Akko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Gamlebyen i Akko
Gamlebyen i Akko
Havn i gamlebyen i Akko
Land Israel Israel
Sted Vestlige Galilea
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 25. sesjon i 2001. Referansenr. 1042.
Kriterium II, III OG V
Se også Verdensarvsteder i Asia
Eksterne lenker

Akko eller Acre (også kjent som 'Akká, Akkon eller St Jean D'Acre, eller norrønt: «Akersborg») er en havneby i det nåværende nord-Israel. Befolkningen består for det meste av arabiske muslimer.

Den ble lenge betraktet som «nøkkelen til Palestina» på grunn av sin strategiske beliggenhet ved kysten til de brede slettene som gav lettest mulig tilgang til innlandet.

332 f.Kr. ble byen erobret av Alexander den store. I 638 kom den under arabisk herredømme, men ble erobret av korstogsfarerne i år 1100 og ble en del av kongeriket Jerusalem. I 1110 blir den norske kongen Sigurd Jorsalfare tatt imot med sine 60[1] skip i havna i Akko (norrønt: «Akersborg») av kong Baldvin I av kongeriket Jerusalem. Sigurd var den første kongen som kom på visitt, på veier dekket av tepper og palmer.[1]

Selv om Jerusalem var gjenerobret av kristne styrker etter korstoget 1099, var fortsatt store deler lengre nord under muslimsk kontroll. Kong Baldvin ba om kong Sigurds assistanse til å innta byen Sidon i dagens Libanon, hvilket de gjorde. Sigurds styrke angrep sjøveien, mens Baldvins styrke angrep over land.

I 1187 erobret Saladin byen tilbake, men allerede i 1191 inntok Rikard Løvehjerte byen på ny. Byen ble da gjort til hovedstad i restene av kongeriket Jerusalem.

I 1190 ble Den tyske orden grunnlagt her. I 1219 opprettet Frans av Assisi et fransiskanerkloster i byen som stadig eksisterer.

I 1229 kom byen under johannitterordenens forvaltning (herfra stammer navnet St. Jean D'Acre).

Etter den muslimske gjenerobringen av Jerusalem ble Akko et av de siste støttepunktene for korsfarerne.

Med festningens fall 18. mai 1291 var korstogenes tid definitivt forbi.

I 1517 ble byen under sultan Selim I en del av Det osmanske riket.

Muren, som nå delvis er ruiner og har bare en port, dateres tilbake til Det osmanske riket, midten på 1800-tallet. Byggeren, Daher El-Omar, brukte restene etter korstogsmurene som fundament for sin nye mur. Moskéen al-Jazzar var ferdig år 1781, og var bygd av Jazzar Pasha (død 1804) fra materiale fra Caesarea Palaestina.

I den osmanske perioden var Akko en beryktet fengselsplass.

Gamlebyen i Akko har blitt utnevnt av UNESCO som en verdens kulturarv og inneholder blant andre spesielle turistplasser en tunnel som leder til 1300-tallets tempelfort. Akko er også et sentrum for bahá'í-religionen. FN-organet UNESCOs verdensarvkomite besluttet den 8. juli 2008 at Bahá'u'lláhs gravmæle utenfor Akko, som ett av to bahá'í hellige steder i Israel er inkludert på verdensarvlisten. En gate i gamlebyen er oppkalt etter kong SIgurd Jorsalfar til minne om kong SIgurds innsats for å redde byen fra Egyptisk invasjon i 1110.

Akko betraktes som tvillingby til Haifa, da disse to byene er i ferd med å vokse inn i hverandre.

Se også