Eduard Buchner
| Eduard Buchner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1860[1][2][3][4] München (Det tyske forbund)[1][5][6] | ||
| Død | 13. aug. 1917[1][2][3][4] (57 år) Focșani (Kongedømmet Romania)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, kjemiker, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Technische Universität München Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg | ||
| Doktorgrads- veileder | Adolf Baeyer | ||
| Ektefelle | Lotte Stahl | ||
| Søsken | Hans Buchner | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
| Gravlagt | Focsani German Soldiers Cemetery | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1907)[7][8] Liebig-Denkmünze (1905)[9] | ||
| Arbeidssted | Eberhard-Karls-Universität Tübingen[1] Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg Universitetet i Wrocław Humboldt-Universität zu Berlin Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Fagfelt | Kjemi, biokjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Otto Fischer, Adolf von Baeyer | ||
| Kjent for | Mannichreaksjon | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1907 |
Eduard Buchner (født 20. mai 1860 i München, død 13. august 1917 ved Focșani i Romania) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1907 for sitt arbeid med fermentering.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Buchner ble født i München som sønn av en lege og professor i rettsmedisin. Også hans bror Hans Buchner ble lege.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Buchner ble professor i kjemi ved landbrukshøgskolen i Berlin i 1898. Han publiserte en rekke arbeider innen ren organisk kjemi og gjæringskjemi, men ble mest kjent for sine publiserte studier av alkoholholdige gjæringer i 1897. Han klarte der å bevise at det ikke er avhengig av gjærsoppens livsprosesser, som tidligere antatt, men er forårsaket av et enzym produsert av denne soppen som Buchner benevnte zymas. Det er mulig å fremstille en fullstendig cellefri saft fra gjær, med det formål å fremkalle kraftig alkoholgjæring, gjennom knusing og pressing under høyt trykk.
Buchner utførte flere viktige gjæringskjemiske arbeider sammen med sin fremstående medarbeider Jakob Meisenheimer, som senere ble professor i Greifswald. For disse arbeider og hovedsakelig for oppdagelsen av den cellefrie gjæringen ble Buchner i 1907 belønnet med Nobelprisen i kjemi. Etter dette ble han kalt til professor 1909 i Breslau og i 1911 til Würzburg.[trenger referanse]
Ved utbruddet av første verdenskrig ble han innkalt som kaptein, og i september 1915 forfemmet til major ved en transportenhet.[trenger referanse] Idet universitetsmiljøet i Würzburg i tiltagende grad miostet sinwe folk, klaget fakuletet i Würzburg til julen 1915 til Krigsministeriet og bad om at Buchner ble dimittert, «slik at ordnede forhold igjen kan inntre ved det kjemiske institutt».[trenger referanse] Slik ble han dimmitert fra krigstjeneste i mars 1916.
Etter at USA gikk inn i krigen meldte Buchner seg i april 1917 til tjeneste igjen som nasjonalbevisst frivillig, og fikk kommando over en bayersk ammunionskolonne.[trenger referanse] Han ble alvorlig såret den 11. august 1917 ved Focșani i Romania, og døde to dager etter i feltlasarettet. Han ble begravet på soldatgravlunden ved Focșani.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Eduard Buchner (1897). Alkoholische Gärung ohne Hefezellen (Vorläufige Mitteilung). s. 117–124.
- Eduard Buchner, Rudolf Rapp (1899). Alkoholische Gärung ohne Hefezellen. s. 2086.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eduard-Buchner[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 3302[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9923[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бухнер Эдуард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 27. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1907», verkets språk engelsk, besøkt 27. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ en.gdch.de[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Friedrich Klemm: «Buchner, Eduard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 705 (digitalisering).
- Robert Kohler (1971). The background to Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation. s. 35–61.
- Robert Kohler (1972). The reception of Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation. s. 327–353.
- Lothar Jaenicke: Hundert Jahre Nobelpreis an Eduard Buchner, den Begründer der Biochemie im Reagenzglas, damit der experimentell-molekularen Biowissenschaften. In: Angewandte Chemie. 2007, 119, S. 6900–6905. (Reihe: Essay)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i kjemi 1907 hos Nobelprize.org
- (en) Eduard Buchner hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1907