Kritikk

Kritikk kommer fra det greske krinein som betyr «å (be)dømme» eller «å kunne skjelne» (mellom sant og falsk, mellom det gyldige og det ugyldige) i etisk-politiske og juridiske sammenheng, men også rent allment. Ikke særlig presist kunne man si at det handler om evnen til at felle adekvate og riktige dommer. På norsk kan man snakke om korrekt bruk av dømmekraft. Det står i motsetning til kun å akseptere eller bare forkaste noe. Kritikk er således en vurdering eller bedømmelse, ofte av en kunstnerisk eller vitenskapelig prestasjon. Ideelt sett skal kritikk være åpent granskende, men ordet brukes i dagligtale særlig om bebreidelser og en negativ bedømmelse, for eksempel rettet mot en person, en sak eller et forhold.

Kritikk kan mer spesielt bety anmeldelse eller undersøkende omtale for eksempel av et kunstnerisk verk og gjengitt i en avis. Innen presse, kultur og politikk utgjør kritikere en egen yrkesgruppe som er organisert i Norsk kritikerlag. Ofte gis tilsvar til kritikk slik at det utløses diskusjon. Slik meningsutveksling kalles retorikk.

Anmeldelser

Kritikk i form av en anmeldelse av for eksempel en bok eller film er mer bedømmende, analyserende og vurderende enn en enkel omtale. En slik kritikk kan være formulert som en avisartikkel, en TV-reportasje, et «terningkast», men, ved andre forhold, også i form av en kommisjon og en uttalelse. Terningkast eller tallvurderinger brukes for det meste om produkter eller kulturbegivenheter og er en oppsummering av vurderingen som formidler konklusjon og dommen på en umiddelbar måte. Enkelte hevder imidlertid at kritikk av særlig kunstneriske prestasjoner ikke kan sammenfattes på en tilfreddsstillende måte i et enkelt tall eller terningkast. Vitenskapelige kritikker publiseres gjerne i vitenskapelige tidsskrifter som lengre artikler.

Ris og ros

Når kritikken retter seg mot en person, kan den ha mange ulike former og motiver. Ris og ros brukes ofte for å hedre eller mobbe personer, og da er graden av saklighet et kriterium for å vurdere om kritikken er berettiget eller ikke. Slik kritikk fremkommer ofte i diskusjoner mellom likeverdige personer eller i f.eks. arbeidslivet der den ene parten dominerer. Krass kritikk kan være straffbart dersom den inneholder diskriminering av rase, kjønn eller andre personlige egenskaper. Ulike former for kommunikasjon er et fagfelt innenfor psykologien.

Saklig diskusjon

Filosofen Arne Næss' normer for en saklig diskusjon

• Unngå tendensiøst utenomsnakk

Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.

• Unngå tendensiøse gjengivelser

Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.

• Unngå tendensiøs flertydighet

Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.

• Unngå tendensiøs bruk av stråmenn

Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.

• Unngå tendensiøse originalfremstillinger

Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.

• Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg

Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.

Se også

• Anmeldelse
• Blurb
• Tekstkritikk
• Karakter
• Norsk kritikerlag
• Kritikerprisen
• Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris

Litteratur

• Øiestad, Guro: Kritikk. – Oslo Gyldendal 2006.

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .