Mæcenas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byste av Gaius Mæcenas, i dag ved Coole Park, Co. Galway, Irland

Gaius Cilnius Mæcenas (70 f.Kr.-8 f.Kr.) var en romersk statsmann fra Arretium, sønn av en rikmann, som var blant rådgiver og venn av Gaius Octavius, siden den første keiser av Roma som Augustus, og representerte ham ofte politisk, et samarbeid som kjølnet noe mot slutten av hans liv. Han var en av hovedmennene i Augustus' kulturpolitikk idet at han med sin store støttet håpefulle kunstnere som skrev pent om Augustus. Hans navn ble således et fast uttrykk i ordet mesén som finnes i dag i mange språk i betydningen en rik, sjenerøs og opplyst beskytter av kunstartene.

Første gang Mæcenas omtales er i 40 f.Kr. da han hjalp til ved fredsforhandlingene mellom Augustus og Marcus Antonius. Siden er han knapt så synlig i det politiske liv. Fra omkring 30-tallet f.Kr. begynte han å støtte kunstnere som Vergil, Varius Rufus, Propertius og Horatius. Flere store verker, deriblant Vergils Georgica og Horatius' Oder er tilegnet Mæcenas, og han tilskrives også Propertius' forandring fra en grov dikter til en mer urban. Rebellen i Augustus' tid, dikteren Ovidius, var derimot ikke støttet av Mæcenas, og Ovidius skrev heller ikke særlig pent om Augustus. Mæcenas' praktvilla i Roma er utgravd.

Omdømme[rediger | rediger kilde]

Meningene er meget delt allerede i oldtiden til Mæcenas' personlige karakter, men vitnemål til hans administrative og diplomatiske evner var enstemmige. Han er tilskrevet innflytelsen av å ha sørget for en mer human politikk hos Augustus etter hans første allianse med Antonius og Lepidus. Det beste sammendraget av hans vesen som et menneske og en statsmann er gitt av Marcus Velleius Paterculus,[1] som beskrev ham som «av søvnløs vaktsomhet i kritisk nødssituasjoner, langtseende og visste hvordan å handle, men i hans avslapning fra forretninger mer luksuriøs og feminint enn en kvinne.» Uttrykk i Horatius' Oder[2] synes å antyde at Mæcenas var utilstrekkelig i den hardførhet som romerne likte å se for seg som karakteristisk for deres by.

Verker[rediger | rediger kilde]

Mæcenas' villa i Tivili, Italia

Mæcenas skrev også litteratur selv, både i prosa og poesi. De rundt tyve fragmenter som har overlevd viser at han var mindre suksessfull som forfatter en som dommer og beskytter av kunstartene.

Hans prosa vandret om ulike emner, Prometheus, dialoger som Symposium (en bankett hvor Virgil, Horatius og Messalla var samlet), De cultu suo (om hans væremåte i livet) og et dikt In Octaviam («Mot Octavia») hvor innholdet er uklart, og det ble latterliggjort av Augustus, Seneca den yngre og Quintilianus for dens merkelig stil, bruken av sjeldne ord og merkverdige omstillinger.

I henhold til Dio Cassius var Mæcenas også oppfinneren av et form stenografisystem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ii. 88
  2. ^ ii. 17. a