Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
ICD-10-kode F60.3

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3 i ICD-10) kjennetegnes av et varig mønster med høy intensitet og høy grad av ustabilitet i følelseslivet. Diagnosen har mye til felles med diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. Både i fagmiljøer og i mer uformelle sammenhenger benyttes begrepene emosjonelt ustabil og borderline noe om hverandre. Tilstanden deles i to typer: impulsiv type og borderline type. Mennesker som fyller kriteriene til en slik diagnose har et intenst og sterkt vekslende følelsesliv med mye overdrevent sinne. Videre er det vanlig at disse menneskene ofte inngår i ustabile, turbulente parforhold, tenker svart eller hvitt i forhold til personer eller situasjoner, har usikkert selvbilde, tendens til å skade seg selv eller true med å gjøre dette i følelsesmessig pressede situasjoner. Som ved de andre personlighetsforstyrrelsene vet man lite konkret om hvorfor noen utvikler emosjonelt ustabil personlighet. Imidlertid er det klart at mange av de som fyller kriteriene har opplevd traumatiske hendelser i barndom eller ungdom. Å leve med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse gjør også at en person er i høy risiko for å oppleve nye og gjentatte vonde opplevelser.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

ICD-10 som er det offisielle diagnosesystemet som benyttes for diagnostikk av personlighetsforstyrrelser i Norge skiller mellom to typer av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse:[1]

F60.30 Den impulsive type[rediger | rediger kilde]

Denne personlighetstypen har ofte plutselige utbrudd av sinne, hvor vedkommende handler impulsivt og uoverlagt. Slike personer har en kort lunte, og vil under stress ofte reagere aggressivt. Denne reaksjonen kan imidlertid lett avløses av angst og depressive selvbebreidelser, der selvdestruktive handlinger som selvmordsforsøk kan opptre.

Symptomer:

  1. markert tendens til å handle uventet og uten hensyn til konsekvenser;
  2. markert tendens til kranglete oppførsel og til konflikter med andre, særlig når impulsive handlinger blir hindret eller kritisert;
  3. lav terskel for sinneutbrudd eller vold, med manglende evne til å kontrollere de resulterende atferdsmessige eksplosjoner;
  4. problemer med å opprettholde enhver handling som ikke tilbyr umiddelbar belønning;
  5. ustabilt og lunefullt humør.

Pasienten kan i sin impulsivitet ligne den dyssosiale type, men gjenkjennes ved å ikke være antisosial i snever forstand, og ved å være mer skrøpelig og selvdestruktiv.

F60.31 Borderline-typen[rediger | rediger kilde]

Det fremtredende ved borderline er en tydelig manglende identitetsfølelse, som fører til manglende psykisk stabilitet og ustabile relasjoner til andre. Angst og usikkerhet dominerer, og kan føre til selvdestruktive handlinger. Tomhetsfølelse er fremtredende, og kan forveksles med depresjon, men den er mindre affektladet enn den depressive. For å fylle tilværelsen vil borderlinepasienten ofte kaste seg ut i aktiviteter som ikke er hensiktsmessige, men som bekrefter at «det er liv». Det kan ofte være selvskading, for eksempel kutte seg på armer eller ben, svi seg selv med sigaretter, dunke hodet hardt mot gulv eller vegg.

Symptomer:

  1. forstyrrelser i og usikkerhet omkring selvbilde, mål og indre verdier (inkludert seksuell orientering);
  2. tendens til å bli involvert i intense og ustabile relasjoner som ofte fører til følelsesmessig krise;
  3. overdreven innsats for å unngå å bli forlatt;
  4. tilbakevendende trusler om eller handlinger med selvskading;
  5. kronisk følelse av tomhet.

For at diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse skal kunne stilles må de generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelse være til stede på tvers av situasjoner og være vedvarende over tid. I tillegg må minst tre av symptomene/væremåtene som er beskrevet ovenfor (under «impulsiv type» eller «borderline type» eller begge) være til stede.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Den foretrukne behandling er psykoterapi, og det er relativ god evidens for at strukturerende og langvarige psykoanalytiske og kognitive programmer har god effekt. Behandlingen tar utgangspunkt i pasientenes spesielle problemstillinger. Forskning viser at det tar minimum ½-1 år med intensiv behandling før man kan forvente å se bedring i borderline pasientenes tilstand, og stabilitet i tilstanden etter 1-2 år. Behandlingen er vanskelig, hovedsakelig fordi pasienten er så impulsiv, og har så vanskelig med å etablere stabile emosjonelle relasjoner.

Differensialdiagnoser[rediger | rediger kilde]

Tilstanden kan ha noen delvis overlappende symptomer med andre personlighetsforstyrrelser som for eksempel dramatiserende og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan også i noen tilfeller være vanskelig å skille fra ADHD og forskjellige former for bipolar lidelse. Ofte har personer som fyller kriteriene til emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse vært eksponert for en eller gjentatte traumatiske hendelser og kan ha en komorbid PTSD.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]