Walther Nernst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walther Nernst
Walther Nernst
Født 25. juni 1864
Briesen, Vestpreussen/Pommern
Død 18. november 1941 (77 år)
Zibelle, Lausitz, Tyskland
Begravet Q2327123
Yrke kjemiker, fysiker
Statsborger i Tysk
Medlem av Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Göttingens vitenskapsakademi
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelse Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Nobelprisen i kjemi
Alma mater Universität Zürich
Humboldt-Universität zu Berlin
Universität Graz
University of Würzburg
Institusjoner Universitetet i Göttingen
Humboldt-Universität zu Berlin
Universität Leipzig
Akademisk veileder Friedrich Kohlrausch
Doktorgrads-
studenter
Irving Langmuir
Kjent for Termodynamikkens tredje lov
Nernstlampe
Nernst-ligningen

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1920

Walther Hermann Nernst (født 25. juni 1864 i Briesen, Vestpreussen, død 18. november 1941 i Zibelle, Oberlausitz ved Bad Muskau) var en tysk fysiker og kjemiker. Han var en av grunnleggerne av den moderne fysiske kjemi, og bidro innen elektrokjemi, termodynamikk og fotokjemi. Han er også kjent for å ha oppdaget Nernst-ligningen. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1920.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nernst var sønn av Gustav Nernst (1827-1888) og Ottilie Nerger (1833-1876).[1] Faren var fylkesdommer. Nernst hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Den tredje søsteren døde av kolera.

Studier[rediger | rediger kilde]

Etter artium ved gymnasiet i Graudenz studerte han i Zürich, Berlin og Graz. Nernst bedrev studier under flere berømte forskere, blang anndt sammen med Svante Arrhenius i Graz under Ludwig Boltzmann og Albert von Ettingshausen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han tok doktorgraden i 1887 under veiledning av Friedrich Kohlrausch i Würzburg. I 1889 habiliterte han under veiledning av Wilhelm Ostwald i Leipzig. 1889 ble han assistent og privatdosent for Eduard Riecke i Göttingen.

I 1892 ble han gift med Emma Lohmeyer, datter av en medisinprofessor og kirurg fra Göttingen. I ekteskapet fikk han døtrene Hildegard, Edith og Angela og sønnene Rudolf og Gustav. I 1899 anskaffet Nernst seg den første privatbilen i Göttingen. En lidenskap for Nernst var jakt.

Etter at par år å ha virket i Göttingen som ekstraordinarie professor ble Nernst ordinarie professor der 1894. Her innrättade han det nye fysikalsk-kjemiske instituttet. Fra mange land strømmet studenter, og med dem utførte Nernst et intimt samarbeid med rike frukter. Under sine første år her utarbeidet han sin Theoretische Chemie (1893), som kom til å innta en dominerende stilling og utkom i flere opplag. Under Göttingentiden skrev han også sammen med Arthur Moritz Schoenflies Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften. De viktigste undersøkelsene fra disse år vedrører fordelingssatsen, dielektrisititetskonstanten og elektrostrisjionen. I 1897 løste han et teknisk problem idet han konstruerte den såkalte Nerstlampen. Under en rekke år redigerte han det av Wilhelm Borchers utgitte Zeitschrift für Elektrochemie.

Nernst ble i 1905 kalt til Berlin som professor i fysikalsk kjemi. Nernst og hans skoles undersøkelser kom her å konsentreres på det termodynamiske område. Det viktigste resultatet ble oppdagelsen av den såkalte Nernste varmesats. Denne sats kom Nernst med sine elever å utprøve i et antatl svært nøyaktige elsperimentalundersøkelser. En stor del av disse gjelder atomvarmer ved lave temperaturer og gav resultater som stred mot den klassisk-kinetiske teori, men stemte med de på kvanteteorien baserte beregninger foretatt av Albert Einstein og Peter Debye. Derved bidro de til kvanteteorines gjennombrudd.

En sammenfatning av sine 1906 påbegynte arbeider over hithørrnde spøtrsmål gav Nernst i Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes (1918).

Krigsårene under første verdenskrig betegnet han som år av nød og dysterhet. Begge hans sønner falt som offiserer. Selv tjenestegjorde han ved en kjemisk fabrikk. Etter krigen fortsatte han sitt vitenskapelige arbeid. I 1920 fikk han Nobelprisen i fysikk, og 1922 overtok han presidiet for Physikalisch-technische Reichsanstalt. men forlot det allerede i 1924 for i steden å etterfølge Heinrich Rubens som professor i fysikk ved Berlins universitet. I 1922 hadde han kjøpt riddergodset Ober-Zibelle ved Muskau, hvor han etter sin eremitering i 1933 trakk seg tilbake.

Et termodynamisk postulat med stor gyldighet som ble formulert av Nernst sier at det ikke er mulig å med hjelp av noen sp, hels anordning å senke temperaturen hos et system til det absolutte nullpunkt.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Theoretische Chemie vom Standpunkte der Avogadroschen Regel und der Thermodynamik. Stuttgart 1893
  • mit A. Schönflies: Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften. München 1895
  • Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes. Halle 1918

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Walther Hermann Nernst – bilder, video eller lyd