Tuva (republikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Republikken Tuva)
Gå til: navigasjon, søk
Republikken Tuva
Республика Тыва
(Respublika Tyva) (Russisk)
Тыва Республика
(Tyva Respublika) (Tuvinsk)
Flag of Tuva.svg Coat of Arms of Tuva (Tyva).png
Flagg Våpen
Offisielle språk: Russisk og tuvinsk
Hovedstad: Kyzyl
Distrikt: Sibir føderale distrikt
Regjeringssjef: Sjerig-ool Oorzjak
Areal: 170 500 km² (nr. 18)
Innbyggere: 313 940 (nr. 75)
Befolkningstetthet: 1,84/km²
Tidssone: UTC+7
RussiaTuva2007-01.png
Kart over Tuva

Tuva (Russisk: Республика Тыва [Тува], Respublika Tyva [Tuva]) er en republikk i Den russiske føderasjonen. Innbyggerantallet var 313.940 i 2009. Området ligger helt sør i Sibir og grenser mot delrepublikkene Altaj, Khakasia, Krasnojarsk kraj, Irkutsk oblast og Burjatia. I sør grenser det til Mongolia.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Tuva ligger sentralt i det asiatiske kontinentet, hovedsakelig i Sajanfjellene og med en høyslette langs de øverste delene av elva Jenisej i 500-1000 meters høyde over havet. I sør ligger fjellkjeden Tannu Ola. I øst ligger Altaifjellene. Hovedstaden Kyzyl ligger 630 moh. i elvemøtet mellom Store Jenisei (russisk Большой Енисей, tuvinsk Бии-Хем) und Lille Jenisei (russisk Малый Енисей; tuvinisk Каа-Хем). Den østlige delen ligger høyere og er skogkledd, mens den vestlige er tørrere lavland.

Det høyeste fjellet er Mongun-Taiga, 3976 moh.

Det er 6700 større og mindre innsjøer, de fleste i Todsjinski-dalføret. Innsjøen Todsja (russisk Тоджа) er størst med 51,6 km² areal. Tosja-sjøen er vanligvis islagt fra medio november til medio mai.

Klimaet er tørt, kontinentalt. Gjennomsnittstemperaturen i januar varierer mellom -45 °C og -28 °C. Gjennomsnittstemperaturen i juli er over 20 °C plus, oft sehr heiß bis um 30 °C herum. Årlig nedbørmengde er 200–300 mm, med 400–600 mm i fjellene. Tuva har omkring 300 soldager i året.

Det er gruvedrift på kull, jern og gull. Den nest største byen, Ak-Dovurak, er anlagt ved verdens største åpne asbestgruve. Viktigste energikilde er vannkraft.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Tuvinerne, et tyrkisk folkeslag, utgjør flertallet av befolkningen. Før 1989 var den russiske befolkningsdelen 40%, men i 2002 var andelen russere redusert til 20%. Russerne bor hovedsakelig i byene.

1959 1970 1979 1989 2002
Tuvinere 97 996 (57,0%) 135 306 (58,6%) 161 888 (60,5%) 198 448 (64,3%) 235 313 (77,0%)
Russere 68 924 (40,1%) 88 385 (38,3%) 96 793 (36,2%) 98 831 (32,0%) 61 442 (20,1%)
Andre 4 008 (2,9%) 7 173 (3,1%) 8 918 (3,3%) 11 278 (3,4%) 8 745 (2,9%)

Historie[rediger | rediger kilde]

Tuva, også kjent som Tannu Uriankhai, var kontrollert av mongolene fra 13. århundre til 18. århundre, deretter under det kinesiske Qing-dynastiet fra 1757 til 1911. Under revolusjonen i 1911 i Kina støttet Tsar-Russland en separatistbevegelse blant tuvinerne. Dette førte til at Tuva ble selvstendig, men Russland gjorde det til protektorat i 1914.

Kaoset som oppsto under den russiske revolusjon i 1917 satte tuvinerne i stand til å erklære seg uavhengige på ny. I 1921 etablerte bolsjevikene «Den tuvinske folkerepublikk», som på folkemunne ble kalt Tannu-Tuva. I 1920- og 1930-årene var Tuva selvstendig, og ga blant annet ut egne frimerker. I 1944 ble Tuva innlemmet i Sovjetunionen som en del av Russland. Tuva beholdt et visst indre selvstyre og ble i 1961 gjort om til autonom republikk (Tuvinske Autonome Sosialistiske Sovjetrepublikk). Fra 31. mars 1992 har Tuva vært en delrepublikk i Russland. Kina har først på 1990-tallet gitt opp sitt territorielle krav på Mongolia og Tuva.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tuvinerne er berømt for sin strupesang. De fem viktigste tuvinske stilartene er Sigit og Khoomei, Kargiraa, Ezengileer og Borbangnadyr. Musikkgruppen Huun-Huur-Tu har med sin tradisjonelle tuvanske musikk markert seg internasjonalt, og har blant annet opptrådt på Riddu Riđđu.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Tuva – bilder, video eller lyd