Lennart Meri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lennart Meri
Lennart Meri
Født 29. mars 1929
Død 14. mars 2006 (76 år)
Estlands president
1992–2001
Forgjenger Konstantin Päts
(Siste president før Sovjetunionens anneksjon)
Heinrich Mark
(Siste statsoverhode i eksil)
Etterfølger Arnold Rüütel

Lennart Georg Meri (født 29. mars 1929, død 14. mars 2006) var en estisk filmskaper og politiker. Meri var den første presidenten i Estland etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991.

Meri var sønn av Georg Meri, estisk diplomat og senere oversetter av Shakespeare og Alice-Brigitta Engmann, estisk-svensk. I tiden før andre verdenskrig bodde Lennart Meri med sine foreldre i flere land, og gikk blant annet på Lycée Janson de Sailly i Paris, en tid han mintes med stor glede.

Familien var i Tallinn da Sovjetunionen invaderte landet i 1940, og sammen med sine foreldre ble Lennart deportert til Sibir i 1941. Familien overlevde og fikk etterhvert vende tilbake til Estland, Lennart Meri studerte historie ved Universitetet i Tartu, hvor han ble uteksaminert i 1953.

Etter endt studietid arbeidet Meri som instruktør ved et teater i Tallinn, og ved det statlige kringkastningsselskapet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Etter en reise til fjellkjeden Tian Shan i 1958 gav han ut en reiseskildring som ble godt mottatt. Meri deltok i flere ekspedisjoner, blant annet til Kamtsjatkahalvøya på begynnelsen av 1960-tallet, skrev reiseskildringer og laget filmer.

Mot slutten av 1970-tallet fikk Meri etter en rekke søknader tillatelse av myndighetene til å reise til Vest-Europa, her knyttet han litterære og politiske kontakter som viste seg nyttig i kampen for Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen. Lennart Meri var blant stifterne av Rahvarinne (den estiske folkefronten) som bidro sterkt til gjenopprettelsen av en uavhengig estisk stat. Etter Estlands første frie valg etter andre verdenskrig i 1990 ble Meri estisk utenriksminister og gjenoppbygde Estlands utenrikstjeneste og forbindelser. Ved landets selvstendighet var Meri en kort periode estisk ambassadør i Finland før han den 6. oktober 1992 ble landets andre president etter frigjøringen og var Estlands president frem til 2001.

Meri ble i 1998 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[1] I 1998 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges statskalender 2008.
  2. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.


Forgjenger:
 Heinrich Mark
Statsminister i eksilregjeringen 
President i Estland
(1992–2001)
Etterfølger:
 Arnold Rüütel