Mamallapuram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Monumentgruppe i Mahabalipuram
Monumentgruppe i Mahabalipuram
To av De fem stridsvognene (Foto: Gérald Anfossi, 1995)
Land India India
Sted Tamil Nadu
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 9. sesjon i 1985. Referansenr. 249.
Kriterium I, II, III, VI
Se også Verdensarvsteder i Asia
Eksterne lenker

Mamallapuram eller Mahabalipuram er en kystby i Tamil Nadu som er kjent for det gamle, vakre strandtempelet og annen tidlig dravidisk arkitektur fra 600- til 800-tallet. Byen ble satt på UNESCO sin liste over verdens kulturarv i 1985.

Byen ligger om lag seks mil syd for Chennai. Den var havneby for pallavariket, og er kalt opp etter deres konge Mamalla. Sanskritnavnet Mahabalipuram skal komme fra demonkongen Mahabali.

I Mamallapuram finn en huletempel, ratha eller uthogde stridsvogner, relieffer og frittstående templer. De fleste bygningene og statuene er uthogd fra enkeltsteinblokker, og er typiske eksempler på tidlig dravidisk arkitektur med klare buddhistiske elementer.

Folk som bor i området har flere myter om tempelet og den tidligere byen som lå ved Mahabalipuram. Tempelet skal ha vært et av syv, som sammen med byen de hørte til en dag ble slukt av en flodbølge. Tsunamien i desember 2004 avdekket flere ruiner i Mahabalipuram som kan stamme fra enda et tempel og selve byen fra 600-tallet.

Viktige bygg i Mamallapuram[rediger | rediger kilde]

Det store relieffet.
  • Et stort relieff 9 x-er 27 meter som enten viser Arjuna som oppnår det han vil fra gudene ved å utøve harde og vanskelige bønner, eller elvegudinnen Gangete som kommer ned fra himmelen.
Strandtempelet setter fra vest. (Foto: Gérald Anfossi, 1995)

Ellers i Mamallapuram er det fire spredte steinstridsvogner og tallrike templer.

I landsbyen finnes også en svær, rund, balanserende stein som blir kalt «Krishnas smørkule».