Agrippina den eldre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agrippina den eldre
Født14 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Athen
Død18. okt. 33Rediger på Wikidata
Ventotene
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleGermanicus[2][3]
FarMarcus Vipsanius Agrippa[2][4][3]
MorJulia den eldre[2][4][3]
Søsken
9 oppføringer
Gaius Cæsar
Lucius Cæsar
Marcus Postumus
Julia the Younger
Tiberillus (halvbror på mors side)
Vipsania Agrippina (halvsøster på fars side)
Vipsania Attica (halvsøster på fars side)
Vipsania Marcella Major (halvsøster på fars side)
Vipsania Marcella Minor (halvsøster på fars side)
Barn
9 oppføringer
Caligula[5]
Agrippina den yngre[2][3]
Drusus Julius Caesar
Julia Livilla
Julia Drusilla
Nero Julius Caesar Germanicus
Gaius Julius Caesar Germanicus Major
Tiberius Julius Caesar Germanicus
Ignotus Julius Caesar Germanicus
NasjonalitetRomerriket
GravlagtAugustus' mausoleum

Agrippina den eldre

(Vipsania) Agrippina (født 14 f.Kr. i Mytilene, død 18. oktober 33Pandataria), mest kjent som Agrippina den eldre var en av de mest fremtredende kvinnene i Romerriket i det første århundre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Marcus Vipsanius Agrippa og hans tredje kone, Julia den eldre. Marcus Vipsanius Agrippa var en potensiell etterfølger etterkeiser Augustus. Hun var datterdatter av Augustus.

Hun ble formodentlig født i Mytilene mens foreldrene reiste rundt i Romerrikets østlige provinser.[6] Etter farens død i 12 e.Kr. og moren giftet seg på nytt med Tiberius vokste hun opp med sine fire søsken i det keiserlige hoff. Keiser Augustus hadde en stor innflytelse på deres oppdragelse, i pakt med samtidens gammelromerske dygder.[7] I et brev priste han hennes talenter og gode evner.[8]

Selv om Augustus hadde et godt forhold til Agrippina, tok han avstand fra hennes mor allerede i år 2 f.Kr., angivelig på grunn av hennes usedelige vandel, en skjebne som også skulle ramme to av hennes barn, Agrippa Postumus og Iulia, få år etter. De begge eldre av Agrippinas brødre, Gaius Caesar og Lucius Caesar, som deres keiserlige bestefar hadde adoptert som sine etterfølgere, døde i henholdsvis 2 og 4 år e.Kr. Deretter adopterte så Augustus Tiberius, som var sønn av Livia Drusilla, og han adopterte sin nevø Germanicus.

Germanicus' hustru[rediger | rediger kilde]

Etter Augustus' vilje ble Agrippina senest i 5 e.Kr. gift med den ett år eldre potyensielle keiseretterfølger Germanicus. Med ham fikk hun i alt ni barn, hvorav de som overlevde barneårene var Nero Caesar, Drusus Caesar, Gaius (den senere keiser Caligula), Agrippina den yngre (Claudius' hustru og Neros mor), Drusilla og Iulia Livilla.

Agrippina var modig, selvstendig og energisk og fulgte Germanicus på hans krigstog til Germania og Orienten uten å sky noen anstrengelser i perioden 14 til 16 år e.Kr. Da en germansk stridsmakt under slaget ved Pontes longi truet med å sette over broen over Rhinen, grep hun selv kommandoen over styrkene der og forhildret broens ødeleggelse, slik at Aulus Caecina Severus' styrker rakk å trekke seg tilbake rettidig til flodens venstre bredd.[9] Caecina mente etter Germanicus' død ikke desto mindre at stattholdere ikke måtte ta med seg sine hustruer ut i provinsene.[10] Agrippina spilte også en avgjørende rolle ved nedkjempelsen av et mytteri blant Rhin-legionene etter Augustus' død, noe som gjorde Tiberius misunnelig på henne.[11]

Etter Augustus' død 14 e.Chr. ble Germanicus kalt tilbake til Roma og æret med en triumf. I år 17 ble han sendt til Rikets østre deler. Også nå ble han ledsaget av Agrippina, og på øya Lesbos fødte hun hans eldste barn, Iulia Livilla. I 19 e.Kr. døde Germanicus under mysteriøse omstendigheter i Antiochia ad Orontem.

Etter Augustus' død[rediger | rediger kilde]

Da hun etter hans død vendte tilbake til Roma, gjorde hun seg mistenkt av Tiberius for å etterstrebe herreveldet for sine sønner. Hun ble derfor forvist til øya Pandataria ved Napoli, der hun i år 33 døde av sult. Det er imidlertid ikke kjent om hun døde av selvutsulting eller av tvang.

Hennes eneste overlevende sønn, Caligula, ble i år 37 keiser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.ne.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Agrippina[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Agrippina[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Julia the Elder[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Caligula[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Elaine Fantham: Julia Augusti. The emperor’s daughter, London 2006, s. 62.
  7. ^ Sueton: Augustus 64.
  8. ^ Sueton: Augustus 86.
  9. ^ Tacitus: Annaler 1, 69.
  10. ^ Tacitus: Annaler 3, 33–34; se også: Anthony A. Barrett: Aulus Caecina Severus and the military woman, i: Historia 54 (2005), s. 301–314
  11. ^ Tacitus, Annaler 1, 40–45; 1, 69.