Publius Quinctilius Varus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Publius Quinctilius Varus (født 46 f.Kr. i Cremona, død 9 e.Kr.), romersk senator og general, sønn av kvestor Sextus Quinctilius Varus. Familien hørte til patrisierne, det gamle romerske aristokratiet. Varus er mest kjent for å ha ledet en hær på tre romerske legioner til utslettelse i slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 mot en germansk hær under ledelse av Arminius. Under slaget begikk Varus selvmord ved å kaste seg på sitt eget sverd.


Liv og karrière[rediger | rediger kilde]

Faren var republikaner, men Publius var tilhenger og personlig venn av Augustus. Varus var kvestor i 23 f.Kr. eller 21 f.Kr. og steg raskt i gradene og ble gjort til konsul i 13 f.Kr. sammen med Augustus’ stesønn Tiberius. Begge giftet seg med døtre av Marcus Vipsanius Agrippa. Varus var guvernør over Afrika (dagens Tunisia) i 8 f.Kr.7 f.Kr.. Deretter ble han guvernør av Syria, og viste seg her som en dyktig diplomat.[1] Syria var en svært viktig provins i Romerriket med fire legioner og ansvar for å vokte grensene mot parterne. Guvernøren av Syria var også ansvarlig for vasallstatene, herunder Judea der Herodes var en lojal alliert. Etter et opprør mot Herodes’ sønn Herodes Arkhelaos der Varus måtte intervenere, reiste Varus tilbake til Roma. Ifølge den romerske historikeren Velleius Paterculus beriket Varus seg under sin periode i Syria.[2] I år 46 var Tiberius i Germania, og i år 6 forberedte han et stort felttog mot markomannernes konge Marboduus i Tsjekkia. Opprør i Pannonia førte til at Augustus sendte Tiberius dit, der han brukte tre år på å slå ned opprøret. Varus ble guvernør i Germania etter Tiberius i år 6, og giftet seg antagelig i denne perioden med Claudia Pulchra, datter av en niese av Augustus. De fikk sønnen Quinctilius Varus.

Slaget ved Teutoburgerskogen[rediger | rediger kilde]

’’Den beseirede Varus’’ (2003), skulptur av Wilfried Koch i Haltern am See, Tyskland

I år 9 var Varus øst ved Weser med tre legioner (XVII, XVIII og XIX) da han hørte om uro lenger vest. Han marsjerte vestover for å slå ned opprøret, som i følge den romerske historikeren Cassius Dio var satt i scene for å lokke Varus inn i et bakhold.[3] Varus og de tre legionene, ca. 20 000 mann, marsjerte inn i et bakhold nær Osnabrück i Tyskland, der de ble fullstendig utslettet av en germansk hær under ledelse av Arminius i slaget ved Teutoburgerskogen, et av de mest avgjørende slag i europeisk historie. Etter slaget identifiserte germanerne Varus lik, skar av hodet og sendte det til Marboduus, da de håpet dette ville få ham til å slå seg sammen med dem i opprøret mot romerne. Marboduus sendte Varus’ hode til Roma, der Augustus lot det begrave på familiegravstedet.[4] Romerske historikere har i stor grad lagt skylden for tapet i Teutoburgerskogen på Varus. Velleius Paterculus, som fulgte Tiberius og formodentlig kjente Tiberius, Varus og Arminius personlig, beskriver ham som treg, glad i luksus og nærmest naiv i fohold til germanerne. På den annen side kunne Varus vise til gode resultater i Syria, og Augustus valgte å sende ham til en viktig grense som den germanske. Germanerne hadde en annen bosetning og organisering enn gallerne, som gjorde Germania vanskeligere å erobre, og det som fra germanernes side var god forsvarsstrategi (unngå konfrontasjon i åpent lende, små raske angrep i terreng som passet germanerne), så for romerne ut som feighet og svakhet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

På engelsk:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flavius Josefus, Den jødiske krig 1,31.5ff.; 2,1ff,
  2. ^ Velleius Paterculus 2.117,2.
  3. ^ Cassius Dio 56,19,3-4.
  4. ^ Velleius Paterculus 2.119,5.
  • The Battle That Stopped Rome: Emperor Augustus, Arminius, and the Slaughter of the Legions in the Teutoburg Forest av Peter S. Wells, W. W. Norton & Company, Oktober 2003, ISBN 0393020282, ISBN 978-0393020281
  • Publius Quinctilius Varus av Jona Lendering, Livius.org.


Forgjengere:
 Marcus Licinius Crassus Dives 
 Gnaeus Cornelius Lentulus  
Romersk konsul

Medkonsul:  Tiberius Claudius Nero
Etterfølgere:
 Marcus Valerius Messalla Barbatus Appianus  
 Publius Sulpicius Quirinius