Mesterligaen i fotball for kvinner 2010/11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra finalekampen.

Mesterligaen i fotball for kvinner 2010/2011 (engelsk: UEFA Women's Champions League 2010/2011) var 10. gang UEFA holdt Mesterligaen i fotball for kvinner.

Franske Olympique lyonnais (Lyon) slo tyske Turbine Potsdam med 2–0 i finalen på Craven Cottage i London den 26. mai 2011.

Fra Norge deltok Røa Idrettslag som vant Toppserien 2009. De vant i 32-delsfinalen mot hviterussiske FC Zvezda-BGU Minsk med 2–1, men tapte neste runde mot russiske Zvezda 2005 Perm med 1–5.

Lagene[rediger | rediger kilde]

Det var tilsammen 51 lag som var kvalifisert til spill i Mesterligaen. Av disse var 23 lag direktekvalifisert til utslagingsrundene i sluttspillet, mens de resterende 28 lagene spilte kvalifisering. Lagene som var direktekvalifisert på bakgrunn av UEFAs klubbrangering var vinnerne av de 23 beste seriene; tittelforsvareren Turbine Potsdam vant også Bundesligaen og direkteplassen for tittelforsvareren ble dermed ikke benyttet. Det betydde følgende lag:

Sekstendelsfinale
Tysklands flagg Turbine Potsdam Sveriges flagg Linköping Frankrikes flagg Lyon Russlands flagg Zvezda 2005 Perm
Englands flagg Arsenal Danmarks flagg Fortuna Hjørring Italias flagg Torres Islands flagg Valur
Norges flagg Røa Spanias flagg Rayo Vallecano Nederlands flagg AZ Belarus’ flagg Zorka-BDU
Østerrikes flagg Neulengbach Tsjekkias flagg Sparta Praha Kasakhstans flagg CSjVSM Belgias flagg Sint-Truiden
Polens flagg Unia Racibórz Sveits’ flagg Zürich Ukrainas flagg Lehenda-ShVSM Serbias flagg Mašinac Niš
Finlands flagg Åland United Ungarns flagg MTK Hellas’ flagg PAOK
Kvalifiseringsrunde
Tysklands flagg Duisburg Sveriges flagg Umeå Frankrikes flagg Juvisy Russlands flagg FK Rossijanka
Englands flagg Everton Danmarks flagg Brøndby Italias flagg Bardolino Islands flagg Breiðablik
Skottlands flagg Glasgow City Romanias flagg FCM Târgu Mureş Portugals flagg 1° Dezembro Bosnia-Hercegovinas flagg SFK 2000 Sarajevo
Israels flagg ASA Universitetet i Tel Aviv Slovenias flagg Krka Bulgarias flagg NSA Sofia Moldovas flagg Roma Calfa
Litauens flagg Gintra Universitetas Slovakias flagg Slovan Bratislava Wales’ flagg Swansea City Irlands flagg St Francis
Kroatias flagg Osijek Færøyenes flagg KÍ Klaksvík Tyrkias flagg Gazi Üniversitesi Nord-Makedonias flagg Borec Veles
Nord-Irlands flagg Crusaders Newtownabbey Strikers Kypros’ flagg Apollon Limassol Estlands flagg Levadia Tallinn Georgias flagg FC Baia Zugdidi

Kvalifiseringsomgang[rediger | rediger kilde]

De lagene som enten kom på andreplass i sin serie eller som kommer fra for svake nasjoner, måtte gjennom en kvalifiseringsomgang der fire lag møttes på en av lagenes hjemmebaner. Ni lag gikk videre til utslagsspillet; de sju gruppevinnerne pluss de to beste andreplasserte lagene, rangert etter resultatene i kampene mot de tre beste lagene i sin gruppe, gikk videre.

Alle serietoerne var seedet på høyeste nivå, unntatt islandske Breiðablik, som likevel gikk videre som beste toer takket være uavgjort mot Juvisy. Apollon Limassol og Krka ble de to første serievinnerne som kom seg gjennom kvalifiseringen etter systemet som ble innført året før. Limassol slo ut tidligere europacupvinner og nummer 1 på klubbrangeringen Umeå med 4–1, mens Krka gikk videre som nest beste toer selv med tap 1–4 for gruppevinner Bardolino.