Rombout Verhulst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rombout Verhulst (Mechelen, 15. januar 1624Den Haag, begravet 27. november 1698) var en billedhugger fra flamsk Brabant. Verhulst arbeidet først og fremst i Nederland, og er best kjent for sin ferdighet innen modellering og materialbruk. Han gjorde ingen nyvinniger innen komposisjon eller motiv, men ble ansett som en aristokrat blant billedhuggerne takket være empatien som portrettene hans uttrykte.

Rombout Verhulst studerte hos billedhuggerne Rombout Verstappen, Frans van Loo og kanskje også hos Lucas Faydherbe i Mechelen i Belgia. I 1646 flyttet han til Amsterdam der han arbeidet med dekorasjonen av det nye rådhuset under den flamske billedhuggeren Artus Quellinus. At han hadde en selvstendig posisjon blant Quellinus' medarbeidere kan konkluderes siden han var den eneste som signerte enkelte av sine arbeider i dette prosjektet. Rundt 1658 flyttet han til Leiden, der han arbeidet med ulike oppdrag for bygninger i byen. I denne tiden fikk han også de første store oppdragene for gravmonumenter. I 1663 flyttet han til Den Haag, der han ble medlem av gildet i 1668.

Han fikk mange oppdrag takket være et nettverk av prominente personer. Etter at Quellinus hadde reist tilbake til Antwerpen ble Verhulst «de forente Nederlandenes» billedhugger. Hans verker finnes blant annet i Oude Kerk i Amsterdam: gravminnet for Admiral Isaac Sweers og vise-admiral Willem van der Zaens epitafium, Delft, Katwijk, Leiden (Pieterskerk, Johan Polyander van Kerchovens gravsten, 1663) og Utrecht (domkirken, W.J. Baron van Gendts gravminne, 1673), og videre også i byene rundt Groningen og i Zeeland.

Rombout Verhulst er best kjent for sine mange gravmonumenter, men han laget også portrettbyster, statuer for hager og mindre arbeider i elfenben. Hans mest kjente portrettbyste er av Jacob van Reygersbergh (1671), den befinner seg i Gettymuseet i Los Angeles.

Michiel Adriaenszoon de Ruyters gravmonument i Amsterdams Nieuwe Kerk regnes som hans hovedverk. Der hvor Nieuwe Kerks høyalter stod før reformasjonen ble det imponerende gravmonumentet over sjøheltens gravkjeller plassert. Verhulst hadde laget en dødsmaske i terrakotta som var så naturtro at man selv kunne se en vorte, men likevel så idealisert at alle hans sterke sider var synlige for den som så masken.

I Nieuwe Kerk finnes et verk til av Verhulst, i det nordlige sideskipet står gravminnet over kommandant Johann van Galen, som falt under slaget ved Livorno i 1653. Artus Quellinus hadde utviklet og tegnet monumentet, mens Verhuslt og Wilhelm de Keyser tok seg av utføringen.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Carel Hieronymus van In- en Knyphuizens gravmonument
Willem Joseph van Ghents gravmonument

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marinus van Notten, Rombout Verhulst, Beeldhouwer, 1624-1698. Een Overzicht Zijner Werken, Den Haag 1907

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]