Roger I av Sicilia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grev Roger (sittende) sammen med broren Robert Guiscard (stående), etter en tegning fra tidlig på 1800-tallet

Roger I av Sicilia (ca. 1031[1], død 22. juni, 1101 i Mileto), med tilnavnene Bosso og den store greve, var en normannisk greve av Sicilia fra 1071 til 1101. Han var yngste sønn av Tancred av Hauteville, og han fullførte Huset Hautevilles erobring av sør-Italia.

Erobringen av Sicilia[rediger | rediger kilde]

Roger under slaget om Cerami i 1061, etter et maleri fra 1860

Roger reiste fra Normandie til Italia rundt 1055 og samarbeidet med broren Robert i deres felttog mot Calabria og Reggio di Calabria falt i 1060 etter en lang og tung beleiring. Veien lå da åpen mot Sicilia som lange hadde vært under styre av ulike muslimske herskere. Messina falt i 1061. Brødrene spilte på indre strid mellom de ulke muslimske herskerne på øya, og vant blant annet et større slag i 1063. Men hovedstaden Palermo var alt for sterkt befestet på dette tidspunktet, først i 1071 innledet de en beleiring av byen og byen falt i januar 1072. På grunn av Rogers store innsats i dette felttoget, ga Robert ham de erobrede områdene på Sicilia som et eget grevskap og med rett til videre erobringer.

Det var imidlertid vanskelig å finansiere videre erobringskrig, med da den muslimske emiren i Siracusa gikk til angrep mot Rogers områder, beleiret han våren 1086 Siracusa, og angrep emiren flåte utenfor byen. Normannerne hadde en stor militær fordel av armbrøsten, og de muslimske styrkene ga opp kampen da emiren falt i vannet og druknet under slaget. Byen ble endelig erobret i oktober samme år, og etter noen mindre byer som overga seg i 1091, var hele øya under Rogers kontroll etter 30 års felttog.

Styre over Sicilia[rediger | rediger kilde]

Roger I

Den fruktbare øya Sicilia hadde i en årrekke vært en stor mateksportør, særlig av korn. Under det arabiske styret, gikk mye av denne eksporten til Nord-Afrika, men selv om det nå var normannerne som kontrollerte denne overskuddsproduksjonen og ressursene, fant begge de to tidligere stridende partene ut at det var mest lønnsømt å gjenoppta denne handelen.[2] Siden Malta var i stor grad ble kontrollert av pirater, som forstyrret denne eksporten til Nord-Afrika, gikk grev Roder til angrep på øya i 1091 og erobret denne. Foruten å oppnå sikkerhet for egen skipsfart, fikk grev Roger gjennom denne aksjonen også æren av å ha befridd flere hundre kristne fanger.[3] Da korstogene begynte noen få år senere, ga denne nyvunnede freden den store fordelen for Roger at skipsfarten fra det øvrige Europa til Det hellige land kom til å gå via Sicilia, noe som fikk stor betydning for handelen. Dette førte til større økonomiske muskler for Roger.

Rogers styre av Sicilia var preget av stor religiøs toleranse. Omkring 80 prosent av befolkningen var muslimer[4], og det var viktig for ham at de fikk anledning til at dyrke deres tro i fred. Dette ga både ro på øya, samtidig for det var denne befolkningen som stilte med både embetsmenn og soldater, foruten deres bidrag til kongedømmets økonomi. Men samtidig oppmuntret Roger katolske italienere fra fastlandet til å slå seg ned på øya, og han styrket den katolske tilstedeværelsen ved å endret det gresk-katolske bispedømme i Palermo til et romersk-katolsk erkebispesete, og opprettede flere nye bispedømmer. Dette ga ham støtte hos paven, og da pave Urban II ble valgt i 1088, vendte han seg til Roger da han fikk problemer med den tyske keiser, og denne støtte ga Roger en stor frihet i forhold til kirken, blant annet fikk han anledning til å utnevne biskoper, til tross for kirkens steile holdning i slike saker ellers, ref investiturstriden.

Grev Roger trengte ikke å opprettet et adelig hierarki på øya, og slik sikret han seg også mot rivaliseringer og intriger mot ham fra tidligere støttespillere, noe som var vanlig ellers, særlig når noen følte seg forbigått. Øyas heterogene befolkningsmessige sammensetning av arabere, grekere og italienere sto jevnbyrdig under Roger og det var ingen opprør mot ham under hans styre.

Etterfølgere[rediger | rediger kilde]

Roger døde som en gammel mann 22. juni 1101 i byen Mileto i Calabria. Han hadde ingen overlevende sønner fra sine to første ekteskap, men hadde blant annet to sønner med sin tredje hustru Adelaide del Vasto. Roger I ble derfor etterfulgt av den åtte år gamle sønnen Simon. Han døde imidlertid etter bare fire år, overtok sønnen Roger II av Sicilia og videreførte farens verk med å sikre den normanniske makten i Middelhavsområdet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nøyaktig fødselsår er ikke sikkert. I følge historikeren Hubert Houben, kan han ha blitt født noe senere, rundt 1040 (Roger II of Sicily…)
  2. ^ Brown, Gordon S. The Norman Conquest of Southern Italy and Sicily. McFarland, 2003, ISBN 978-0-7864-14727, s. 176
  3. ^ Brown, s. 186
  4. ^ Brown, s. 175


Forgjenger:
 Ny posisjon 
Greve av Sicilia
Etterfølger:
 Simon