Sinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En sint kvinne.
For kvinnenavnet, se Sine.

Sinne kan være en (fysiologisk og psykologisk) respons til en oppfattet trussel mot seg selv eller andre i nåtid, fortid eller fremtid. Trusselen kan vise seg å være ekte, diskutabel eller ren innbilning.

Sinne er ofte en respons til oppfattelsen av trussel på grunn av fysisk konflikt, urettferdighet, uaktsomhet, ydmykelse eller svik, samt andre personlige strider. Man kan gi uttrykk for sinne gjennom aktiv eller passiv oppførsel. Ved «aktiv» følelse, vil den sinte personen «lange ut» verbalt eller fysisk (aggresjon) mot et tilsiktet mål. Når sinne er en «passiv» følelse, er den karakterisert ved stille hulking, passive-aggressiv atferd (fiendtlighet) og spenning.

Mennesker erfarer ofte sinne i empatisk form: F.eks. etter å ha lest en artikkel om en person utsatt for rasisme, kan man oppleve en følelse av sinne, selv om man personlig ikke er det faktiske offeret.

Sinne blir ofte forsterket og utstrakt i tid når en kognitiv beslutning blir tatt, dersom hensikten til individet (eller personen/objektet) tolker det som påførelse av smerte. Med andre ord, hvis man bestemmer at smertepåførelsen var med vilje, er følelsen vanligvis mer intens.

Se også[rediger | rediger kilde]