Lyddemper
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lyddemper er en innretning for å dempe lyd.
Lyddempere kan være alt fra eggekartonger montert på veggen i en privat kjellerskytebane, til perforerte plater brukt i lydstudioer, og innretninger påmontert skytevåpen.
Innhold |
[rediger] Lyddempere på kjøretøy
Innen biler og andre kjøretøy basert på forbrenningsmotorer er lyddempere kjent som en del av eksosanlegget. Dette er et kammer som blir benyttet for å dempe støyen som eksosanlegget gir fra seg. Lyddempere på bil er justert i forhold til motorvolum og antall hestekrefter.
Lyddempere i bil kalles ofte for eksospotte eller lydpotte. Den fungerer ved at lydbølgene blir sendt inn i den ene veggen i potta, noe som genererer et ekko. Dette ekkoet kolliderer med nye lydbølger som kommer fra motoren, og resultatet blir ideelt sett at de utlikner (kansellerer) hverandre. På grunn av motorens uregelmessige støy er det dog nesten umulig å få en helt perfekt dempning, siden de nygenererte og de reflekterte lydbølgene må være «omvendt identiske» for å kunne utlikne hverandre (på fagspråket kalles dette at lydbølgene må være i motfase).
[rediger] Lyddempere på skytevåpen
[rediger] Virkningsmåte
En lyddemper til skytevåpen er utstyr som enten er integrert i våpenet, eller som kan påmonteres løpet på våpenet, for å redusere lyden ved avfyring av skudd. Som regel har lyddemperen formen av en sylinder, og inni er det forskjellige innretninger som gjør at lyden blir dempet ved at drivgassene som oppstår ved avfyring siver ut istedet for at alt kommer ut samtidig.
Grovt sett kan man sammenligne prosessen med det å stikke hull på en ballong med en nål kontra det å slippe lufta sakte og kontrollert ut.
Et mer intrikat system som blir brukt på større kaliber, er at lyden blir dempet ved refleksjon fra den ene siden av kammeret til den andre. Slik vil ekkoet av lyden utligne den andre lyden. Prinsippet og mange av teknikkene er de samme som i eksosanlegg for kjøretøy. Ammunisjon med underlydshastighet brukes ofte sammen med lyddemperen; dette for å hindre smell ved brytning av lydmuren, og dermed få en mer virkningsfull lyddemping.
Alle lyddempere vil redusere rekylen i større eller mindre grad, da de fungerer som en vekt ytterst på løpet. Dette gjør at enkelte våpen ikke vil fungere riktig, og en må da ha en rekylforsterket lyddemper. Hvis ikke får man kun enkeltskudd.
[rediger] Bruksområder
Lyddempere blir blant annet brukt av sportsskyttere som vil dempe lyden på våpenet for å spare sin egen og andres hørsel og minske støyforurensing, og i militære sammenhenger for å ikke røpe plassering. I kriminelle miljøer er også lyddempere naturlig nok brukt for å unngå å vekke oppmerksomhet. Konkrete eksempler på slike miljøers besittelse av lyddempere har blitt avdekket i store politibeslag av skytevåpen fra kriminelle gjenger i Norge.[1]
[rediger] Juridisk status
I Norge er det kun våpenkort som kreves for å kjøpe lyddemper til våpen, altså det samme som for å kjøpe ammunisjon. I motsetning til mange andre land, ser mange i Norge på lyddemper som et viktig verktøy for å dempe støyforurensing fra strengt regulerte skytebaner. I USA innebærer prosessen for å få kjøpe lyddemper en grundig bakgrunnsjekk og relativt høye avgifter. I Storbritannia er det lovlig å kjøpe lyddempere, men ved å montere en på et våpen begår man et lovbrudd.
[rediger] Lyddempere på film
Filmer og skjønnlitteratur har bidratt til at de fleste tror at en lyddemper gjør et våpen nesten totalt lydløst. I virkeligheten blir lydeffekten fra et lyddempet våpen mer å sammenlikne med en spikerpistol eller en hammer, med mindre det er snakk om våpen i kaliber .22 Long Rifle eller mindre, som kan dempes noe mer. I tillegg er vanligvis størrelsen på selve lyddemperen mye mindre i vanlige Hollywood-filmer enn den måtte ha vært i virkeligheten for å oppnå slik dempning.
[rediger] Referanser
- ^ Storbeslag i gjengmiljø – Kjetil Kolsrud, Aftenposten, 04.09.2006
[rediger] Eksterne lenker
Norske produsenter av lyddempere for våpen:
- Hausken Våpenteknikk AS, Tysvær i Rogaland (avisartikkel om bedriften: Lite firma med stor idé – Haugesunds Avis, 22.01.2004)
- A-TEC, Son i Akershus
