Principatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vanlige uttrykk under Romerriket
Rmn-military-header.png Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–510 f.Kr.)
Romerske republikk
(510 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Principiatet kommer av det latinske ordet princeps, som betyr sjef, eller først. Principiatet er brukt som beskrivelse av et politisk regime som er styrt av en slik form for regjering. Uttrykket ble først brukt av Cæsar Augustus, den første romerske keiser (selv om Augustus aldri kalte seg for det). Han ville unngå å gjeninnføre det klassiske monarkiet, som var så hatet, og heller innføre et nytt monarki som holdt seg innenfor de konstitusjonelle rammene til den romerske republikken.

Principiatet er ofte karakterisert som den første av de to periodene i Romerriket, etterfulgt av dominatet.