Narkissos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Narciso («Narkissos», 1594-1596) av Caravaggio
Galleria Nazionale d'Arte Antica i Roma
Écho et NarcisseEkho og Narkissos», 1629–1630) av Nicolas Poussin
Louvre i Paris

Narkissos eller Narkissus var i gresk mytologi en vakker unggutt som nymfen Ekho forelsket seg i. Ifølge Ovid gjengjeldte han ikke hennes kjærlighet og ble derfor straffet av gudene til å bli forelsket i sitt eget speilbilde, tæres hen og dø; da han bøyde seg over en kilde for å slukke tørsten, ble han så betatt og paralysert av sitt eget speilbilde at han døde. Der han døde, spirte det etterpå fram en lilje som har fått navn etter ham (narsiss).

Varianter av myten[rediger | rediger kilde]

Se også Ekho

Ifølge Ovids Metamorfoser var Narkissos en ung mann fra byen Thespiai i Biotia, sønn av elveguden Kephisos og fontenenymfen Liriope. Han ble hyllet for sin skjønnhet, beundret av både menn og kvinner, men foraktet for sin arroganse. Nymfen Ekho, en forhekset jente og oreade (fjellnymfe) som bare kunne gjenta de siste ord av hva andre sa, så Narkissos ute i skogen en dag. Hun prøvde å snakke med ham men kunne bare gjenta hans siste ord. «Hvem der?» spurte han, «der?» svarte Ekho i samme toneleie. «Vis deg!» sa han irritert, «deg!» svarte Ekko trist, for sjy for å vise seg for ham. Narkissos ble til slutt lei av leken, og avviste henne. Hjerteknust og nedbrutt av lengsel, svant Ekkos legeme hen og etterlot seg kun stemmen som vi nå hører som ekko i fjell og skoger.[1]

Gudinnen Nemesis forbannet han, han skulle selv oppleve å elske noen han aldri kunne få, så neste gang han så sitt eget speilbilde i vannet, ville han bli forelsket i seg selv. Da han bøyde seg over vannet for å slukke tørsten, så han sitt eget speilbilde og ble øyeblikkelig forelsket i seg selv. Han satt lenge og betraktet seg selv, og da han lengselsfullt forsøkte å berøre og kysse sitt eget speilbilde, endte det med at han døde. Der han døde, vokste det opp ei lilje som ble oppkalt etter ham; blomsten narsiss eller narcissus.

Andre versjoner av legenden vil at Narkissos fikk så dårlig samvittighet at han begikk selvmord, andre at han la seg ned ved vannet og svant hen, ulykkelig over den kjærligheten han aldri kunne få.

Etymologi (ordbakgrunn)[rediger | rediger kilde]

For oldtidens grekere stod Narkissos for arroganse og følelsesløshet, fordi han var følelsesmessig helt «nummen» mot de som forelsket seg i utseendet hans. Navnet stammer fra det greske ordet narke som betyr «nummen» (eller «søvn»). Narkos har også gitt navn til narkotika, som kan knyttes opp til Narkissos' «avhengighet» av seg selv, søvnsykdommen narkolepsi og annet.

Narsissisme[rediger | rediger kilde]

Se egne artikler om narsissistisk personlighetsforstyrrelse og narsissisme

Myten om Narkissos har også gitt navn til narsissisme (narsisme), negativ eller positiv «selvkjærlighet» eller «ekstrem selvopptatthet», og sinnslidelsen narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Se også[rediger | rediger kilde]