Guntis Ulmanis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For andre med samme etternavnet, se Ulmanis
Guntis Ulmanis
Guntis Ulmanis
Portrett fra Latvias nasjonalforsamling.
Født 13. september 1939 (75 år)
Sovjetunionen Riga, Latvia, Sovjetunionen
Ektefelle Aina Ulmane
Yrke Økonom
Parti Den latviske bondeunionen
Statsborger i Latvia, Sovjetunionen
Utmerkelse Den hvite ørns orden, Finlands hvite roses orden, Q20638310
Alma mater Universitetet i Latvia
Latvias femte president
7. juli 1993 - 7. juli 1999
Forgjenger Kārlis Ulmanis
(president 1936-1940)
Etterfølger Vaira Vīķe-Freiberga

Guntis Ulmanis (født 13. september 1939 i Riga) er en latvisk politiker. Han var Latvias femte president, et embete han hadde mellom 1993 og 1999. Han etterfulgte sin grandonkel Kārlis Ulmanis, som hadde vært president før Sovjetunionens okkupasjon av Baltikum i 1940.

Ulmanis' grandonkel Kārlis Ulmanis var den ledende politikeren i Latvia i mellomkrigstiden. Han tok over makten i landet etter et statskupp i 1934, og ledet landet inntil den sovjetiske okkupasjonen. I 1941 ble Kārlis Ulmanis og hans nære familie (han hadde ingen selv) deportert til Sibir. De fikk tillatelse til å returnere til Latvia (nå Latviske SSR) i 1946, men tre år senere skulle de ha blitt deportert for annen gang, men klarte å unngå dette da Guntis mor hadde giftet seg igjen og hadde tatt den nye mannens etternavn. Da Ulmanis' familie returnerte til Jûrmala gikk han over til å bruke sitt opprinnelige etternavn.

Utdannelse og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Han studerte økonomi ved Universitetet i Latvia og deretter tjenestegjorde i den Røde Arme i to år. Etter hæren arbeidet Ulmanis som foreleser på Rīgas polytekniske institutt, Latvias Universitet og ved Rigas offentlige foretagender. I 1989, etter 24 års medlemskap, forlot Ulmanis Sovjetunionens kommunistiske parti. På den tiden hadde den politiske liberaliseringen i Sovjetunionen gjenoppvekket latviernes nasjonalisme. I kjølvannet av ekstreme kommunisters mislykte kuppforsøk i august 1991 erklærte Latvia seg umiddelbart selvstendig fra Sovjetunionen. Dette ble formelt anerkjent i september. I 1992 hadde Ulmanis blitt medlem av den Laviske Banks bestyrelse og hadde meldt seg inn i partiet Latvijas Zemnieku savienība (Den latviske bondeunionen).

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Ulmanis' politiske karriere begynte i juni 1993 da hans parti vant 33 prosent av stemmene i parlamentsvalget. Parlamentet valgte deretter Ulmanis til den høytidelige stillingen som Latvias president.

Guntis Ulmanis under et besøk i Pentagon, Washington D.C., USA i 1998.

Ulmanis arbeidet aktivt for Latvias medlemskap i NATO og EU, og under ham ble landet en viktig støttespiller for disse organisasjonene. Han innførte lovgivning som tillot statsborgerskap for ikke-latviere i landet. Men hans første periode ble påvirket av feil i det Latvias bankvirksomhet. I juni 1996 ble Ulmanis gjenvalgt til sin annen og siste tre-årsperiode som president av Latvia.

Han ble i 1998 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[1] I 1997 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges statskalender 2008.
  2. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Presidential Flag of Latvia.svg Forgjenger:
Anatolijs Gorbunovs
(fungerende president siden 1990)
Latvias femte president
1993–1999
Etterfølger:
Vaira Vīķe-Freiberga