Nøkkelmakten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nøkkelmakten er et teologisk begrep innen katolisismen, og dreier seg især om den stilling apostelen Peter fikk i disippelflokken, og som Peters etterfølgere, pavene, besitter på en særlig måte.[1]

Uttrykket henger sammen med Jesu ord til Simon (Peter) i Matt. 16,13-20, med fokus på vers 19 (uthevet):

Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen».

Her tilkjennegir Jesus etter katolsk forståelse at han skal «bygge» sin kirke på Peter (det navnet Jesus i v. 18 gir Simon, er Peter / Kefas, som betyr klippe). Peter får en styringsfullmakt, og også fullmakt til å binde og løse synder på jorden.

Utover det lederoppdrag og den rolle som fundament som her beskrives for hele kirken, brukes uttrykket også i forbindelse med skriftemålets sakrament, der det dreier seg om å løse fra synd. Det skjer gjennom at den botferdige bekjenner sine synder gjennom det personlige skriftemål og så motta absolusjonen.

Den katolske kirkes katekisme behandler emnet i nr. 551-553, og uttrykker det slik avslutningsvis i nr. 553:

Jesus betrodde Peter en særlig myndighet: "Deg vil jeg gi nøklene til himlenes rike; det du binder på jorden, skal være bundet i himlene, og det du løser på jorden, skal være løst i himlene" (Matt 16, 19). Denne "nøklemakten" betegner myndighet til å styre Guds hus, som er Kirken. Jesus, "den gode hyrde" (Joh 10, 11), stadfestet denne oppgaven etter oppstandelsen: "Vokt mine får" (Joh 21, 15-17). Fullmakten til "å binde og løse" innebærer myndighet til å tilgi synder, til å dømme om læren og til å øve kirketukt. Jesus overdrog Kirken denne myndighet ved aposteltjenesten og særlig til Peter, den eneste Han uttrykkelig betrodde himmelrikets nøkler til.[2]

Fotnote[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Power of the Keys
  2. ^ Den katolske kirkes katekisme om Himmelrikets nøkler