Nøkkelmakten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nøklene gjengitt på pave Bonifatius VIIIs gravstatue

Nøkkelmakten er et teologisk begrep innen katolisismen, og dreier seg især om den stilling apostelen Peter fikk i disippelflokken, og som Peters etterfølgere, pavene, besitter på en særlig måte.[1]

Uttrykket henger sammen med Jesu ord til Simon (Peter) i Matt. 16,13-20, med fokus på vers 19a (uthevet):

Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen».

Her tilkjennegir Jesus etter katolsk forståelse at han skal «bygge» sin kirke på Peter (det navnet Jesus i v. 18 gir Simon, er Peter / Kefas, som betyr klippe). Peter får en styringsfullmakt, og en enestående sendelse.[2] Denne forstår den katolske kirke som en fullmakt som overdras fra Peter til hans etterfølgere (som etterhvert kalles paver), og innebærer myndigheten til å styre Kirken, og vokte den («vokt mine får», Joh 21, 15ff), til å dømme om læren og til å øve kirketukt. Katolikker tror at Kirken på jorden ledsages og styres fra himmelen (Matt 28,20) så den kan stå som sannhetens søyle og grunnvoll (1 Tim 3,15; Joh 16,13) [3]

At denne styringsfullmakten også har med syndenes tilgivelse å gjøre, fremgår av leddet etter nøkler - det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen. Selv om det favner vidt, favner det også syndenes tilgivelse.

Men mens nøkkelmakten er noe som Jesus gir til Peter alene, er, i følge katolsk teologi, ikke syndstilgivelsesfullmakten som utøves av prester og biskoper som sådan forankret i nøkkelmakten. Den er jo gitt til Peter, og han er den eneste Herren uttrykkelig betrodde himmelrikets porter til.[4] Skriftemålssakramentet anses innstiftet av Jesus etter oppstandelsen og gitt til alle apostlene[5] - ikke bare til én (som fremgår av Joh 20,22-23). Når nøkkelmakten nevnes i samband med skriftemålet, gir det derfor mest mening i sammenhenger der det dreier seg om reguleringer knyttet til administrasjonen av skriftemålet (f.eks. dens liturgiske normal- og unntaksformer, visse bannstraffer, at en prest ikke kan absolvere fra seksuelle synder han selv har vært delaktig i, og en rekke andre ordningsspørsmål).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Power of the Keys
  2. ^ Den katolske kirkes katekisme om Himmelrikets nøkler
  3. ^ Scott Hahn og Curtis Mitch: I Ignatius Catholic Study Bible: Matthew, San Francisco:. Ignatius Press, 2000
  4. ^ Den katolske kirkes katekisme om Himmelrikets nøkler
  5. ^ KKK 1445