Otto Wallach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Otto Wallach (født 27. mars 1847 i Königsberg; død 26. februar 1931 i Göttingen) var en tysk kjemiker.

[rediger] Liv

Han studerte fra 1867 til 1869 ved universitet Göttingen og promoverte der 1869 med en dissertation „Om fra toluol utledte ny isomeriske forbindelser“. 1870 ble han medarbeider til August Kekulé ved universitet Bonn und tjente i 1870/71 i Den fransk-preussiske krig. I 1871 flyttet han til Agfa. I 1872 flyttet han tilbake til Bonn, habiliterte der i 1873, ble privatdosent og i 1876 ekstraordinært professor for farmasi. I 1889 ble han kalt til universitet Göttingen som ordinært professor. Han forsket og lærte der til han døde i 1931.

[rediger] Meritter

• I 1887 opprettet han biogenetisk isoprenregel.
• Leuckart-Wallach-reaksjonen er nevnt etter ham og Rudolf Leuckart.
• 1910 fikk han Nobelprisen i kjemi for meritter i utviklingen til organisk kjemi og kjemisk industri ved sitt banebrytende arbeid om alicycliske forbindelser.
• 1911 fikk han Keiserlig ørnorden III. klasse
• 1912 ble han æresmedlem i Tysk kjemikers forbund
• 1915 fikk han Kongelig kronorden II. klasse

[rediger] Eksterne lenker

• Litteratur av og om Otto Wallach i det tyske nasjonalbibliotekets katalog