister, nemlig fiskeriminister Johan Dahl fra Sambandsflokkurin, på grunn av Dahls uryddige fortid som investor.[13] Ytterligere én minister ble avsatt av Eidesgaard, denne gang var det innenriksminister Jacob Vestergaard fra Fólkaflokkurin. Vestergaard hadde sørget for at hovedkvarteret til det offentlige fergeselskapet Strandfaraskip Landsins ble flyttet til Suðuroy, hvor Vestergaard også er fra.[13]

Bortsett fra finanspolitikken la regjeringen også særlig innsats i arbeids- og velferdsetaten (ALS) og en pensjonsreform.

Fámjinserklæringen[rediger | rediger kilde]

Eidesgaard underskrev Fámjinserklæringen sammen med Per Stig Møller den 25. mars 2005. Erklæringen tok for seg det utenrikspolitiske samarbeidet mellom Færøyene og Danmark, og gav Færøyene større muligheter på dette feltet. Den påfølgende Overtagelsesloven samme år åpnet muligheten for at de færøyske myndighetene kan overta samtlige saker og saksområder, bortsett fra statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk.

Det ble åpnet for at Færøyene på sikt kunne etablere ambassader i utlandet, for å erstatte stedlige representasjoner. Lokaliseringene av de ulike representasjonene skapte også debatt i Eidesgaards regjeringstid, da Danmark krevde at den færøyske representasjonen på Island skulle være i den danske ambassaden i Reykjavík. Færøyingenes kraftige reaksjoner gjorde at kontorene til slutt ble liggende adskilt.[14]

Øvrige internasjonale avtaler[rediger | rediger kilde]

Den 2. september 2005 underskrev Eidesgaard og Islands utenriksminister, Davíð Oddsson, en avtale om tollfri adgang til de to landenes markeder.[15] Samme høst fikk Færøyene en ny tollavtale med EU, etter fem års forhandlinger. Med dette kunne fiskeindustrien på Færøyene tollfritt foredle utenlandsk fisk.[16]

Eidesgaard er motstander av færøysk EU-medlemskap, men ønsket å utvide samarbeidet med EU til også å gjelde områder som «forskning, utdannelse, kultur og sivil luftfart. Det er også en prioritet å inkludere Færøyene i Europas fire friheter.»[17] I 2005/2006 påbegynte regjeringen en prosess med sikte på færøysk EFTA-medlemskap.[18] Færøyene ble assosiert medlem av FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

I september 2006 kunne Eidesgaard signere en avtale i New York sammen med utenriksministrene Valgerður Sverrisdóttir fra Island, Per Stig Møller fra Danmark og Jonas Gahr Støre fra Norge. Avtalen gjaldt den tidligere omstridte fordelingen av havbunnen i Smutthavet, lengst sør i Norskehavet.[19] Siden slutten av 1990-årene hadde Norge, Island, Danmark og Færøyene inngått kvoteavtaler for fiske i Smutthavet, noe den nye avtalen åpnet for en forandring på.

Nye regjeringspartnere[rediger | rediger kilde]

I forkant av lagtingsvalget i 2008 ble det klart at Eidesgaard og Javnaðarflokkurin ikke ville videreføre den eksisterende regjeringskoalisjonen. De gikk dermed i samtaler med sosialistiske Tjóðveldi og sentrumspartiene Sjálvstýrisflokkurin og Miðflokkurin. Særlig Tjóðveldi og Sjálvstýrisflokkurin kom med krav om at en eventuell ny regjering måtte ha en klar selvstyreprofil, i motsetning til den foregåendes passive innstilling. Dette skapte tvil innad i Javnaðarflokkurin, og Eidesgaard hadde så sent som i desember 2007 sagt at han satte «velferd fremfor løsrivelse».[14] Dette kravet ble allikevel innfridd, men spørsmålet om hvem som skulle bli ny statsminister lå fortsatt helt åpent. Derfor ble Tjóðveldis Høgni Hoydal og Eidesgaard valgkampens argeste konkurrenter, og Kringvarp Føroya sendte i etterkant den todelte dokumentaren Fimm dagar fyri valið, som belyste nettopp denne striden.

I valgkampen lagde Javnaðarflokkurin en personorientert valgkampfilm om Eidesgaard, der man belyste hans person, hverdag og visjoner som statsminister. Denne skilte seg ut fra de øvrige partienes filmer, som fokuserte på partienes politikk og hovedsaker. Den nye koalisjonen vant etterhvert valget, og Jóannes Eidesgaard ble statsminister, selv om Hoydal hadde flere personstemmer og stemmer på sitt parti. I Jóannes Eidesgaards andre regjering fikk Eidesgaard selskap av partifellene Hans Pauli Strøm og Helena Dam á Neystabø.

Regjeringens kanskje viktigste resultat i løpet av dens korte levetid, var opptakten til en folkeavstemning om en ny færøysk grunnlov.

Finansminister og senere arbeid[rediger | rediger kilde]

Eidesgaard taler til Nordisk Råd i 2006.
Pressekonferanse med de nordiske statsministrene i 2006.

Grunnet interne stridigheter, med en krangel om kontorlokaler som utløsende årsak, trakk Tjóðveldi seg ut av regjeringen den 15. september 2008, og forårsaket dermed en regjeringskrise.[20] Eidesgaard måtte på nytt søke støtte fra Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin. Sambandsflokkurin ønsket, som største parti, statsministerposten. Eidesgaard og Javnaðarflokkurin stilte på sin side ikke noe slikt krav, og den 26. september ble Kaj Leo Johannesens første regjering utnevnt.

Da finanskrisen slo inn for fullt på Island vinteren 2008/2009, var Eidesgaard raskt ute med å få Lagtinget til å akseptere en låneavtale til Island. Hans forslag om et rentefritt lån på mer enn 330 millioner kroner til Island fikk Lagtingets enstemmige tilslutning.[21] «Vi vet hva det vil si å ikke ha kredittverdighet noe sted i vanskelige tider. Jeg er sikker på at Island ville gjort det samme for Færøyene i en liknende situasjon,» kommenterte Eidesgaard, med hentydning til den færøyske finanskrisen i 1990-årene.[22] Låneavtalen ble underskrevet den 18. november, og Eidesgaard uttalte at «det er fint å kunne gi en hjelpende hånd; er det noen som vet hva en krise betyr for et land så er det vi.»[23]

Spesielt den verdensomspennende finanskrisen førte til behov for reduksjoner av offentlige budsjetter. Nedgang i økonomien, særlig innen fiskerisektoren, gjorde at Eidesgaard i desember 2008 estimerte Færøyenes budsjettunderskudd for 2009 til ca. 570 millioner danske kroner.[24] Javnaðarflokkurin fikk svake resultater på meningsmålingene, og på lederplass etterlyste Sosialurin en fornyelse av partiet. Eidesgaard spekulerte samtidig åpent i om regjeringsdeltagelsen og ansvaret for nedskjæringene skadet partiets omdømme.[25] I februar 2011 bad han seg fritatt fra vervene som finansminister og partiformann, men ble sittende på Lagtinget det siste halvåret av valgperioden. Aksel V. Johannesen tok hans plass på et ekstraordinært landsmøte i mars samme år.

Eidesgaard har vært fåmælt om de personlige planene han eventuelt måtte ha for fremtiden.[25] I 2013 ble han styremedlem i Føroya Realkreditstovnur, et institutt som skaffer til veie realkreditt for skipsfarten.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eidesgaard ble utnevnt til storridder med stjerne av Den islandske falkeorden i 2007, for aktivt å ha styrket samarbeidet mellom islendinger og færøyinger.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eidesgaard, Jóannes Dan (dansk). Folketinget. Besøkt 30. juli 2013.
  2. ^ Samuelsen, Eyðgunn (2003). Marita Petersen (1940 - 2001) (dansk). Dansk Kvindebiografisk Leksikon. Besøkt 31. juli 2013.
  3. ^ «Jafnaðarmenn úr stjórn» – Morgunblaðið (4. juni 1996).
  4. ^ a b «176 stemmer på Færøyene avgjorde dansk valg». NTB (12. mars 1998).
  5. ^ Larsen, Ole Martin (27. mars 1998): «Færøysk politiker svikter regjeringen» (norsk)Aftenposten, utgave morgen, s. 8.
  6. ^ Sørebø, Herbjørn (30. april 1998). Danmark dejligst (norsk). Dag og Tid. Besøkt 30. juli 2013.
  7. ^ «Færingene drøfter forholdet til Danmark». NTB (30. april 1998).
  8. ^ Larsen, Ole Martin (18. juni 1998): «Nyrup får flertall for innsparing» (norsk)Aftenposten, utgave morgen, s. 8.
  9. ^ Joannes Eidesgaard ude af folketinget (dansk). Politiken (21. november 2001). Besøkt 30. juli 2013.
  10. ^ a b The Prime Minister's Reception Speech at the Faroese Representation in Copenhagen (engelsk). Løgmansskrivstovan (6. oktober 2004).
  11. ^ Johansen, Peter M. (7. februar 2004): «Vil presse på for løsrivelse» (norsk)Klassekampen.
  12. ^ Fyhn, Morten (19. oktober 2006). Olje kan sikre løsrivelsen (norsk). Aftenposten. Besøkt 30. juli 2013.
  13. ^ a b Gardar, Jógvan H. (26. september 2008). Jacob Vestergaard ny fiskeriminister (norsk). FiskeribladetFiskaren. Besøkt 30. juli 2013.
  14. ^ a b Skjævesland, Odd Inge (22. desember 2007): «Rusten lenke vond å klippe» (norsk)Aftenposten, utgave morgen, s. 12.
  15. ^ Free movement of goods between the Faroes and Iceland (engelsk). Løgmansskrivstovan (5. september 2005).
  16. ^ «Færøyene får ny tollavtale med EU». NTB (13. november 2005).
  17. ^ Dosenrode, Søren (2013). «Devolution in the North Atlantic: The Case of the Faroe Islands». I: Federalism Beyond Federations: Asymmetry and Processes of Resymmetrisation in Europe (red. Requejo, Ferran; Nagel, Klaus-Jürgen), s. 109–132. Ashgate (engelsk).
  18. ^ Ask, Alf Ole (10. august 2005). Færøyene vil inn i EFTA (norsk). Aftenposten. Besøkt 30. juli 2013.
  19. ^ Stabell, Eva (21. september 2006). Nordisk forbrødring i Smutthavet (norsk). NRK.
  20. ^ Gardar, Jógvan Hugo (15. september 2008). Fiskeriministeren fikk fyken etter dørkrangel! (norsk). FiskeribladetFiskaren. Besøkt 30. juli 2013.
  21. ^ Føroyingar og íslendingar samráðast um lánitreytir (færøysk). Kringvarp Føroya (15. november 2008).
  22. ^ Skjeseth, Alf (3. november 2008): «Vil ta fisken fra rederne» (norsk)Klassekampen, s. 6–7.
  23. ^ Avtala undirskrivað við íslendingar um gjaldførislán (færøysk). Kringvarp Føroya (18. november 2008).
  24. ^ Heyerdahl, Sindre (6. desember 2008). Nok et øyrike i trøbbel (norsk). E24.no. Besøkt 30. juli 2013.
  25. ^ a b Indberetning nr. 2 / 2011 (dansk). Rigsombudsmanden på Færøerne (14. mars 2011). Besøkt 30. juli 2013.
  26. ^ Fálkaorðan 2007 (islandsk). Forseti Íslands.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Jóannes Eidesgaard – bilder, video eller lyd