Avhengig personlighetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Avhengig Personlighetsforstyrrelse
ICD-10-kode F60.7

Avhengig personlighetsforstyrrelse (F60.7 i ICD-10) er en diagnose som brukes på personer som spiller en passiv rolle og som underkaster seg andre. Andre mennesker tillates og oppfordres til å bestemme og ta de viktige avgjørelsene i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning. Noen blir avhengige av partnere som kan misbruke denne avhengigheten på måter som ikke er bra for den avhengige. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn, i de yngste i en barneflokk, og hos personer som hadde en alvorlig fysisk lidelse som barn.

Man vet ikke nøyaktig hvorfor noen mennesker utvikler avhengig personlighetsforstyrrelse, men både genetisk predisposisjon og miljøpåvirkninger har betydning for en slik utvikling.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

For å oppfylle kriteriene for en avhengig personlighetsforstyrrelse skal man i følge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

  • Oppmuntring eller tillatelse til at andre skal ta de fleste viktige beslutninger i ens liv
  • Underordning av egne behov i forhold til behovene til de man er avhengig av, og urimelig ettergivenhet overfor deres ønsker
  • Manglende vilje til å stille selv berettigede krav til de man er avhengig av
  • Følelse av å være utilpass eller hjelpeløs når man er alene, på grunn av overdreven frykt for manglende evne til å ta vare på seg selv
  • Opptatthet av frykt for å bli forlatt av en person man har et nært forhold til, og for å bli overlatt til å ta vare på seg selv
  • Begrenset evne til å ta dagligdagse beslutninger uten en overdreven mengde råd og bekreftelser fra andre

Ledsagende egenskaper kan være å oppfatte seg selv som hjelpeløs, inkompetent og lite utholdende.

Differensialdiagnoser[rediger | rediger kilde]

Avhengige trekk finnes ved mange psykiatriske tilstander. Emosjonelt ustabile personer, og dramatiserende kan utvise avhengige trekk, men de er ikke så stabile i sine relasjoner som de avhengige er. Det er ikke uvanlig at mennesker som fyller kriteriene til en diagnose på avhengig personlighetsforstyrrelse har komorbide psykiske tilstander som depressive lidelser eller angstlidelser.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Psykoterapi er den foretrukne behandlingen for denne lidelsen. Forskjellige psykoterapeutiske tilnærminger som for eksempel psykodynamisk terapi eller kognitiv terapi kan benyttes for denne tilstanden. Psykoterapien kan administreres både som individualterapi og som gruppeterapi. Det oppnås ofte gode resultater hvis terapeuten er tålmodig. Når behandlingen er vellykket blir pasienten mer selvstendig og tar mer ansvar for sitt eget liv.

Det finnes lite dokumentasjon for at medikamentell behandling hjelper ved avhengig personlighetsforstyrrelse. Dersom komorbide tilstander vanskeliggjør nyttiggjøring av psykoterapeutisk behandling kan det være aktuelt med medikamentell behandling for disse komorbide tilstandene (det mest aktuelle er antidepressiva for depressive lidelser eller angst).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]