Livorno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Historisk kart over Livorno (17. århundre)

Livorno er en italiensk by som er hovedstad i provinsen Livorno i Toscana. Byen har ca. 170 000 innbyggere. Livornos havn ut mot Liguriahavet er den tredje største på Italias vestkyst.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Livorno ligger på slettelandet ved kysten syd for elvemunningen til Arno. Byen ligger ca. 20 km sydvest for Pisa. I nord og øst grenser kommunen Livorno mot Pisa og Collesalvetti. I syd finner vi kollene Colline livornesi, og her går den lave kysten over i en klipperik kyst. Kommunen Rosignano Marittimo ligger her.

Historie[rediger | rediger kilde]

Livorno begynte som en liten fiskerlandsby i en naturlig havn på kysten ved Tyrrenhavet. Første gang Livorno nevnes i kilder er i 1017. I starten var fiskerlandsbyen en del av den maritime republikken Pisa og fungerte som en utpost i forsvaret av denne. Havnen ble viktiger etterhvert som avleiringer gjorde Pisas egen havn mindre egnet. Krig ødela landsbyen flere ganger. I 1284 var det den maritime republikken Genova som beseiret Pisa i slaget ved Meloria rett utenfor Livorno.

I 1405 solgte franskekongen Pisa til Firenze, men beholdt Livorno for så i 1407 å selge den til Genova. I 1421 solgte Genova i sin tur området til Firenze.

Fortezza Vecchia

Livorno under Medici-familien[rediger | rediger kilde]

Firenze hadde med dette skaffet seg en viktig adgang til havet. Dette ledet til at de bygget ut havnen i Livorno. Mellom 1518 og 1534 bygget de ut havnebassenget Darsena Vecchia og festningen Fortezza Vecchia. Det var et medlem av Medici-familien, kardinal Giulio de' Medici (som senere ble pave), som satte dette i verk etter planer av Antonio da Sangallo den yngre.

Livorno forble lenge et lite sted, med bare 749 innbyggere i 1551. Kystregionen i den nordlige delen av Maremma var lite beboelig på grunn av sumpområder som var malariaplaget.

Under storhertugene Cosimo I og Francesco I av Toscana ble den utvidet til en idealby etter renessansens byplanidealer. Oppdraget med planlegging gikk til to av tidens mest kjente arkitekter, Bernardo Buontalenti og Alessandro Pieroni. Det ble anlagt en sekskantet bymur med bastioner i hjørnene og vollgrav utenfor. Innenfor murene ble gatene anlagt i et regulært rutemønster, med et sentralt torg formet ved å spare ut hjørnene i de fire kvartalene ved krysset mellom de to hovedgatene. Sumpdistriktene ble tørrlagt, og en kanal ble bygget mellom Livorno og Pisa. Storhertugdømmet Toscana begynte en storstilt sjømilitær Det var behov for å beskytte seg mot pirater langs kysten, og Livorno ble base for flåten.

Leggi Livornine[rediger | rediger kilde]

I 1597 ble Francesco I etterfulgt som storhertug av sin bror Ferdinando I. Han gjorde Livorno til et fristed. Mellom 1590 og 1603 ble Leggi Livornine introdusert. Denne konstitusjonen ga immunitet, privilegier og frihet til handelsfolk. Den garanterte dem dessuten trosfrihet. Denne toleransen ledet til at Livorno ble en kosmopolitisk og multireligiøs by. De forskjellige gruppene, eller Nazioni som de ble kalt, hadde egne samlingssteder for sine religioner, og de organiserte seg for å ivareta sine interesser. Jødene var ikke som andre steder i Europa tvunget til å holde seg i egne gettoer. Disse frihetslovene var gyldige i byen Pisa og i territoriet til Livorno.

Da den siste av Mediciene (Giovanni Gastone eller Gian Gastone) døde i 1737, hadde Livorno vokst til mer enn 30 000 innbyggere. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Livorno hatt bystatus. Etter Mediciene overtok Lorena-familien den ledende posisjon.

Bemerkelsesverdige innbyggere[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 43°33′N 10°19′Ø